Forbereder Nato og Sverige seg på et varig Tyrkia-nei?

En indre uro hos sentrale beslutningstagere kan vokse lenge uten at utenforstående fanger den opp. Dessuten bør utenforstående uansett være svært forsiktige med å diagnostisere andres uro.

Det kan heller ikke utelukkes at det plutselig kommer en løsning mellom Tyrkia og Sverige. Avgjørende gjennombrudd i tilsynelatende fastlåste forhandlinger mellom parter i lønnsforhandlinger i Norge og andre dragkamper på nasjonalt og internasjonalt nivå, skjer ofte.

Men når disse forbeholdene er understreket:

To nøkkelpersoners uttalelser fra sist søndags åpning av årets svenske Folk och Försvar-konferanse i Sälen kan ha vært et varsel om noe nytt som pipler frem.

Kabalen går fortsatt ikke opp

For det første er det verd å merke seg at Sveriges statsminister Ulf Kristersson poengterte at Tyrkia «har ställt krav på Sverige, kopplade till Natoansökan, som den svenska regeringen inte kan godkänna».

— Tyrkerne vil ha saker som vi ikke kan og ikke vil gi dem, sa Kristersson.

Bak en statsministers seriøse fasade kan man lure på om irritasjon har avlet frustrasjon og er på vei mot resignasjon. Det må være krevende å innrømme igjen og igjen, måned etter måned, at Sveriges Nato-søknad ligger i Tyrkias hender.

Analyse

Sverige klarer ikke å beholde viktige offiserer og soldater

I juli sa både Kristersson og daværende statsminister Magdalena Andersson til Forsvarets forum at det kunne ta ett år før alle 30 medlemsland har ratifisert Sveriges Nato-søknad.

Halvveis i dette venteåret sier Kristersson at det er umulig å vite når Tyrkia sier ja. Da er det tillatt også å spørre om Tyrkia kommer til å si ja, selv om spørsmålet i seg selv oppfattes som utidig og banning i kirken.

I praksis en artikkel 5?

Samtidig understreket Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i SVT søndag at vi må huske at «Sverige er mye tryggere nå enn da de søkte».

Kun medlemsland omfattes av Nato-traktatens artikkel 5, nøkkelbestemmelsen i samarbeidet som går ut på at hvis ett Nato-land angripes blir det oppfattet som et angrep på alle.

Fra før Russlands invasjon i Ukraina har Sverige og Finland hatt en særstilling blant alle Natos partnerland. Det ble understreket av blant annet Stoltenberg både før og etter at søknadene ble levert i midten av mai i fjor.

Når prosessen nå går mye tregere enn antatt, sier Nato-sjefen dette om Sverige i Nato:

· Sverige har fått bilaterale sikkerhetsavtaler fra USA, Storbritannia og mange andre Nato-land.

· Nato har økt sitt nærvær i og nær Sverige.

· Sverige integreres stadig mer i Natos samarbeid både sivilt og militært.

—Det er helt utenkelig at Sverige skal utsettes for trusler fra for eksempel Russland uten at Nato kommer til å reagere. Mye er skjedd allerede. Sverige er et tryggere land nå enn da Sverige søkte, sier Stoltenberg.

Det er ikke langt unna å være omfattet av Artikkel 5, når vi vet om all den militære støtte Nato-partnerlandet Ukraina har fått. Og ukrainerne er i langt mindre grad en del av de det gode selskap som svenskene og finnene.

Hvorfor sier Stoltenberg at Sverige er tryggere i dag enn for ett år siden? Er det for å forberede Norden på at Tyrkia kanskje ikke godkjenner Sverige som Nato-land, uansett hvor mye logikk det er i argumentasjonen for et ja?

Nato-sjef uten Nato-oversikt?

Nyheter

Stoltenberg fikk Sønsteby-prisen:
– Våpen er veien til fred i Ukraina

Stoltenberg mener Sverige og Finland har oppfylt Tyrkias krav, men tyrkerne er og blir svært uenige med ham i det. Slikt snakkes det lite om i Sälen. Likevel legger Nato-sjefen i praksis nytt press på Tyrkia for å ratifisere søknadene når han sier at «jeg mener det bør skje så raskt som mulig».

