Sverige klarer ikke å beholde viktige offiserer og soldater

For å bruke andre ord: Det svenske forsvaret lykkes bedre på Tinder enn i neste fase med langsiktig militærplanlegging.

Med stadig nye ekstramilliarder er det mer enn nok sivilansatte, men mangel på arbeidstagere i grønn uniform. Det har vist seg lettere å rekruttere nye inn i firmaet enn å beholde heltidsansatte offiserer, soldater og sjøfolk — som fortsatt trengs.

«Expansion utan prioritet»

Dårlig planlegging er årsaken til at mange militært ansatte har sluttet i det svenske forsvaret de siste årene, mener Riksrevisjonen i vårt naboland. Den fremla rapporten «Expansion utan prioritet» i begynnelsen av september.

Bittelille julaften presenterte den svenske regjeringen hva den mener om Riksrevisjonens omfattende, men tross alt ganske milde refs:

Statsminister Ulf Kristersson og forsvarsminister Pål Jonson er enig i kritikken, som etter nyttår skal behandles i Riksdagen.

Regjeringen mener Riksrevisjonens granskning og forslag kan bidra til at Försvarsmakten «utvecklas till en mer attraktiv arbetsgivare».

Det sviktet i viktige år

Riksrevisjonen gjennomgang er i hovedsak konsentrert om årene fra 2016 til 2020 — altså to år etter Russlands annektering av Krym, men to år før invasjonen i Ukraina.

Oppdraget var å kartlegge rekrutteringen til forsvaret og om heltidsansatte offiserer, soldater og sjøfolk blir værende eller bytter til jobber i det sivile samfunn.

Nyheter

Svensk militærstrategi på kongsdatterens timeplan

Konklusjonen er at Försvarsmakten «inte vid något tillfälle under den granskade perioden» har greid å fylle sine behov for det som kalles GSS/K. Det er de som på heltid tjenestegjør som gruppebefal, soldater og sjøfolk.

Det meste av underskuddet på heltidsansatte begrenser seg imidlertid til få organisasjonsenheter.

Kritikk mot prosessen

Rekrutteringsgrunnlaget er blitt mye større etter at verneplikten ble gjeninnført. Likevel er økningen i antall vernepliktige som søker seg videre til militær karriere forholdsvis liten. Forsvarsledelsen er imidlertid ikke bekymret på det punktet, fordi det totalt sett er flere som begynner enn slutter.

Riksrevisjonen antyder derimot at opplegget for å få rekrutter til å fortsette etter plikttiden bør endres.

Hovedjakten foregår på den innledende rekruttskolen. Det fører til at antall ansatte varierer i løpet av et år. Ifølge Riksrevisjonen risikerer man da å påvirke mulighetene til en god virksomhet for de ansatte i negativ retning.

Mer i lønningsposen ikke nok

Försvarsmakten har sørget for at grunnlønnen er økt. Likevel slutter offiserer så ofte at det gir forsvarsledelsen hodebry. Har den seg selv å takke?

Riksrevisjonen poengterer at det fra sentralt hold ikke har vært arbeidet med andre lokkemidler enn økt lønn for å få ansatte til å bli lengre. Det poengteres at flere øvelser ikke oppleves meningsfulle.

En del øvelser har ikke det nødvendige antall nøkkelpersoner. Det er en følge av at offiserer og soldater kan slutte når som helst, mens nyrekrutteringen med noen unntak skjer én gang i året.

Til og med de ansattes kontrakter med det svenske forsvaret trekkes frem som en utfordring. Mange blir kontraktsperioden ut, men rapporten viser at andelen som slutter på grunn av en sluttdato øker markant.

Mange slutter etter oppdrag i utlandet

En tydelig trend er at Försvarsmakten sliter med å motivere dyktige personer som returnerer til Sverige fra militæroppdrag i utlandet. Mange er blitt lei av å være soldat, vil videre i livet og ser bevisst etter andre jobber.

Felles for både de som søker seg bort etter utenlandsopphold og de som er stasjonert i Sverige hele tiden er sviktende motivasjon. Det handler også om biologi og geografi. For mange blir det viktigere å få barn enn å få en ny militær grad.

Nyheter

Innsats for gravide belønnet med Forsvarets mangfoldspris

Dessuten viser Riksrevisjonens omfattende undersøkelser at for eksempel en måneds øvelse langt fra familien ikke frister. Da holder det ikke mer flere svenske kroner på kontoen.

Richard Gere fikk godt betalt for å være både «En offiser og en gentleman» i den 40 år gamle Hollywood-klassikeren. I dag er det for mange med svensk uniform blitt et enten eller, og det er ytterligere en ulempe for de i Försvarsmakten som skal se fremover i en krisetid.

Mangellapper kan forklares

Regjeringen har rett i at mye allerede er gjort for å rette opp i det Riksrevisjonen kritiserer for årene frem mot 2020. I tillegg skyldes flere mangellapper at selv ikke forsvaret i Sverige får alt det peker på.

I bakgrunnen ligger de siste års svenske forsvarskrangel og skvulper. Russlands invasjon i Ukraina har imidlertid overskygget en politisk splittelse som var ny i Sverige.

I 2019 la for første gang Försvarsberedningen frem en langtidsplan uten tverrpolitisk enighet. De borgerlige partiene brøt forhandlingene fordi de protesterte mot at den sosialdemokratisk ledede regjeringen ikke ville øke forsvarsbevilgningen med nok ekstramilliarder.

Det var i praksis indremedisin for de borgerlige partiene, for de hadde gått hver til sitt på grunn av holdningen til samarbeide med Sverigedemokraterna. Ikke lenge etterpå fikk to av de borgerlige partiene likevel tvunget gjennom enda flere nye forsvarsmilliarder.

Vårens Nato-søknad har inntil videre tvangsflyttet krangelen til det politiske pauserommet. De borgerlige partiene har inntatt regjeringsapparatet.

Fyrverkeri av krav

I helikopterperspektiv ses en kobling til et mønster fra de siste årene: Forsvarets behov og krav løftes kontinuering utover de årlige økningene i statsbudsjettet, som tross alt har vært markante etter at kuttpolitikken ble snudd i 2014.

Politiske myndigheter skal parallelt imøtekomme krav om mer penger til og bedre organisering av skoler, sykehus, politi, integrering, veier og nye arbeidsplasser.

Tautrekkingen hardner ytterligere til med krigen i Ukraina mens koronakrisen langt fra er over.

Virkeligheten demonstrerer at selv et av verdens rikeste land ikke har en statlig Sareptas krukke med penger. Heller ikke til forsvaret av Sverige.