Tidligere FN-topp:
- Vi står overfor en ventet sultkatastrofe. 20 millioner mennesker befinner seg i faresonen

Få politikere og fagfolk denne journalisten har møtt har kunne oppvise tilsvarende presise analyser om forholdene i landene sør for Sahara, basert på innsikt, detaljkunnskap og erfaring, enn det Hilde Frafjord Johnson er i stand til.

Sommersamtalen:

Lodgaard:– Forteller noe om atomvåpnenes nytteverdi

CV'en hennes er lang. Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, statsråd i to sentrumsregjeringer ledet av Kjell Magne Bondevik. Toppjobber i FN som nestleder i UNICEF, generalsekretæren i FNs spesialutsending for Sør-Sudan med ansvaret for alle FNs operasjoner i landet. Frafjord Johnson var rådgiver for Afrikabanken i 2007. Hun var sentral i arbeidet med å få til en fredsavtale i Sør-Sudan. I dag er jobber Frafjord Johnson for European Institute for Peace i Brussel, og er knyttet til Institutt for fredsforskning, PRIO, i Oslo.

Krisene som er skapt av Russlands invasjon i Ukraina og snart seks måneders lang krigføring, kommer på toppen av de mange eksisterende krisene i mange afrikanske land sør for Sahara, er kort fortalt det som opptar Hilde Frafjord Johnson mest denne sommeren.

Rammer de som har det verst fra før

– De rammes hardest, de mange millioner av mennesker som hadde det verst fra før. Det er en av de virkelig alvorlige konsekvensene krigen i Ukraina har skapt. Som vi alle vet, så er Ukraina verdens kornkammer. Kombinasjonen av russiske og ukrainsk eksport av korn, hvete, havre og ikke minst mais, er den som på mange vis holder liv i mennesker globalt sett, og ikke minst i Afrika på grunn av de manglende matvareleveransene, sier hun idet salaten blir satt på bordet i den vesle hagen utenfor Litteraturhuset i Oslo.

– Krigen har enorm betydning, mer i form av indirekte konsekvenser – enn av direkte. Men også før 24. februar har det vært en krisepreget tid for mange afrikanske land.

– Det var allerede da en vanskelig matvaresituasjonen fordi regnet kommer for sent eller for tidlig, eller aldri. Denne ubalansen, klimaendringene, er kritisk for disse landene.

– I tillegg har Covid-pandemien rammet økonomien i mange av landene sør for Sahara. Det har vært en tilstramming i økonomien og vi ser en begynnende gjeldskrise, så finansielt står det dårlig til. Også fordi bistandsmidler er kuttet og investeringene er gått betydelig ned. Det skyldes både Covid og manglende politisk vilje, investeringer er mye viktigere for landenes økonomi enn bistand, slår den tidligere norske utviklingsministeren fra KrF fast.

Det har aldri vært en hemmelighet at Hilde Frafjord Johnson brenner for Afrika. Født og oppvokst i Arusha i Tanzania med misjonær-foreldre, er Afrika et kontinent hun kjenner, personlig og i ulike jobber hun har bekledd for FN og for Norge.

Identitet knyttet til Afrika

Sommersamtalen

Bruun-Hanssen:– Vi burde ha forstått at Putin aldri ville akseptere en ukrainsk kobling til Vesten

– Med mine røtter i Tanzania har jeg alltid følt meg som halvt tanzanianer. Min identitet er knyttet til kontinentet. Politisk har jeg vært opptatt av Afrika fordi de største fattigdomsproblemene er der.

I kampen mot ekstrem fattigdom må vi øke innsatsen i afrikanske land, har vært ett av Hilde Frafjord Johnsons mange mantra, og mener at framgangen var stor i mange år.

Men i dag viser hun til en nylig framlagt FN-rapport forfattet av UN Global Crisis Response Group, der det står at 1,2 milliarder mennesker lever i «the perfect storm», det vil si at de blir truffet av alle de nevnte krisene samtidig. 25 av de landene som er verst rammet er afrikanske land sør for Sahara.

– Situasjonen var kritisk før den russiske invasjonen, nå er den vesentlig verre. Det skyldes at Ukraina, og Russland som står for 30 prosent av verdens produksjon av hvete og havre, befinner seg i en ødeleggende krig, som igjen har ført til at leveransene av hvete og mais ikke kommer fram i tilstrekkelig grad til de landene som er avhengige av import.

