Fem dager i det svensk-tyrkiske Nato-spillet

Sist lørdag på Facebook: Sveriges Nato-ambassadør Axel Wernhoff takker for oppmerksomheten rundt fødselsdagen et par dager tidligere. Han la til (i norsk oversettelse):

«Og selvfølgelig kommenterer noen vår medlemssøknad i Nato. Jeg lover deg at jeg gjør alt jeg kan. Det kan ta litt tid og litt mer tedrikking i basaren...»

I 2018 kom Wernhoff til Brussel fra ambassadørjobben i Oslo. Det var han som 18. mai overleverte Sveriges Nato-søknad til generalsekretær Jens Stoltenberg.

Like låst utad

Sist lørdag på telefon: Tyrkias president gjentar sine krav for å godta Sverige som Nato-medlem. Statsminister Magdalena Andersson får høre at svenskene må bryte støtten til de kurdiske gruppene PKK, PYD og YPG. President Tayyip Erdogan kaller dem terrorister.

Andersson skriver på Twitter at samtalen gikk bra, og at de to landene skal gjøre fremskritt innen Natos toppmøte i Madrid. Kanskje det er derfor den svenske statsministeren utsetter å avgi rapport til Riksdagen tirsdag om EU-toppmøtet før helgen. I stedet skal Andersson, Erdogan og Finlands president Sauli Niinistö møtes for å diskutere Sveriges og Finlands Nato-søknader. Det rapporterer tyrkiske medier mandag.

Andersson ser fram til å møte Erdogan, men han fremstår ikke like optimistisk. Det kan selvsagt være taktikk fra begge, slik partene alltid står langt fra hverandre før en norsk riksmekler løser en gordisk knute.

Erdogan savner fortsatt konkrete initiativ som viser at Sverige har endret holdning både til å utlevere kurdere og å oppheve våpenrestriksjonene mot Tyrkia.

Også Jens Stoltenberg snakket med Erdogan på telefon lørdag. Natos generalsekretær skriver på Twitter at det var en «bra samtale». Men samme hvor mye han skryter av Tyrkia, gnager et usikkerhetsmoment.

De vestligste i den vestlige forsvarsalliansen ble overrasket over både Putins invasjon og Erdogans krav for permanent svensk og finsk landingstillatelse på medlemsmøtene. Tyrkia snur kanskje fra nei til ja om Sverige som Nato-medlem raskere enn involverte pessimister frykter, men den svensk-finske uro har allerede fått et lengre liv enn varslet.

To verdener

Det kan tenkes at en analyse av psykologien i Istanbul ikke forstås best av en gjennomstudert økonom fra Uppsala med økonomiprofessormann. Dyktige diplomater er selvsagt kvalifisert til å fange opp faresignaler i f.eks. Brussel.

Samtidig kan man lure på om svenskenes Tyrkia-sjokk henger sammen med at Erdogan og tyrkiske diplomater — bevisst eller ubevisst — kan ha snakket med to tunger. Det kan være ubevisst fordi Erdogans agenda har et noe annerledes utsiktspunkt fra presidentpalasset enn hyppige samtaler mellom diplomater i Brussel. Det kan også være bevisst for å koordinere et spill som skal tvinge fram tyrkiske seire som er en forutsetning.

Les også:

Er Sverige litt gravid med et Nato-medlemskap?

Både Stoltenberg og Andersson forteller i sine korte meddelelser at samtalene fortsetter i Brussel og Madrid denne uken. Men det skulle da vel bare mangle når Nato-landenes representanter i Brussel møtes hele tiden og medlemslandenes øverste ledere skal til Nato-toppmøtet.

Terrorister eller befriere?

Med det som bakteppe blir symbolikken og innholdet i en interpellasjonsdebatt i Riksdagen onsdag interessant. Kan det gjøre tyrkerne grinete i Madrid?