Søndag poengterte Stoltenberg at han har sagt det i Istanbul, altså til Erdogan og hans folk. Det sa nordmannen også til tyrkerne rett før Ulf Kristerssons besøk i Ankara for to måneder siden, uten at det førte Sverige og Finland nærmere målet om Nato-medlemskap. Har Stoltenberg sagt det igjen — og fortsatt til liten nytte?

En tilføyelse fra Stoltenberg i SVT sist søndag er også interessant: «...men jeg tør ikke på vegne av Tyrkia si når den tyrkiske nasjonalforsamlingen ratifiserer.»

Slik innrømmer også Nato-sjefen åpent at han ikke har oversikt over fremdriften i den svært viktige hastesaken utvidelsen med Sverige og Finland er.

Er det en erkjennelse av at det ikke hjelper hvilken virkelighet nordiske ledere presenterer med den største overbevisning for hverandre og folk flest her nord — hvis Erdogan ikke bryr seg om det?

Finland: Natos troverdighet skades

Hele 28 av 30 medlemsland sa ja til Sverige og Finland på rekordtid. Men begynner kraften og verdien av dét argumentet å bli brukt opp?

Få kan ha oversikten over hvorfor Tyrkia og Ungarn holder sine alliansepartnere på pinebenken. Det er dramatisk for de andre at fokus stjeles fra Russlands krigføring i Ukraina.

—En fortsatt tyrkisk blokkering av svensk og finsk Nato-medlemskap skader alliansens troverdighet, sier Finlands utenriksminister Pekka Haavisto til Dagens Nyheter. Han understreker at Tyrkias terrorkritikk gjelder mange europeiske land.

Natos generalsekretær vet neppe selv hvor mange ganger han og mange andre har sagt det Stoltenberg gjentok også i Sälen: «Dette er kanskje den raskeste medlemskapsprosessen noensinne i Natos historie. Så langt har dette gått fort.»

Begynner Stoltenberg å gå på tomgang her? Hva hjelper det å ligge foran passeringer til verdensrekord på 10.000 meter hvis man faller to runder før mål? På NHO-konferansen i forrige uke sa Stoltenberg at Sverige og Finland er «på full fart inn i Nato». Man kan være på full fart mot mye, men likevel bli stanset før man er kommet i mål.

Sverige konkretiserer

Etter Kristersson og Stoltenbergs opptredener i Sälen har en rekke nyheter som delvis forutsetter at Sverige blir Nato-medlem kommet på et døgn, blant annet disse:

· Forsvarssjef Micael Bydén sier at det svenske forsvaret forbereder seg på å bli et fullverdig Nato-medlem fra første dag.

· Statsminister Kristersson sier at Sverige skal være med i Natos missilforsvarsstyrke og patruljere over Baltikum.

· Forsvarsminister Pål Jonson snakker om ytterligere integrering av Sverige i Nato — og et dypere bilateralt samarbeide med USA. Mandag kom også en pressemelding fra Jonsons departement: «Sverige och USA har påbörjat förhandlingar om avtal om fördjupat försvarssamarbete»

Hjelper det å forberede seg på alt man skal gjøre etter et bryllup hvis forloveden sender så uklare signaler om sin egen deltagelse i vielse som Erdogan gjør overfor svenskene? Planlagte bryllup har vært avlyst før.

«Det får ikke gå galt»

I sommer møtte Forsvarets forum den svenske FN-legenden og tidligere utenriksminister Jan Eliasson i Visby.

Et av spørsmålene var: «Kan søknadsprosessen gå galt?»

Eliasson svarte: «Det får ikke gå galt».

Det var måten han sa det på som har gitt en stadig oftere grunn til å tenke over om det kun er et spørsmål om tid, når Eliasson fortsatte slik for et halvt år siden:

—Jeg vil ikke spekulere i et verste-fall-scenario. Det har vært et vanskelig og trist kapittel siden vår store og historiske beslutning om å søke medlemskap. De fleste svensker er jo skuffet over at vi har fått denne komplikasjonen. Men vi går jo ut fra at den løses. Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det skal drøye.

Er det et verste-fall-scenario Jens Stoltenberg og Ulf Kristersson er i ferd med å forberede både Sverige og Nato på?