Sommersamtalen:

STENGE PORTEN: – Sanksjonene mot Russland burde vært strengere etter annekteringen av Krim i 2014, sier FNs daværende visegeneralsekretær Jan Eliasson.
STENGE PORTEN: – Sanksjonene mot Russland burde vært strengere etter annekteringen av Krim i 2014, sier FNs daværende visegeneralsekretær Jan Eliasson.

Mener Putin slapp for lett unna etter annekteringen av Krim

– Reaksjonene burde vært sterkere mot Russland i 2014, sier den svenske FN-legenden Jan Eliasson til Forsvarets forum.

Publisert

Han utstråler nesten gjensynsglede også med mennesker han aldri har møtt før. Hvis noen overgår Jens Stoltenberg og hans far Thorvald i sosial, politisk og diplomatisk intelligens er det en snart 82 år gamle herre fra Göteborg.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Den verdensvante fremtoningen er så selvfølgelig at man kunne tro han har arvet generasjoners sølvskjeer i bøtter og spann, og brukte en oldemors tiaraer som sjekketriks i tenårene.

Den lille bokormen Jan var imidlertid arbeidersønn og vokste opp i en ettroms leilighet. Der begynte et ivrig liv med flere tiår i det internasjonale diplomatis eliteserie, med blant annet megling i mer enn en håndfull verdenskonflikter.

Man må lese CV'n hans langsomt for å oppdage at han også har vært Sveriges utenriksminister.

— Ja, svarer han før spørsmålet er ferdig stilt:

— Alle sier at det er et før og etter 24. februar i år, men det var jo også et før og etter februar 2014...

—Ja! Ja!

— Må agere tidlig

I løpet av en måneds tid fra rundt 20. februar i 2014 ble den ukrainske halvøya Krim et russisk territorium. Eliasson var da FNs visegeneralsekretær, noe han ikke sluttet med før i 2016, året han fylte 76.

Jan Eliasson

  • Reserveoffiser i marinen. Siviløkonom.
  • 1965: Ansatt i UD.
  • 1980-tallet: rådgiver for regjeringen, sjef for UDs politiske avdeling og Sveriges FN-ambassadør 1988-1992.
  • 1990-tallet: Flere år kabinettssekretær (øverste embetsmann) i UD.
  • 2000: Ambassadør i USA
  • 2005: Ordfører FNs generalforsamling
  • 2006: Utenriksminister
  • Rådgiver Røde Kors, styreleder Anna Lindhs Minnefond, styreleder Water Aid Sweden, ambassadør for å FNs tusenårsmål, styreleder det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri. mm.
  • 2012-2016: Visegeneralsekretær i FN.
  • 2022: Utga memoarboken «Ord och handling. Ett liv i diplomatiets tjänst»

Dagen etter Sikkerhetsrådets møte 1. mars 2014 fløy han til Kyiv. Eliasson skulle forsøke å markere FNs nærvær da russerne begynte å inkorporere Krim i Russland. Fra Kyiv sendte han en delegasjon til Krim, men svenskens medarbeidere ble angrepet av hooligans og tvunget til å flykte tilbake.

– Jeg tror at verdenssamfunnets reaksjon på Krim-invasjonen ikke var tilstrekkelig sterk ut fra et folkerettslig synspunkt. Det var kanskje da man skulle ha vært tydeligere, sier Eliasson med ettertrykk på at da var i 2014.

Putin ville skjønt?

– Det ble sanksjoner, men det kunne vært enda sterkere sanksjoner. Da kunne man virkelig ha vist hvor viktig det var.

– Hadde da kanskje Putin skjønt mer ...

– Ja.

—... av hvilken sjanse han tok med resten av Ukraina i februar i år?

– Ja. Mange tenkte at Krim hadde en historisk relasjon til Russland, og at Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov mer eller mindre skjenkte Krimhalvøya til Ukraina i 1954. Når vi ser tilbake, tror jeg man alltid bør agere tidlig i kriser. Står folkeretten på spill, skal man reagere raskt for virkelig å kunne hindre en negativ utvikling senere. I etterkant kan man nok synes at reaksjonen fra den vestlige verden kunne være sterkere mot Russland i 2014, sier Eliasson.

