Analyse

NATO-MEDLEMSKAP: Utenriksminister Ann Linde (S) hinter til at både Sverige og Finland skal bli medlem i Nato.
NATO-MEDLEMSKAP: Utenriksminister Ann Linde (S) hinter til at både Sverige og Finland skal bli medlem i Nato.

En rekyl truer etter velregissert stress inn i Nato

Finland og Sverige har sittet megaklare på Jens Stoltenbergs Nato-forværelse i minst åtte år.

Publisert Sist oppdatert

Med pistolskuddets tydelighet og nyttårsrakettens synlighet røpet svenskenes utenriksminister Ann Linde søndag kveld at alt tyder på at både Finland og Sverige kommer til å søke Nato-medlemskap.

—Vi vet egentlig at Finland kommer til å søke om Nato-medlemskap, sa Linde i SVTs «Agenda».

—Kan vi si at Finland kommer til å gå med, spurte intervjueren.

—Det tror jeg man kan si ganske sikkert, svarte den politisk erfarne utenriksministeren.

Slik hadde neppe Linde formulert seg hvis ikke de to lands statsministere, Magdalena Andersson og Sanna Marin, hadde gitt klarsignal.

Følg røyksignalene

De ubesvarte spørsmålene er likevel mange, både om fortid, nåtid og fremtid. Røyksignalene intensiveres, og de svekker verken alvoret eller inntrykket av at det blåser i retning av at alle de fem nordiske landene snart kan være Nato-medlemmer.

Senest torsdag 12. mai sier Finlands president Sauli Niinistö hva han går inn for. Socialdemokraterna i Sverige kommer med sin beskjed senest samme dag.

Fredag 13. mai skal den sikkerhetspolitiske analysen fra en gruppe med alle partier i den svenske Riksdagen, være klar. Gruppen ledes av utenriksminister Linde.

Hennes sosialdemokratiske parti sitter med nøkkelen til en bred, blokkoverskridende enighet. Lørdag 14. mai deltar hun på Natos utenriksministermøte.

Ann Linde kommer vi tilbake til, men først litt historikk.

Klar endring etter Krim

Det er ikke bare et før og etter 24. februar 2022. Det er flere symbolsk viktige nøkkeldatoer. Det var også et før og etter 20. februar 2014, da Russland annekterte Krim.

Alliansefrie Sverige har vært Nato-partner siden 1994. Det la grunnlaget for at svenskene senere deltok i Natos militæroperasjoner i Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Libya.

Så kom den skjellsettende russiske invasjonen av Krim. Den hendelsen er bakgrunnen for at samarbeidet er blitt så mye tettere at Kreml for lengst har fått argumenter for å oppfatte Sverige som et Nato-land.

«30+2»-gruppen

Nato har i dag 30 medlemsland og flere partnerland. Samtidig demonstreres Sverige og Finlands særstatus i det som kalles «30+2-formatet».

I desember 2020 informerte Löfven-regjeringen Riksdagen om Sveriges internasjonale forsvarssamarbeid. Forsvarets forum fant dokumentet, som blant annet viser hovedtrekkene i hvordan Nato-koblingen har utviklet seg etter 2014.

Her finnes ikke ett negativt ord om Nato. Tvert i mot.

Et viktig redskap for å gjøre Sverige bedre forberedt på en krise eller krig, er EOP (Natos Enhanced Opportunities Partner). I 2014 ble både Sverige, Finland, Jordan, Australia og Georgia med i EOP.

Da avtalen ble forlenget i 2017, kom også Ukraina med.

Utredet bredt i årevis

Bokstavene E, O og P – i den rekkefølgen - er en viktig nøkkel for å forstå hvor Sverige står i forhold til Nato. EOP har utviklet stadig mer politisk dialog, felles militærutdannelse og dermed hyppigere felles øvelser mellom landene. Utveksling av sensitiv informasjon er det også blitt mer av.

«Särskilt viktig är den dialog om säkerheten i närområdet som Sverige och Finland för med Nato, där möten i så kallat ”30+2-format” sker regelbundet på politisk nivå, tjänstemannanivå och militär nivå», heter det i rapporten.

Ikke lite bare det.

For et og et halvt år siden vurderte ikke den svenske regjeringen medlemskap. Samtidig kan man få inntrykk av at Löfven, Andersson og forsvarsminister Peter Hultqvist ikke ser én grunn til å bremse samarbeidet med Nato:

«Den försämrade säkerhetssituationen i Sveriges närområde har lett till ett ökat fokus på samarbete i närområdet inom ramen för partnerskapet, samtidigt som Sverige fortsatt deltar i Nato-ledda internationella krishanteringsinsatser.»

Sentralt for å utvikle forsvaret

Med erfaringer fra felles øvelser med Nato-land, har rutiner blitt utviklet «kontinuerlig».

Da Riksdagen før jul i 2020 vedtok den langtidsplanen som Sveriges forsvar nå er inne i, var det bred enighet om at landet har «ett välutvecklat samarbete med Nato».

PÅ BEØSK: Sveriges statsminister Magdalena Andersson og partileder i Moderaterna Ulf Kristersson besøkte svenske styrker under militærøvelsen Cold Response.
PÅ BEØSK: Sveriges statsminister Magdalena Andersson og partileder i Moderaterna Ulf Kristersson besøkte svenske styrker under militærøvelsen Cold Response.

