– Mujahedins motstandskamp mot Taliban begynner nå, men vi behøver hjelp, skrev Ahmad Massoud i et innlegg i Washington Post for få dager siden.
32-åringen er ingen hvem som helst, men sønn av den legendariske mujahedinlederen Ahmad Shah Massoud, kjent som «Løven av Panjshir». Han var en av lederne i kampen mot den sovjetiske okkupasjonsmakten på 1980-tallet som ble drept aval-Qaida i september 2001.
Sønnen har en mastergrad i krigsstudier fra Kings College i London og kastet seg inn i afghansk politikk for et par år siden.
Ahmad Massoud tok kraftig avstand fra fredssamtalene med Taliban og kunngjorde i september i fjor opprettelsen av en ny motstandsbevegelse, Afghanistans nasjonale motstandsfront (ANM).
Les også: Forsvaret har fått ubekreftede meldinger om at at norsktrente soldater kan være henrettet.
I min fars fotspor
Motstandsfronten er bygd på samme lest som den såkalte Nordalliansen, krigsherrene og militsene som med støtte fra USA inntok Kabul og styrtet Taliban i 2001.
Sammen med Afghanistans tidligere visepresident og etterretningssjef Amrullah Saleh, som i forrige uke utropte seg selv til landets rettmessige president, lover Massoud nå å styrte Taliban.
– Jeg skriver i dag til dere fra Panjshirdalen, klar til å følge i min fars fotspor, sammen med mujahedinkrigere er vi nok en gang villige til å gå løs på Taliban. Vi har lagre av ammunisjon og våpen, delvis samlet siden min fars tid, for vi visste at denne dagen ville komme, skriver Massoud i Washington Post.
– Tidligere medlemmer av de afghanske spesialstyrkene har også sluttet seg til vår kamp, men det er ikke nok, fortsetter han og ber om vestlig støtte til motstandskampen.
Noen dager etter at innlegget sto på trykk, dukket det opp bilder av tungt bevæpnede soldater og en håndfull militære Humvee-kjøretøy fra Panjshirdalen. Nordalliansens gamle flagg dukket også opp på bildene.
Les også: Hvor effektiv var egentlig den norske og allierte militære opplæringen i Afghanistan, spør professor Stig Jarle Hansen.
Uframkommelig
Panjshirdalen nord for Kabul er omgitt av de høye Hindu Kush-fjellene og var senter i kampen mot sovjetiske styrker på 1980-tallet. Uframkommelig terreng gjør dalen til et perfekt sted for geriljakrigføring og vanskelig å innta for styrker utenfra.
Trange pass gjør det imidlertid også vanskelig å bruke dalen som utgangspunkt for en militæroffensiv mot andre deler av Afghanistan, påpeker analytikere.
– Motstanden er for øyeblikket kun verbal, ettersom Taliban ikke har gjort noe forsøk på å innta Panjshirdalen, sier Afghanistan-spesialisten Gilles Dorronsoro ved Sorbonne-universitetet i Paris i til AFP.
– Taliban behøver bare stenge av Panjshirdalen, de trenger ikke engang gå inn der, sier han.
Les også: Forsvarsministeren: – For Norge var det et viktig bidrag.
Sender forsterkninger
Abdul Sayed , som har vært tilknyttet Universitetet i Lund i Sverige og Jamestown Foundation, er enig.
– Taliban omringer Panjshirdalen fra alle sider, og jeg tror ikke at Massouds sønn kan stå imot mer enn et par måneder. For øyeblikket har han ikke særlig sterk støtte, sier Sayed.
Søndag kunngjorde de nye makthaverne i Afghanistan at Taliban sender flere hundre krigere til Panjshir etter at lokale tjenestemenn nektet å overgi seg på fredelig vis.
En franskmann som kjempet sammen med Massouds far i Panjshirdalen på slutten av 1990-tallet, bekrefter overfor AFP at Massoud de siste månedene har bygd opp en styrke bestående av mange unge, som er utstyrt med både helikoptre og militære kjøretøy.
Franskmannen, som vil være anonym, mener styrken kan «skape litt show» og holde stand i dalen, men oppnå lite annet.
Massoud besøkte i mars Paris og møtte president Emmanuel Macron, men fikk ikke noe løfte om støtte i kampen mot Taliban.