– Det er en dominans av afrikanske land som opplever at alle krisene kommer samtidig, sier Hilde Frafjord Johnson, og peker på at fraktprisene er mangedoblet og det igjen før at prisene øker og tilgangen blir mindre.

– Det er en ventet sultkatastrofe i mange afrikanske land, hvor vi vet at klimakrisen har alvorlige konsekvenser, og er i ferd med å slå til for fullt i Kenya, Etiopia og Somalia. Her befinner om lag 20 millioner mennesker befinner seg i faresonen, og da kommer knappheten og prisøkningen i tillegg til det vi har snakket om, sier Afrika-eksperten.

Norges tidligere utviklingsminister peker også på at bistanden er blitt redusert og viser til de mange FN-appellene for humanitær bistand som sendes ut, der bare 25 prosent dekkes av 100 prosent behov. Et gap har det alltid vært, men nå er det enormt. Ukraina-krisen kommer på toppen av de mange eksisterende, og det gjør situasjonen enda verre.

Vil føre til politisk uro

– De konkrete konsekvensene for afrikanske land som en følge av krigen i Europa, er sult i langt større omfang. Vi kan vente at et stort antall mennesker ikke vil klare seg. Barnedødeligheten øker betydelig. De eskalerende matvareprisene vil også føre til politisk uro, noe som vil slå inn i andre land enn de sør for Sahara, ikke minst i Midtøsten og Nord-Afrika. Da er det ofte middelklassen som gjør opprør. Du ser det allerede i Sudan. Men slik politisk uro kan også bli en realitet i andre afrikanske land, sier Hilde Frafjord Johnson.

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov var nylig på frierferd i afrikanske land.

– Hvor stort et problem er det at både Russland og Kina synes å ha et solid fotfeste på det afrikanske kontinentet, sør for Sahara?

– Det at Lavrov prioriterer å dra til flere afrikanske land, og at Frankrikes president Emmanuel Macron gjør det samme, viser at den geopolitiske kampen om den globale historien om hva som har skjedd i forbindelse med Ukraina-krisen, er viktig for stormaktene, en kamp de gjerne vil vinne.

– Så kan man spørre om Macron var for sent ute, og hvorfor Lavrov kan ha en lettere jobb i møtet med afrikanske ledere, spør Frafjord Johnson retorisk og gir dette svaret:

– Det er en kombinasjon av flere ting her. Først og fremst, afrikanske regimer følge nøye med. De vet nøyaktig hva som foregår, de følger med på det som skjer i FNs sikkerhetsråd, og de kjenner forhistorien her. Men det er en veldig viktig forskjell på vestlige land, som har en tradisjonell allianse i Nato, og afrikanske land som ikke har det.

Sommersamtalen:

Menneskerettighetsforsker til Forsvarets forum: – Fred kan komme på bekostning av rettferdighet

Historisk tilknytning til Russland

– Det er et faktum at mange av de afrikanske landene har hatt en historisk tilknytning til Russland da det var Sovjetunionen. Flere afrikanske ledere er utdannet fra universiteter der. Flere av dem snakker russisk. En del av dem har fortsatt minner om den gang til de fikk støtte fra det kommunistiske partiet i Moskva i frigjøringskampen.

– Den historiske tilknytningen er ofte sterkere hos disse, med mindre det er snakk om fransktalende land, hvor ledere har gått på franske universitet og skoler. Russland er også en viktig våpenleverandør for flere av landene.

Når det gjelder et toneangivende land som Sør-Afrika, hvor Norge i flere tiår var en støttespiller for frigjøringsbevegelsen, mens USA og Storbritannia, om ikke direkte, men i hvert stilltiende ga støtte til apartheidregimet. Land som var kolonimakter har en forhistorie hvor frigjøringsbevegelsene ikke opplevde noen sterkt støtte, så er det egentlig forbausende at de har så gode forhold til mange vestlige land som det de har. Også her er Norge unntatt, sier Hilde Frafjord Johnson.

Hun har merket seg at mange afrikanske land, siden invasjonen av Ukraina, ikke har støttet Russland i FN og i generalforsamlingen, men de har heller ikke fordømt invasjonen. De har lagt seg på en mellomlinje og velger å avstå fra å stemme. De aller fleste afrikanske land har lagt seg på en linje hvor de prøver å unngå å være uvenn med noen, hverken med Russland eller USA.