For å understreke dette, ble det uttalt at «samarbetet med Nato är centralt för att utveckla Försvarsmaktens förmåga, såväl till nationellt försvar som till att genomföra insatser i och utanför närområdet».

Den siste setningen virker skreddersydd også for et Sverige som Nato-land. Formuleringen vil da omfatte Artikkel 5 («en-for-alle—alle for-en»), som gjør at det svenske forsvaret må kunne bidra hvis et annet Nato-land angripes.

Mens vi venter på sossarna

Da Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gikk på videregående skole, spilte han i Samuel Beckett «Mens vi venter på Godot». Teaterstykket har dagsaktuelle formuleringer som «Kan egentlig mennesker konversere så de forstår hverandre?» og «Hva betyr ordene?»

Liberalerna var først ut av dagens åtte riksdagspartier med et ja til svensk Nato-medlemskap. Det skjedde i 1999, da de het Folkpartiet. Høyres søsterparti Moderaterna fulgte etter i 2003, men det var først etter Krim-invasjonen at også Centerpartiet og Kristdemokraterna i 2015 vedtok et ja.

Sammen med disse fire borgerlige partiene skapte Sverigedemokraterna i desember 2020 flertall for en Nato-opsjon, noe den sosialdemokratiske regjeringen har latt ligge i skuffen.

Nå venter vi på konklusjonen av et hemmelig spill om de svenske Socialdemokraternas standpunkt. Partiet har en pågående intern «dialog» om det skal gå fra nei til ja. Spørsmålet er hvor åpen dialogen er. De fleste som har uttalt seg virker som strategiske mellomstasjoner i en kombinert langsom nok og rask nok prosess styrt at statsminister Andersson.

«Veldig sårbare»

En del substans pipler ut. Her kan utenriksminister Linde være en lakmustest på hvilken retning det bærer:

13. april skrev Svenska Dagbladet at Magdalena Anderssons mål er at Sverige går med i Nato.

— Det kan jeg bestemt dementere, kommenterte Linde i SVT. Hun understreket at «hvis regjeringen fattet en beslutning, hadde jeg visst om det», og lo det hele bort.

29. april, drøyt to uker senere, møttes utenriksministrene Linde og Pekka Haavisto i Helsingfors. Sist fredag var svenskens tone en annen.

— Vi er nå inne i en periode hvor begge land er veldig sårbare. Siden vi har så intensive diskusjoner er det slik allerede. Vi vil gjøre alt for å redusere den sårbarheten, sa Linde.

Stadig færre har opplevd noe annet enn at Sverige er kort tid unna å søke om medlemskap. Utenriksministerens uttalelser i svensk TV i går kveld bekrefter det inntrykket. Finland og Sverige bør nå ha fått forsikringer om at søknader blir innvilget.

Rekyl i vente?

Motstanden mot å søke er fortsatt stor i deler av Socialdemokraterna. Hvis Sverige skulle få negative overraskelser som Nato-medlem, kan dagens hurtigtempo slå tilbake. Det kan komme kritikk mot at det ikke blir folkeavstemning, noe svenskene hadde både om kjernekraft, EU og Euro.

Sentralt for mange sosialdemokrater er også konsekvensen for maktbalansen i verden. Et spørsmål mange på venstresiden frykter er dette: kan Sverige i fremtiden bli låst i en allianse som kommer i konflikt med Russland og Kina som en faretruende sterk atomvåpen-duo?

Profilerte sosialdemokrater frykter også at Sverige mister sin posisjon i kampen mot kjernevåpen.

— Som medlemsland stiller vi oss under Natos kjernevåpenparaply, sier Lindes forgjenger som utenriksminister, Margot Wallström. Hun sitter ikke med makten lenger, men snakker på vegne av mange.

Blir det 30-0 internt i Nato for å si ja til Sverige og Finland? Kroatias president er ikke begeistret. Og hva sier Tyrkia? Legg til Russlands interesse av å ødelegge for prosessen. Det er mye svensk offentlighet ikke vet med sikkerhet om tiden fra søknad til godkjenning.

Hultqvist dilemma

Garantier kan være skummelt å gi for en politiker. Den erfarne og populære forsvarsministeren Peter Hultqvist kan stå foran en krevende spagat. Han er der vel allerede.

Under landsmøtet i november 2021 var Hultqvist uvanlig engasjert, fordi mange ikke trodde hans forsikringer om at «dypere» kontakt med Nato ikke var et steg mot medlemskap.

Forsvarsministeren understreket at andre land vet nøyaktig hvor Sverige står, og så kom det både partifeller og motstandere vil minne ham på lenge:

«Det blir ingen søknad om svensk medlemskap så lenge vi har en sosialdemokratisk regjering. Jeg kommer definitivt aldri, så lenge jeg er forsvarsminister, til å medvirke til en slik prosess. Det kan jeg garantere alle».

Det blir spennende å se om forsvarsminister Hultqvist blir sittende etter en Nato-søknad. Et råtips er at han ikke går i protest.

Powered by Labrador CMS