Et politisk maktesløst FN

Etter å ha tilbragt mange år av sitt liv som sentral FN-diplomat, må han nå bare beklage at verdensorganisasjonen har hatt en begrenset rolle i Ukraina.

2005: Daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan og ordfører i generalforsamlingen, Jan Eliasson under en sesjon i september 2005.
2005: Daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan og ordfører i generalforsamlingen, Jan Eliasson under en sesjon i september 2005.

– Vetoretten har gjort Sikkerhetsrådet passivt, ja nesten handlingslammet. Det samme opplevde jeg som visegeneralsekretær i Syria-konflikten. Da så jeg hvordan det er når det kommer en blokkering. Det har FN måtte betale en pris for.

I Ukraina trekker han likevel fram at FN, sammen med Røde Kors, har gjort en god innsats for å få mennesker ut fra Mariupol.

– Jeg vet de har jobbet med russerne opp til Putin, sier Eliasson.

På plussiden nevner han også FNs arbeide med å få transportert hvete og mais fra både Russland og Ukraina ut gjennom Svartehavet.

– Der spiller FN en ledende rolle. Man gjør hva man kan på det humanitære området, men er maktesløs på det politiske, sier veteranen.

RELIGION OG FRED: Dette bildet er formidlet av den vatikanske avisen L'Osservatore Romano og viser pave Benedict XVI i samtale med Sveriges utenriksminister, Jan Eliasson for å diskutere globalisering og hvordan religion kan bidra til fred. Bildet er datert 17. juni 2006.
RELIGION OG FRED: Dette bildet er formidlet av den vatikanske avisen L'Osservatore Romano og viser pave Benedict XVI i samtale med Sveriges utenriksminister, Jan Eliasson for å diskutere globalisering og hvordan religion kan bidra til fred. Bildet er datert 17. juni 2006.

Tommel opp for Polen

Eliasson synes at det styrkede samholdet i både EU og Nato er så interessant at man kan spørre seg hva Putin har oppnådd med krigen. Svensken fremhever at land som tidligere har vært mindre samarbeidsvillige om både flyktninger og rettslige spørsmål har endret seg. Han nevner Ungarn, men peker først og fremst på Polen.

– De siste månedenes utvikling av arbeidsmoralen vil være en stor fordel for Sverige når vi skal overtar EUs formannskap 1. januar, sier Eliasson.

Typisk for en diplomat sier han at «Nato kan jeg jo ikke snakke om fordi vi ikke er medlem», før han gjør det likevel:

– Det virker som om moralen også der er mye sterkere. President Jo Biden har vært kritisert i andre saker, blant annet om Afghanistan. Men når det gjelder å holde Nato samlet har han gjort en stor innsats. Spørsmålet er hva som skjer i neste presidentvalg i USA. Det er et stort spørsmål.

OPPRØRSLEDERE: I 2007 var Jan Eliasson FNs spesialutsending til Darfur, og møtte blant annet med kommandørene Mohamed Bashir og Fadul Mohamed Idriss fra Justice and Equality Movement under en konferanse i Tanzania.
OPPRØRSLEDERE: I 2007 var Jan Eliasson FNs spesialutsending til Darfur, og møtte blant annet med kommandørene Mohamed Bashir og Fadul Mohamed Idriss fra Justice and Equality Movement under en konferanse i Tanzania.

Frykter Trump eller trumpist

– Hva svarer du selv på det?

– Jeg er svært urolig for at Trump eller en trumpist skal ta makten tilbake. De står ikke fast ved internasjonalt samarbeide. Under Trump forlot USA det internasjonale samarbeidet om klima, menneskerettigheter og verdens helseorganisasjon. Under forrige presidentperiode tok USA demokratisk tvilsomme beslutninger. Trump snakker om pressen som «folkets fiende». Det er Stalin og Lenins ordbruk, sier Eliasson.