Noe slikt løfte har han heller ikke fått fra USA, selv om CIA har hatt møter med ham, skrev New York Times i begynnelsen av juni.
– Det er bred enighet mellom CIA og franske DGSE om at han kan bidra med etterretning, men det er ulike oppfatninger om hvorvidt han er i stand til å lede en effektiv motstandskamp, skrev avisen.
Les også: Én av fem mener 20 år i Afghanistan har styrket Norges sikkerhet.
Lite til felles
Massoud og Saleh tilhører folkegruppen tadsjikerne, som utgjør rundt en firedel av Afghanistans befolkning.
Begge er svorne fiender av Taliban, men har for øvrig lite til felles. Massoud har tilbrakt mye tid i Storbritannia og Iran, mens Saleh har vært sentral i afghansk politikk.
– Det har vært spenning mellom dem helt fra starten av. Ahmad Massoud har ingen offisiell posisjon, han har liten støtte utenfor Panjshirdalen, sier Gilles Dorronsoro.
Ingen av de to kan heller gjøre krav på å alene snakke for tadsjikene i Afghanistan, for det gjør også lederen for det afghanske fredsrådet, tidligere statsminister og presidentkandidat Abdullah Abdullah.
Abdullah befinner seg fortsatt i Kabul og har sittet i møter med Taliban-ledere for å diskutere regjeringsdannelse etter at de erobret hovedstaden.
Les også: – Sikkerheten oppleves som god, sier Bent Anders Salberg, norsk styrkesjef i Kabul.
Sverget troskap?
Massouds onkler har på sin side kontakt med Talibans gamle støttespillere i Pakistan, og det utelukkes ikke at 32-åringen vil få en telefon fra dem med beskjed om å roe seg.
Et tegn på dette kom alt søndag, da en talsmann for Massouds motstandsfront, Ali Maisam Nazary, sa at de ønsket å forhandle med Taliban.
– Betingelsene for en fredsavtale med Taliban er desentralisering – et system som sikrer sosial rettferdighet, likestilling, rettigheter og frihet for alle, sa han.
Dagen før dukket det også opp en video der Khalil Haqqani, som representerer det såkalte Haqqani-nettverket innen Taliban, hevder at Ahmad Massoud har «sverget troskap til det nye islamske emiratet». Massoud har ikke bekreftet dette.
Beryktede krigsherrer
Khalil Haqqani samarbeidet ifølge FBI med al-Qaida og står på USAs terrorliste med en dusør på 45 millioner kroner hengende over hodet. Nå har han angivelig fått ansvaret for sikkerheten i Kabul.
Den beryktede krigsherren Gulbuddin Hekmatyar er også tilbake i Kabul og har sluttet opp om landets nye makthavere.
Hekmatyar leder Hezb-e Islami, en av de største militsene i landet, som ble bygd opp med støtte fra CIA under den sovjetiske okkupasjonen.
Hekmatyar var i et par korte perioder statsminister på midten av 1990-tallet, før han flyktet til Iran etter at Taliban tok makten i 1996. Han er en av mange afghanske krigsherrer som flittig har vendt kappen etter vinden opp gjennom årene, og som nå har landet trygt på Talibans side.
Les også: Store mengder amerikanske våpen i Talibans hender.
Dostum og Noor
To andre krigsherrer som var sentrale i Nordalliansen, usbekiske Abdul Rashid Dostum og tadsjikiske Atta Mohammad Noor, lovet begge å kjempe til siste mann for å hindre at Taliban tok kontroll over Nord-Afghanistan. Det skjedde ikke, og begge har nå flyktet fra landet.
Verken Dostum eller Noor har offentlig sluttet opp om Massoud og hans nye opprørsallianse. Det er også høyst uklart om de kommer til å gjøre det.
Ingenting tyder heller på at president Joe Biden har noe ønske om omkamp i Afghanistan og vil bidra til å bygge opp en ny opprørsstyrke for å styrte Taliban.
– Hva vil en slik styrke involvere og hva er i så fall målet, undrer den tidligere CIA-analytikeren Lisa Maddox, som har lang fartstid fra Afghanistan.
– Jeg frykter at folk nå vil ha en ny proxy-krig i Afghanistan, men tror vi har lært at vi ikke kan vinne en slik krig, sier hun til New York Times.
