PROPAGANDA: Programleder Vladimir Solovjov er en av Putins fremste TV-propagandister.Foto: Dmitry Azarov, Kommersant, NTB
Russland forbereder seg på tap
I Russlands statlige propagandakanaler har stemningen snudd fra seierssikker optimisme til dyster pessimisme. Nå snakker Putins talerør åpent om et mulig nederlag mot Nato.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter Russlands angrep på Ukraina i februar i fjor, har de russiske propagandamediene jobbet på høygir. Programledere og ekspertkommentatorer har slåss om å overgå hverandre i å hylle Putins «militære spesialoperasjon» og å kreve angrep mot mål i Vest-Europa, gjerne med atomvåpen.
Annonse
En av Kremls fremste talerør er Vladimir Solovjov. På den statseide TV-kanalen Russland 1, har han siden invasjonen i fjor agitert for en brutal krigføring i Ukraina, å bombe Nato-land med atomvåpen og å gjenreise Det russiske imperiet.
Norge er ikke skånet fra propagandisten Solovjovs vrede.
– Hvor er Stoltenberg fra? Norge? Skyt dit! sa han under en sending i november, ifølge Dagbladet.
Overvåker propagandaen
Den amerikanske journalisten Julia Davis har noen av hans mest ekstreme uttalelser tilgjengelig for et publikum utenfor Russland. Hun driver Russian Media Monitor, der hun legger ut opptak fra forskjellige russiske propagandakanaler, med engelske undertekster, på Youtube og sosiale medier.
Davis har med andre ord sett flere timer russiske propaganda enn de fleste andre utenfor Russlands grenser. De siste ukene har hun merket seg en endring i den russiske retorikken. Etter et år der propagandistene kontinuerlig har spådd en overlegen russisk seier i Ukraina, snakker de plutselig om et mulig nederlag.
– Kan våre militære styrker, i den tilstanden de er i nå, med nåværende bemanning og vårt militærindustrielle kompleks, nå målene sine – som ikke er en krig mot Ukraina, som ikke eksisterer, men mot Nato? spurte Solovjov retorisk under en sending 6. mars.
– Det er ikke spørsmål om heltene våre, vi har bare respekt og beundring for dem, men det er alvorlige spørsmål for oss andre, fortsatte han.
Andrej Goruljov, representant i Dumaen, den russiske nasjonalforsamlingen, og tidligere offiser, sa seg enig med programlederen.
– Alle forstår godt at vi kjemper mot Nato, vi har diskutert dette mange ganger. Jeg blir spurt «Kan vi vinne over nato?» Hvis man bruker matematikk og sammenligner styrker og ressurser, kan vi i beste fall så vidt forsvare oss selv, sa Goruljov.
Politikeren har i likhet med Solovjov tidligere tatt til orde for å bruke atomvåpen mot Nato-land.
KLAGER: Andrej Sidorov, prodekan ved universitetet i Moskva, er misfornøyd med Bidens besøk i Kyiv.Skjermdump: Russian Media Monitor
Utviklingen mot en mer pessimistisk holdning har kommet gradvis. Da USAs president Joe Biden besøkte Kyiv i februar, var stemningen i studio dyster. Besøket ble beskrevet på som en PR-seier for Biden.
Noe av det første Vladimir Putin gjorde etter at han ble Russlands president i 2000, var å ta kontroll over de største TV-kanalene. De statlige mediene i Russland har i mange år fått direktiver direkte fra Kreml om hva de skal dekke og hvordan de skal dekke det.
Denne måten å styre mediene på har av og til komiske utslag. Etter valget til Dumaen i 2011, viste TV-kanalen Russland-24 en oversikt over valgresultatet. I flere regioner fikk partiene som stilte til valg til sammen mer enn 100 prosent av stemmene. I Rostov var den totale stemmegivningen på 146 prosent.
En TV-fotograf avslørte senere årsaken til tabben i et intervju med Radio Free Europe. Russland-24 hadde fått instruks fra Kreml om hvor mye Putins støtteparti Forent Russland skulle få når kanalen la frem valgresultatet. Da produsentene spurte hva de andre partiene skulle få, var svaret «bare vis resultatet de fikk».
Kanalen visste ikke annen råd enn å gjøre som fortalt. Den la sammen de oppblåste valgresultatene til Forent Russland med de reelle tallene til de andre partiene. Totalen var selvfølgelig nødt til å bli høyere enn 100 prosent.
Forbereder folket
Etter at sabotører sprengte broen fra Russland til Krym i høst, forlangte Solovjov at Russland måtte svare med å bombe broer, demninger, tog, kraftverk og annen infrastruktur. I løpet av dagene som fulgte, sendte Russland et regn av missiler mot nettopp kritisk infrastruktur i Ukraina.
Trolig hadde programlederen fått talepunkter fra oven, for at det russiske publikumet skulle forberedes på den kommende offensiven.
Når propagandistene nå har begynt å snakke om nederlag, må vi også anta at det er etter instruks fra myndighetene. Det kan bety at Kreml vil forberede den russiske befolkningen på et utfall av krigen som ikke er en total russisk seier. De enorme tapene Russland lider under slaget om Bakhmut og rapporter om mangel på ammunisjon tyder på at alt ikke går Putins vei for tiden.
Hvorvidt Solovjov og hans gjester har fått instruks om å forberede russere på et tap, eller om pessimismen har andre årsaker, som å forberede befolkningen en ny runde mobilisering, kan vi bare spekulere i. Kanskje har Russlands manglende fremgang i krigen gjort det umulig å fortsette å spå en total seier over både Nato og Ukraina, uten at seerne gjennomskuer løgnen.
Putin trekker seg neppe ut av Ukraina med det første. Men at han justerer propagandabudskapet, kan bety at han også har justert sine egne forventninger.
