Japans linjeskifte

«Verdenssamfunnet er i sin vanskeligste periode siden 2. verdenskrig. Den eksisterende orden er alvorlig truet og vi erkjenner at vi nå er på vei inn i en ny krisetid.»

Dette skrev Japans forsvarsmister Minoru Kihara nylig i en analyse av landet sikkerhetssituasjon.

Når Bjørn Arild Gram (Sp) besøker Japan som første norske forsvarsminister på nesten 40 år, møter han et land som i ferd med å gjøre store endringer i sin egen forsvarspolitikk. 

Ifølge Japans grunnlov skal landet avstå fra å gå til krig eller å bruke trusler og vold for å løse internasjonale konflikter. Den såkalte pasifist-paragrafen ble i praksis skrevet av USA etter 2. verdenskrig.

Når ruster Japan opp med Washingtons velsignelse.

Høyspent region

Japans forsvarspolitiske endring har pågått en stund, men det har skutt fart du siste årene.

Høsten 2022 la regjeringen frem tre dokumenter som regnes som et skille i landets forsvarspolitikk. Statsminister Fumio Kishida presenterte en ny nasjonal sikkerhetsstrategi, en ny nasjonal forsvarsstrategi og en plan for oppbygging av landets forsvar.

Kishida satte som mål å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar fra 2027.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina tidligere samme år var nok en utløsende faktor, men økende spenning i Øst-Asia over flere år er åpenbart en underliggende faktor. Nord-Korea tester missiler ved å sende dem over japansk territorium. Kina øker sin militære tilstedeværelse rundt Taiwan. I Sør-Kina-havet hevder flere land suverenitet over samme havområder.

Kinas enorme opprustning de siste tiårene gjør naturlig nok japanerne nervøse.

Japan har selv territorielle feider med to land i regionen. I vest gjør både Kina og Japan krav på Senkaku-øyene. I nordøst hevder Russland og Japan suverenitet over to av Kuril-øyene.

Støtter Ukraina

Ikke minst har Russlands krigføring i Ukraina rystet japanerne, noe forsvarsminister Kihara understreket under sitt møte med Gram i Tokyo mandag.

– Jeg vil understreke at unilaterale endringer i status quo med makt eller pressmidler ikke begrenser seg til Europa. Vi ser at det samme skjer i indo-stillehavsregionen også, uttalte Kihara.

Dersom den russiske aggresjonen blir godtatt, vil det gi inntrykk av at unilaterale endringer med makt er tillatt i Asia også, skrev forsvarsministeren i sin analyse i juli.

Derfor er det ikke tilfeldig at Japan har gitt flere titalls milliarder kroner i humanitær og finansiell støtte til Ukraina – et land på den andre siden av kloden, som Japan ikke har spesielt sterke forbindelser til – etter Russlands invasjon.

Grunnloven hindrer Japan å gi militær hjelp, men japanerne viser med støtten at de har samme verdier som vestlige land og er villige til å bidra når folkeretten brytes og andre land invaderes. 

Gjensidig nytte

For Washington er Japans opprustning betimelig. Amerikanerne har baser i Japan, mot at USA bistår dersom landet blir angrepet. Basene gir USA en solid tilstedeværelse i regionen.

Men høy spenning på Korea-halvøya, rundt Taiwan og i Sør-Kina-havet, gjør at amerikanerne har mye å følge med på. Større japanske forsvarsbudsjetter kommer godt med.

Norge kan også dra nytte av Japans opprustning, noe som ble understreket under Grams besøk i Tokyo. Onsdag deltok Gram på et seminar der norske våpenprodusenter fikk vise seg frem for potensielle japanske kunder og samarbeidspartnere.

I sin tale på seminaret lokket Gram med at Norge importerer mer enn 70 prosent av sitt forsvarsmateriell.

Norge og Japan har åpenbart både sikkerhetspolitiske  og økonomiske møtepunkter.

Norske soldater skal tilbake til Sør-Korea

Analyse

Økt spenning på Korea-halvøya får betydning for Norge

Inngår avtale om forsvars­industri med Japan