Ingen fred i vår tid

– Dette er ikke en krig i Ukraina, men en krig i Europa, sa Volodymyr Zelenskyj fra talerstolen på sikkerhetskonferansen i München for et år siden.

Fem dager senere startet Russland en fullskala invasjon av nabolandet. Men som Zelenskyj sa i München, krigen var allerede i gang før det. Den startet i februar 2014.

Da verdens ledere og sikkerhetspolitiske eksperter var samlet i Tyskland i fjor, var det store spørsmålet hvordan man kunne forhindre en kommende storkrig i Ukraina. I år er spørsmålet hvordan den kan avsluttes.

Russland lyktes ikke med sin opprinnelige plan om å ta Kyiv i løpet av få dager. Akkurat nå er det lite som tyder på at Russland får overtaket på slagmarken med det første. I stedet kan vi vente en langvarig krig, der ingen av partene får et avgjørende overtak.

Hva kan vi vente oss når krigen en gang er over? Uansett utfallet, går Europa en usikker fremtid i møte.

Kan kollapse

Et tap for Russland vil med stor sannsynlighet gjøre landet mer uforutsigbart, uavhengig av om Vladimir Putin blir sittende i Kreml, eller om den feilslåtte krigen vil tvinge ham fra makten. Om Putin skulle avsettes, betyr ikke det nødvendigvis et bedre, mer vennligsinnet, mindre korrupt eller mindre imperialistisk regime i Moskva.

Krigen i Ukraina har avslørt store problemer og mangler i det russiske militæret. Tidligere sovjetrepublikker som vil slippe unna Kremls klamme hånd, vil ha motivasjon til vende seg mot andre partnere. Landene i Sentral-Asia vil se mot Kina.

En ukrainsk seier kan også føre til store endringer internt i Russland. Den russiske forskeren Pavel Baev har advart om at landet kan kollapse.

– Øyeblikket regimet begynner å bryte sammen, kan slagmarken flytte seg direkte inn i Moskva, uttalte han til Forsvarets forum i september.

Mer autoritært

Hva resultatet av dette blir er vanskelig å spå, men hvis vi skal ta utgangspunkt i Russlands historie, er det ingen grunn til å tro at landet vil bli fredelig og demokratisk. Det motsatte kommer er mer sannsynlig. Russland vil bli mer autoritært, mer lukket og mer brutalt.

I stedet vil vi få en isolert stat, væpnet med atombomber og som oppfatter seg selv som omgitt av fiender. Ydmyket av nederlaget, vil Russland uten tvil bruke store ressurser på opprustning. Skrekkscenariet er at landet vil bli et Nord-Korea ganger tusen.

En opprustning i Vesten er også uunngåelig. På Natos forsvarsministermøte i Brussel denne uken, var det enighet om at medlemslandene må bruke mer på forsvar de kommende årene.

Fremtiden ser ikke mindre dyster ut om Russland skulle vinne. Tvert imot. Da vil krigen vise at Russland kan erobre territorier og terrorisere naboland med militær makt. I Russlands propagandamedier blir det snakket om Russlands rett til å ta tilbake områder som de baltiske statene.

Kasakhstan, med en stor russisk befolkning, vil være et av flere potensielle mål for russisk ekspansjon.

Les også: Zelenskyj må skjerpe seg

Dyster stemning

Etter at Russland først gikk til krig mot Ukraina i 2014, snakket mange om at vi var på vei inn i en ny kald krig. Nå er det nesten uunngåelig.

Men mye er forskjellig fra den forrige kalde krigen mellom Vesten og Sovjetunionen. Etter 2. verdenskrig var Moskvas innflytelse langt større. Som en av de allierte i seieren over nazistene, fikk Sovjetunionen mulighet til å kontrollere landene i Øst-Europa. De fleste av disse landene er nå trygt plassert under Natos beskyttelse. Russlands innflytelse minsker også i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia.

En kompliserende faktor er Kinas voksende militærmakt, som vil gi landet større selvtillit i internasjonale konflikter.

At krigen i Ukraina er en europeisk krig er blitt åpenbart siden Zelenskyj sto på talerstolen under sikkerhetskonferansen i fjor. Fremtidsutsiktene for Europa var mørke den gangen, men det ingen grunn til å forvente en mindre dyster stemning i München denne helgen.

Analyse

En tvilsom fortelling om Nord Stream