Nato-medlemskap frister flere «nøytrale» i Norden

—Jeg mener Sverige bør bli Nato-medlem, sier Sverigedemokraternas Markus Wiechel til Forsvarets forum.

Det er første gang han sier dette offentlig. Wiechel har i flere år vært medlem av Riksdagens utenrikskomité, og har også vært hovedtalsmann der for Sveriges tredje største parti.

Nå snakker han partiprogrammet midt i mot. Der står det: «Sverige bör inte gå med i NATO». Samtidig bidro Sverigedemokraterna til at Riksdagens flertall i desember 2020 vedtok en Nato-opsjon, noe også Finland har.

—Nato-opsjonen innebærer delvis at vi synkroniserer vår forsvars-og sikkerhetspolitikk med Finland. Dessuten må vi også tilpasse oss muligheten til å bli med i Nato, noe som blant annet betyr en kraftigere økning i forsvarsbevilgningene, sier Wiechel.

Annenhver svenske vil inn

To meningsmålinger fredag viser markert fremgang for tilhengerne av svensk Nato-medlemskap. 51 prosent sier ja i Aftonbladet/Demoskops måling, mens 49 prosent svarer det samme i en ny Novus-undersøkende for SVT. Begge er rekordhøye for ja-siden.

To dager etter Russlands invasjon av Ukraina, svarte 41 prosent at de ønsker et svensk Nato-medlemskap på en Novus-måling. Det betyr at det samme instituttet på kun én uke registrerer at ja-siden øker med hele åtte prosentpoeng.

For en måned siden viste Demoskop 42 ja og 37 nei, en forskjell på fem prosentpoeng. Nå er tallene 51-27. Plutselig er det blitt nesten dobbelt så mange ja som nei til finsk Nato-medlemskap.

Hultqvist rikker seg ikke

Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist sier at både den svenske og den finske regjeringen står fast på den militære alliansefriheten. Han har daglig kontakt med sin finske kollega, Centerns Antti Kaikkonen.

Nyheter

Svensk frykt for å tappe eget forsvar

—Det kreves svært gode argumenter hvis man skal endre en sikkerhetspolitisk doktrine. Opinionsundersøkelser kan ikke være grunnkriteriet for at man endrer et sikkhetspolitisk grunnlag. Slike undersøkelser kan i løpet av kort tid vise andre utslag, sier Hultqvist i en kommentar til SVT fra en britisk-dansk-svensk øvelse i Danmark, under den britiskledede Joint Expeditionary Force.

To svenske nøkkelpartier

Sverigedemokraterna (SD) og regjeringspartiet Socialdemokraterna er nøkkelpartier i Nato-striden. Begge er klart uttalte motstandere av å ta skrittet helt ut og søke medlemskap. I Socialdemokraterna er det ingen sentrale politikere som snakker høyt om medlemskap, men det gjør innflytelsesrike ideologer i for eksempel tankersmier.

Sverigedemokraterna er ikke lenger like bastant mot medlemskap. Høyres søsterparti Moderaterna har tidligere sagt at SDs utenrikspolitikk er et hinder for samarbeid. Det hjalp på klimaet at SD sørget for flertall for en Nato-opsjon.

For tre måneder siden forhandlet Moderaterna og Kristdemokraterna frem budsjettendringene for 2022 med SD. Denne historiske avtalen overbeviser SD om at spørsmålet om Nato-medlemskap ikke vil hindre et enda tettere samarbeid mellom de tre partiene etter høstens valg. Markus Wiechel understreker at en opsjon er viktig symbolsk:

—Vi vil vise Russland at det er vi som bestemmer vår sikkerhetspolitiske linje. Det er et viktig steg å uttale tydelig at vi kan bli med hvis vi vil.

Stiller representantene fritt

—Er støtte til en opsjon et steg på veien mot å støtte Nato-medlemskap?

—Som parti står vi fortsatt fast ved at vi ikke ønsker medlemskap. Samtidig har vår partileder sagt for flere år siden, at hvis det blir en folkeavstemning, som er en forutsetning for at vi skal gå med, da står våre representanter fritt. Det er forskjellige holdninger i riksdagsgruppen.

Les også:

Flere i SV vil revurdere synet på Nato

—Så hvis du får frihet til det, vil du stemme ja til medlemskap?

—Ja.

—Hvor mange andre i SD-gruppen på 62 representanter?

—Det tør jeg ikke si.

—Flere enn ti?

—Det vil jeg tro, svarer Markus Wiechel.

Han regner med at Nato blir et mer sentralt tema også internt i SD fremover.

—Men uansett er det viktigste at vi står opp for et sterkt svensk forsvar, og fordyper samarbeidet med Finland.

Før en eventuell folkeavstemning om Nato-medlemskap, vil SD ha en konsekvensanalyse. Det trenger ikke gå lang tid før det arbeidet er i gang.

Finsk gallup-ja for første gang

I Sverige er det en svak gallupøkning i retning ja til medlemskap. Lenge har ja, nei og vet ikke fordelt seg på 30-tallet i prosent støtte. Nå har ja-siden bikket over 40 prosent.

I Finland sier over halvparten – 53 prosent - av de spurte i en fersk måling ja til Nato-medlemskap. Det har aldri tidligere vært flertall for medlemskap i en finsk meningsmåling.

I tillegg har en kampanje som krever folkeavstemning om Nato samlet over 50.000 underskrifter, som er grensen for å få spørsmålet behandlet i den finske Riksdagen.

—Dermed er det grunn til å høre hva partiene mener om en slik folkeavstemning, skriver Finlands statsminister Sanna Marin på Twitter. Sosialdemokraten virker samtidig lite interessert i å legge opp til en omfattende diskusjon om Finlands alliansefrihet.

Det finske TV-selskapet YLE har spurt hva partiene i Riksdagen mener om finsk Nato-medlemskap. De tre partiene som har bestemt seg for å si ja, har 49 av Riksdagens 200 medlemmer. Kun De grønne (20 representanter) er klinkende klart mot.

Både tilhengere og motstandere av finsk Nato-medlemskap kan finne trøst i uttalelser fra lederne i de resterende partiene. Men ikke noe tyder på at det vil vippe flertallet i den ene eller andre retningen. Alt tyder i dag på at søknad om medlemskap eventuelt ligger langt frem i tid.

De partiene som kan vippe flertallet mot et ja, sitter knapt på gjerdet. De har bare noen representanter som befinner seg i nærheten av gjerdet.