Menneskerettighetsforsker til Forsvarets forum:
– Fred kan komme på bekostning av rettferdighet

– Dette er en klassisk situasjon der en leder av et land i krig med store ødeleggelser og enorme tap av menneskeliv, står overfor et stort dilemma «Peace versus Justice», som det heter på forskerspråket, sier førsteamanuensis og forsker på menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl.

Den 36 år gamle vestlendingen har i løpet av kort tid blitt et kjent navn i norske offentlighet gjennom hyppige opptredener i mediene. Treffsikre og gode analyser i hovedsak på amerikanske forhold er blitt påaktet og respektert. Hennes hovedbeskjeftigelse er likevel som forsker på menneskerettigheter og brudd på disse.

Ute er det en glohet sommerdag i hovedstaden, inne på kontoret hvor Sofie Høgestøl tilbringer deler av sommeren, lukter det av fagbøker, nye og gamle. Og på veggen utenfor henger portretter av gamle akademiske størrelser.

Det er over 200 år siden Norges eldste universitet ble bygget og det er med en viss ærefrykt man trer inn et miljø preget av slik fordums storhet, og hvor norsk historie bokstavelig talt sitter i veggene. Det høyt under taket og luften er sval.

Sammen med Forsvarets forum tenker Sofie Høgestøl seg noen måneder fram i tid, hvor vi forhåpentligvis kan få oppleve at krigshandlingene i Ukraina har avtatt og våpnene begynt og stilne.

– Da står Zelenskyjj overfor det klassiske dilemmaet det er om han i en forhandlingssituasjon med Russlands president Vladimir Putin må prioritere å forhandle fred med Putin. Selv om man vanskelig kan se for seg en fredsavtale, men likevel en eller annen form for våpenhvile, sier Høgestøl.

Hun ser at det ved eventuelle forhandlinger mellom Russland og Ukraina umiddelbart dukker opp et helt avgjørende spørsmål:

Men hva med de utallige bruddene på menneskerettigheter og på Folkeretten?

– I så måte er det som gjør situasjonen i Ukraina så unik fra et europeisk perspektiv, at vi samtidsdokumenterer det som skjer i det krigsherjede landet. Dette gjør vi på en helt annen måte enn det som var mulig under krigene på Balkan for tre tiår siden, hevder forskeren.

Straffedomstoler

– De forbrytelsene som skjer i Ukraina lar seg dokumentere, i hovedsak på grunn av den teknologiske utviklingen vi har hatt det siste 30 årene, men også av erfaringene vi har tilegnet oss gjennom de mange straffedomstolene som er blitt opprettet i løpet av disse årene, mellom Nuremberg-prosessen etter 2. verdenskrig og det såkalte Jugoslavia-tribunalet. I tillegg til denne domstolen fikk vi tilsvarende i Rwanda, Sierra Leone og Kambodsja, sier Høgestøl.

Hennes spesialområde er i hovedsak forskning på det å konstruere mekanismene for hvordan man straffer personer for grove internasjonale forbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Dette er den røde tråden i Sofie Høgestøls forskning.

Sommersamtalen:

- Krig er svinaktig dyrt

– Mitt perspektiv på dette blir da å se på hvordan bygger man et samfunn som kan få Ukraina gjennom overgangen fra krig til noe annet, og vi i Vesten håper selvsagt at det blir til et demokratisk styresett. Og da er vi tilbake til realitetene av i dag.

– Man kan vanskelig se for seg en fredsavtale, men en våpenhvile av ett eller annet slag. At noen på russisk side vil akseptere at en slik skal innebære rettssaker mot soldater, skjer neppe. Antakelig vil en forutsetning for at man skulle forhandle fram en avtale eller våpenhvile, være at man unnlater å etterforske russiske soldater, sier den norske forskeren, og legger til at:

– Det vi kjenner av rettsoppgjør har vært reist mot parter som har tapt, og ikke mot supermakter. Russland er en supermakt, jeg tror likevel at det er mulig og straffe Vladimir Putin, men det skjer ikke før han eventuelt mister makten i Russland.

Sofie Høgestøl sier at hun har et personlig forhold til tematikken og som er en del av drivkraften i arbeidet og forskningen hun bedriver.

– Min bestefar var krigsfange under 2. verdenskrig og ved en tilfeldighet var det nøyaktig 80 år siden han ble fengslet 24. februar i år, dagen da Ukraina ble invadert, sier barnebarnet.

Presidenter og jurister

Forskeren sier at det er et interessant poeng at både Russlands og Ukrainas president begge er utdannet jurister.

– De bruker folkerettspråket på hver sin måte. Putin for å bygge opp til sin propaganda for å rettferdiggjøre invasjonen og det som skjer i Ukraina. Zelenskyj, som jo også er jurist, bruker også folkerettspråket ved å hevde at «dette er ikke drap, det er folkemord». Han benytter seg av disse begrepene for å skape internasjonalt press, og for å få støtte til kampen mot de russiske styrkene.

– Det blir ekstra vanskelig for den ukrainske presidenten dersom han om noen måneder må erkjenne at ett av punktene som har brakt partene til forhandlingsbordet, er at det ikke blir et rettsoppgjør.

Sommersamtalen:

Lodgaard:– Forteller noe om atomvåpnenes nytteverdi

– Det er noen veivalg som blir vanskelige å ta for partene, valg som vil komme til å forme tiden etter krigshandlingene. For meg er vanskelig å se hvordan man i det hele tatt skal komme dit, sier menneskerettighetsforskeren, men legger til at akkurat dette er hun ingen ekspert på.

Høgestøl mener det neste månedene vil kunne gi noen svar på hva vi har i vente.

- Jeg tror litt av den interessante dynamikken, særlig i Europa hvor vi har hatt store rettsoppgjør, så finnes det en berettiget forventning om at det som har skjedd og skjer i Ukraina skal straffeforfølges. Det ser vi allerede i grupper i Ukraina der oppfatningen er at den eneste veien å komme videre på, er ved at det kommer til et rettsoppgjør. Hvordan alle de vanskelige spørsmålene blir navigert, blir både interessant og uhyre vanskelig, sier førsteamanuensisen ved Universitetet i Oslo til Forsvarets forum.