Kjerringa mot våpen-strømmen

Plutselig gikk et prinsipp ut på dato: at Sverige ikke skal sende våpen til land i konflikt. Fire dager etter Russlands invasjon 24. februar stemte syv av Riksdagens åtte partier for å sende svenske våpen til Ukraina.

– Dere bør skamme dere, sa den borgerlige opposisjonslederen Ulf Kristersson til det åttende partiet: Vänsterpartiet. Som tverrvendte på et døgn, der det norske søsterpartiet SV brukte over en måned på å tvile seg fra nei til ja.

Og dermed kunne hun skille seg ut igjen, den markante politiske aleneboeren med en CV annerledes enn alle andres.

Kjemper mot tyngdekraften

– For meg er det en prinsippsak. Det handler ikke bare om Ukraina. Sverige er alliansefritt, sier Amineh Kakabaveh til Forsvarets forum.

Kafeen i Riksdagen er nesten påsketømt for folk. Den erfarne politikeren plinger på en klokke ved kassen, og fra bakrommet kommer straks en i serveringspersonalet. Kakabaveh beklager flere ganger at hun i praksis avbrøt den andres lunsjpause.

Politiske standpunkter utenfor allfarvei ber hun derimot ikke om unnskyldning for. Som André Bjerke skrev i diktet «Kjerringa mot strømmen» holder Kakabaveh på sitt «i suveren protest mot tyngdekraften».

– Vi i Sverige kan bruke vår erfaring og det vi er bra på. Med diplomati, ikke med våpen, kan man løse konflikter. Jeg er født under en krig og levde med den til jeg var over 18 år. Våpen dreper mennesker, sier hun med ettertrykk.

Partipisker

– Men er ikke våpen det eneste som kan stanse Putin-Russlands fremmarsj?

– Ikke fem eller ti tusen svenske panservernvåpen. Selv om USA og mange andre land også gir våpen til Ukraina, har jo ikke det stanset Putin. Vi skal hjelpe det ukrainske folket med alt utenom våpen. Vi skal sørge for at denne krigen skal ta slutt.

– Hva er galt med de 348 andre representantene i Riksdagen når du står helt alene om å si nei til svenske våpen til Ukraina?

– Hvis noen av representantene for Socialdemokraterna, Vänsterpartiet eller Miljöpartiet egentlig vil stemme mot, så tør de ikke. De tilhører et parti og må følge partipisken. Det er galskap. Det var derfor jeg gikk ut av Vänsterpartiet.

Ingen snille våpen

Hvem som forlot hvem er imidlertid noe uklart. Vänsterpartiet hadde også vedtak på at Kakabaveh måtte ut av partiet. Det skjedde til tross for at hun hadde fått mye støtte for sin kampen mot såkalt «æresvold».

– Jeg må uansett stå opp for det jeg tror på. Jeg var også mot at vi skulle sende svenske Jas Gripen-fly til Libya i 2011.

Kronikk

Det er en mer enn 500 år lang rød tråd i russisk brutalitet

Hun poengterte overfor Vänsterpartiets daværende leder Lars Ohly at hun ble født under en krig.

– Jeg vet at våre bomber ikke er snillere enn Natos og andre lands bomber og våpen, sa hun til sjefen for 11 år siden.

I dag er holdningen den samme:

– Sverige har både vært alliansefritt og blant få land i EU med en viktig rolle humanitært og som fredsmekler. La oss fortsette med det. Verden og Sverige trenger flere fredsdiplomater, ikke flere Nato-land, kjernevåpen og våpenarsenaler. Hvis alle bare presser despoten og psykopaten Putin inn i et hjørne, så blir det også motreaksjoner. Det blir ikke fred med våpen, sier Kakabaveh.

Fra kurdisk krig til Riksdagen

Nesten halve livet har hun levd med krig eller en tilværelse som flyktning.

Kurderen fra Iran forteller at Iran ga henne dødsdom som 13-åring. Da flyktet hun opp i fjellene og kjempet der i fem år for et selvstendig Kurdistan i Irak og Iran.

Alle hører at svensk ikke er morsmålet, men i Sverige har hun fått et nytt liv. Den energiske kvinnen kom inn i Riksdagen i 2008. Elleve år senere oppsto imidlertid en brutal skilsmisse mellom parti og representant.

Siden 2019 har hun vært fri og partiløs, men ikke maktesløs. Som Bjørnar Moxnes laget mye vesen av seg fra venstrekanten da han var alene for Rødt på Stortinget, gjør Kakabaveh det samme i Riksdagen.

Finland avgjør Nato-spørsmålet i sommer, tror statsministeren

Hun drar stadig utenriksministeren til spørretimen for å svare på hva Sverige gjør overfor litt glemte stater som bryter menneskerettighetene.

Avgjørende stemme

Stefan Löfven var avhengig av hennes stemme for å bli gjeninnsatt som statsminister på forsommeren i fjor. Derfor inngikk hans regjeringen en ni-punkts-avtale med henne - til hoderisting med hakeslipp fra borgerlig side.

– Man må ta standpunkt selv. USA vil at hele Europa skal være med i Nato, fremfor alt Sverige og Finland. USA kan ikke diktere oss.

– Men statsminister Magdalena Andersson sier jo noe av det samme; hvis Sverige ønsker å søke om Nato-medlemskap, så er det Sverige som bestemmer det selv?

– Undersøkelser viser jo at under halvparten av svenskene er for Nato-medlemskap. Hvis det skal være aktuelt, må det komme på bakgrunn av en folkeavstemning.

– Men det virker ikke som det er tid til det?

– Og da er ikke beslutningen tatt på vegne av det svenske folket. Da blir vi en motor for Nato. I Riksdagen er representantene bundet av partilinjen.

Avis: Sverige og Finland i hemmelig Nato-møte

Vrang og vrien?

Tilbake til André Bjerkes «Kjerringa mot strømmen». Det uklart om også Amineh Kakabaveh «var født prinsipielt uenig». Det er dessuten for tidlig å si om hun «har - fordi hun var så vrang og vrien - fått evig plass i folkepoesien».

– Er det politisk ensomt å være deg her i Riksdagen?

– Det er bare meg, men merk deg at det er bare jeg som er i mot alle slags våpen til alle land. Det ukrainske folket lider. Etter hvert vil også det russiske folket lide. Store deler av resten av verden blir også plaget av fattigdom og krig, sier Amineh Kakabaveh.