Han understreker at samholdet om Ukraina må bevares, og minner om Trumps skepsis til både EU og Nato.

– Hvis en slik politisk tradisjon igjen skulle komme til makten i USA, tror jeg at vi i større grad bør tenke på en europeisk identitet.

Gordisk Nato-knute

Eliasson mener at Sverige må øke sin beredskap, uavhengig av hvordan krigen i Ukraina utvikler seg.

— Det merker man i høyeste grad her på Gotland, hvor det dessverre ble rustet ned altfor kraftig. Nå rustes det raskt opp igjen, sier han og viser til at det er nesten total enighet i Riksdagen om å øke bevilgningene til to prosent av BNP.

Samtidig skynder Eliasson seg med å legge til at det er «uhyre viktig å arbeide diplomatisk».

– Vår utenrikspolitiske kurs må kombinere det rent forsvars- og sikkerhetsmessige og det diplomatiske. Det håper jeg ikke bare for Sverige og Finland, men også USA, som har størst mulighet til å påvirke.

Trist kapittel for Sverige

Statsminister Magdalena Andersson sa til Forsvarets forum nylig at det kan gå et helt år før Nato-medlemskapet er i boks. President Erdogan har flere ganger gjentatt at 73 personer skal utvises fra Sverige til Tyrkia.

– Kan søknadsprosessen gå galt?

ORDEN PÅ BRIKKENE: Jan Eliasson har god oversikt over bevegelsene på det sikkerhetspolitiske feltet etter et liv i diplomatiets tjeneste.
ORDEN PÅ BRIKKENE: Jan Eliasson har god oversikt over bevegelsene på det sikkerhetspolitiske feltet etter et liv i diplomatiets tjeneste.

– Det får ikke gå galt. Jeg vil ikke spekulere i et verste-fall-scenario. Det har vært et vanskelig og trist kapittel siden vår store og historiske beslutning om å søke medlemskap. De fleste svensker er jo skuffet over at vi har fått denne komplikasjonen. Men vi går jo ut fra at den løses. Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det skal drøye.

– Men vil du bli overrasket om det kommer ytterligere forviklinger med Tyrkia?

– Jeg vil ikke spekulere i «verste-fall». Man må ha is i magen, men også stå fast i prinsippene. Man må ikke svaie med prinsippene. Vi har en svensk lovgivning og en europeisk lovgivning som vi skal følge.

Siden PKK står på EUs terrorliste, mener Eliasson at Sverige ikke har noen mulighet til å gå ut over EUs regelverk.

– Så vet vi at Tyrkias regjering og presidenten anser at alle kurdiske grupper er i nærheten av terrorvirksomhet. Vi kan jo bare gå for de definisjoner som gjelder for oss. I utlendingsspørsmål kan vi aldri utlevere noen som er svensk. Det samme gjelder personer som ikke betraktes som terrorister av oss. Sverige kommer aldri til å utlevere noen som vi selv ikke er kommet frem til, etter en selvstendig vurdering, er terrorist, sier Jan Eliasson.

Fra Palme til Nato-ja

Han arbeidet med Olof Palme, statsministeren som ble drept i 1986, og har skrevet taler om alliansefrihet. Graden av russisk aggresjon uten hensyn til sivilbefolkningen og folkeretten ble et argument for å støtte svensk Nato-medlemskap. Et samstemt Finland et annet.

Det handler også om å velge side mellom demokrati og diktatur, selv om Ukraina har sine svakheter.

– Det skulle heller ikke være bra for Sveriges langsiktige nasjonale interesser at vi som det eneste landet i både Norden og Baltikum skulle stå utenfor. Nå har Norden en sjanse til sammen å bli enda sterkere både i Nato og i saker som for eksempel omfatter Arktis-politikken. Vi har fått samme utenrikspolitiske grunnsyn og sterkere muskelkraft, sier den diplomatiske evighetsmaskinen fra 1940-tallets ettromsleilighet i Göteborg.

Powered by Labrador CMS