På siste dag før sommerferien og høstens valg til Riksdagen tas utvisning av kurdere opp av den partiløse sosialisten Amineh Kakabaveh, som selv har en mangeårig fortid i kampen for et fritt Kurdistan. Det siste året har hun derimot flere ganger hatt den avgjørende stemmen for den sosialdemokratiske regjeringen.

Hun er en rød klut for de fleste i Riksdagen, og hun går ikke på gummisåler overfor Erdogans maktdemonstrasjon. Det synes også i den omfattende begrunnelsen for interpellasjonen, hvor hun i praksis går i strupen på Erdogan krav.

For henne er det udiskutabelt at Socialdemokraterna og dermed den svenske regjeringen samarbeider godt med det hun kaller kurdiske «befrielseorganisationerna YPJ, YPG och deras politiska parti PYD, vars medlemmar och sympatisörer i dag är terrorstämplade av Säpo.»

—PYD legitim i Rojava

Kakabavehs fortelling er ikke nødvendigvis identisk med den som statsministeren hun stemte fram har. Spenningen ligger i onsdagens svar fra regjeringen som ledes av hun som ser fram til å møte Erdogan i Madrid.

Ifølge Kakabaveh mener Magdalena Andersson at det er viktig for Midtøsten med selvstyre i Rojava i det nordøstre Syria, fordi det der arbeides med demokrati, likestilling og respekt for menneskerettigheter. Når hun skriver «man» mener hun Sveriges regjering:

Les også:

En rekyl truer etter velregissert stress inn i Nato

—Man mener også at det politiske partiet PYD har en bærende rolle i dette selvstyret og er en legitim samtalepartner, uttaler Kakabaveh.

Justis-og innenriksminister Morgan Johansson skal svare. Han var den statsråden som forhandlet frem fjorårets avtale mellom Socialdemokraterna og Kakabaveh som måtte til for å sikre partiet fortsatt regjeringsmakt. Kampen mot hedersvold er blant flere punkter i avtalen som ikke skaper problemer for Sveriges søknad om Nato-medlemskap.

Kruttet ligger i kurderspørsmålet og forsterkes av Kakabavehs person. Tyrkias ambassadør i Sverige uttalte at hennes navn står på listen over personer landet ønsker utlevert. Han trakk imidlertid påstanden tilbake. Å kreve et medlem av et demokratisk lands nasjonalforsamling utlevert er midt sagt oppsiktsvekkende og enda et eksempel på Nato-landenes mangfoldige mentalitet.

Kampen mot IS

Omtrent samtidig som Erdogan ankommer møtelokalet i Madrid, står Amineh Kakabaveh på Riksdagens talerstol. Der ønsker hun å vise at organisasjoner Erdogan vil bannlyse kjempet på riktig side av kampen mot IS. Hun poengterer at f.eks. PYD har kjempet mot fryktelige terrorhandlinger.

Hun står langt fra alene om å reagere negativt mot at en svensk myndighet som Säpo stempler dem som terrorister. Det illustrerer én av spagatene den svenske regjeringen står i.

Zozan Büyük har kurdiske røtter, og i over ett år vært en sentral person som personifiserer hva Säpo-kritikerne mener. Hun er født i Belgia, er gift og har to barn med sin mann i Sverige. Kvinnen er utvist fordi hun skal være en sikkerhetsrisiko, men begrunnelsen er ikke kjent.

Nå har Zozan flyttet tilbake til Belgia, som ikke ser på henne som en sikkerhetsrisiko. Hun bor der med sin datter, mens mannen og sønnen er igjen i Örebro.

Onsdag formiddag står statsråd Morgan Johansson og Amineh Kakabaveh på hver sin talerstol i Riksdagen. Da blir tobarnsmoren Zozan tema. Hennes sak går midt inn i stridens kjerne.

Effekten av interpellasjonen på Erdogans humør vil avhenge av justis-og innenriksminister Johanssons svar. Nato-ambassadør Wernhoff bør uansett være forberedt på å drikke mye te i basarer.