Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Denne uken publiserte den amerikanske journalisten Seymour Hersh en artikkel der han hevder at Norge og USA samarbeidet om å sabotere Nord Stream-gassrørledningene i Østersjøen.
Annonse
Hvis innholdet i saken er sant, er det en journalistisk skup av dimensjoner. CIA, den amerikanske marinen, det norske forsvaret og Etterretningstjenesten jobbet alle sammen i en plan godkjent av president Joe Biden.
I artikkelen hevder Hersh at amerikanske marinedykkere plasserte sprengstoffet C4 på rørledningene under marineøvelsen Baltops 22 i juni.
Tre måneder senere skal et norsk P-8 Poseidon overvåkningsfly ha fløyet over området og sluppet en sonarbøye, en liten sylinderformet dings som vanligvis brukes for å lete etter ubåter. Sonarbøyen skal deretter ha sendt ut en lavfrekvent lyd, som trigget utløsermekanismen på de allerede monterte eksplosivene.
Hersh er en journalistisk ringrev. Han ble først kjent da han avslørte My Lai-massakren, der amerikanske soldater hadde drept flere hundre sivile vietnamesere. Han har stått bak andre store avsløringer, men mens han tidligere avsløringer var godt dokumenterte, har han de senere årene i stor grad baser seg på få, anonyme informanter. Flere medier har fått kalde føtter, og latt være å publisere artiklene hans.
Hersh baserer seg på én enkelt anonym kilde. Det er akseptert journalistisk praksis å benytte seg av anonyme kilder, men det det stiller ekstra strenge krav til etterrettelighet når leseren selv ikke kan ettergå opplysningene som blir presentert.
De fleste som lekker informasjon til journalister, har et motiv, og også gjerne en egeninteresse av at informasjonen blir kjent. Det betyr også at informasjonen journalisten blir foret med kan være ensidig og farget av avsenderens synspunkter. I mange tilfeller blir journalister servert feilaktige opplysninger og løgnhistorier.
JOURNALIST: Seymour Hersh har gjort flere store avsløringer i løpet av sin karriere.Foto: Paul Sakuma, AP, NTB
Derfor skal man som hovedregel sjekke informasjon fra den anonyme parten mot andre kilder. En tommelfingerregel er at hvis kildene er anonyme, bør man ha minst to, og de må være uavhengig av hverandre. I liten grad vurderer Hersh informasjonen kilden gir opp mot åpent tilgjengelig informasjon, eller gjør noen synlige forsøk på å ettergå opplysningene han får servert.
I artikkelen drøfter heller ikke Hersh troverdigheten til kilden eller motivet for å lekke informasjonen. Vedkommende blir kun beskrevet som en person «med direkte kjennskap til den operasjonelle planleggingen».
Svært detaljert
Hendelsesforløpet er svært detaljert beskrevet av Hersh. Kilden har angivelig kjennskap til interne diskusjoner om hvordan operasjonen skulle gjennomføres og motforestillinger fra noen av deltagerne i planleggingen. Vedkommende har kjennskap til hvordan operasjonen ble utført og hvilke alternativer som ble vurdert. Norges bidrag til planleggingen blir «avslørt»: Det var nordmenn som fant det mest egnede stedet å plassere eksplosivene.
POSEIDON: Innsiden av et norsk Poseidon P-8A. De runde kamrene brukes til å oppbevare sonarbøyer.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Detaljnivået vil kanskje gjøre historien mer troverdig for mange lesere. Men den bidrar også til å innskrenke mulige kilder til en liten håndfull. Svært få individer vil ha tilgang til så detaljert informasjon om en såpass sensitiv operasjon. Det betyr at det antagelig heller ikke vil være vanskelig for de involverte å identifisere kilden.
Hersh sin beskrivelse av Jens Stoltenberg gir også grunn til å heve øyenbrynene.
«Han var en hardliner på alt som gjelder Putin og Russland, og har samarbeidet med amerikansk etterretning siden Vietnam-krigen. Han har nytt full tillit siden», skriver Hersh.
Stoltenberg var 16 år gammel da Vietnam-krigen ble avsluttet i 1975.
Absurd
USA har vært skeptiske til Nord Stream-rørledningene, og sett på det som en sikkerhetspolitisk risiko for Europa å gjøre seg avhengige av russisk gass. Da Russland samlet store styrker ved grensen mot Ukraina før invasjonen, advarte president Biden om at han vil stoppe Nord Stream II, som ennå ikke var operasjonell.
– Hvis russerne invaderer, det vil si hvis russiske stridsvogner og soldater krysser grensen til Ukraina, vil det ikke lenger være en Nord Stream II. Vi vil få en slutt på det, sa president Biden i februar 2022.
Ifølge Hersh, oppfattet flere som deltok i forberedelsen av operasjonen dette som en innrømmelse av at USA planla sprenge rørledningen.
– Planen var at dette skulle kunne utføres etter invasjonen, og ikke offentliggjøres. Biden skjønte det simpelthen ikke, elle bare ignorerte det, skal den anonyme kilden ha sagt til Hersh.
At USAs president skulle fortelle om en topphemmelig sabotasjeoperasjon som han selv hadde godkjent foran TV-kameraer fremstår som temmelig absurd. En vanligere tolkning av utsagnet, er at USA ville sørge for at Nord Stream II ikke ble tatt i bruk som planlagt, noe som også skjedde som en del av sanksjonene mot Russland etter invasjonen av Ukraina.
Selvpublisert
Dersom Hersh mot alle odds skulle ha en kilde med informasjonen han hevder, sannsynliggjør han ikke dette i artikkelen. Den er selvpublisert på plattformen Substack.
Det er mulig plattformen gir han en frihet som journalist han ikke ville hatt i et redaksjonelt medium. Men friheten har han brukt til å publisere svært alvorlige og sensasjonelle beskyldninger, basert på én anonym person, tilsynelatende uten at de mest oppsiktsvekkende opplysningene er kontrollert og sjekket mot andre kilder.
I påvente av at noen gjør det arbeidet, er det ingen grunn til å ta historien hans seriøst.
