Forsvarsministeren: – For Norge var det et viktig bidrag

– Diskusjonen om hvorvidt det var verdt det, dukker alltid opp etter at vi har vært ute, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Etter 20 år med krig og vestlig tilstedeværelse i Afghanistan, tok det bare litt over én uke før Taliban igjen hadde tatt over makten i landet. På få dager tok gruppen over viktige provinshovedsteder og store byer, deriblant Herat, Ghazni og Kandahar. Søndag inntok de Kabul, etter at president Ashraf Ghani rømte landet.

Rundt 9 200 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan. Ti norske soldater ble drept i tjenesten.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen forstår at pårørende og utenforstående diskuterer kost og nytte etter 20 år i Afghanistan.

– Vi måler det i innsatsen vi har gjort, dem vi har mistet og dem som har blitt skadet. Når vi sender militære ut, risikerer vi å miste noen. Vi kan ikke pålegge de pårørende å avgjøre om det var verdt det eller ikke.

– Jeg mener dette er en militær innsats som har vært verdt det. Vi kan si at for Norge var det et viktig bidrag. Det skal være lov for pårørende å være grunnleggende uenig i det. Noen har mistet det umistelige, understreker ministeren.

– Det har ikke vært bortkastet

Men Bakke-Jensen forstår at innsatsen for enkelte kan virke bortkastet, i lys av hvor kort tid det tok før Taliban igjen tok makten i landet.

– Ja, det forstår jeg. Men hvis du ser på den kronologiske rekkefølgen over Norges innsats, så er listen over bidrag mangfoldig.

Norges bidrag til Operasjon Enduring Freedom startet da de første norske styrkene ankom Afghanistan i desember 2001, med spesialstyrker og mineryddere. Siden den gang har Forsvaret bidratt med blant annet bakkestyrker, transportfly (C-130), kampfly (F-16), sivil-militært samarbeid og mentorering av den afghanske spesialpolitienheten.

– Den innsatsen hver enkelt veteran har gjort har vært verdifull. Det soldatene våre har gjort har ikke vært bortkastet. Norske soldater har gått ut med et oppdrag og et klart mandat. Det oppdraget har de løst på en forbilledlig måte. Det er det viktig at vi tar med oss fremover.

Det er imidlertid én ting Bakke-Jensen er enig i at Norge og Nato ikke har lyktes med.

– Vi har ikke klart hele jobben med å samle landet, innrømmer han og understreker:

– Det er det mange grunner til, som norske soldater ikke har skyld i. For eksempel korrupsjon, som er en av grunnene til at det er vanskelig å skape et styre som innbyggerne har tiltro til.

Flere norske veteraner er bekymret for situasjonen til tidligere kollegaer og samarbeidspartnere i Afghanistan, forteller Norges Veteranforbund. Les mer her!

Et annet Afghanistan

Bakke-Jensen håper og tror at de norske styrkene har etterlatt et Afghanistan som er bedre rustet i møte med Taliban og ekstreme holdninger.

– Vi må huske på at det er et annet Afghanistan nå, enn det var for 20 år siden.

Også i 2001, da Nato først gikk inn i Afghanistan, var det Taliban som satt med regjeringsmakten. Landet huset den gang hovedbasen til terrorgruppen al-Qaida.

Ingen må undervurdere Talibans vilje til undertrykkelse og terror, mener stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V). Les mer her!

Gjennom politiske forhandlinger har Taliban forpliktet seg til å blant annet forhindre nye angrep mot USA. Etter at de tok makten i Kabul, har de kunngjort amnesti for statsansatte afghanere og uttalt at de ikke ønsker at kvinner skal bli ofre.

Ifølge Bakke-Jensen har det afghanske samfunnet forandret seg.

– Selv om det ser mørkt ut akkurat nå, må vi ha i bakhodet at det er et annet samfunn. Et mer moderne samfunn. Mange har fått utdannelse og er samfunnsmessig og demokratisk skolerte. Befolkningen er mer bevisst på menneskerettigheter og kvinners rettigheter, understreker han.

– Derfor må vi anta at det blir vanskeligere for Taliban å skulle dra hele landet tilbake til steinalderen, for å si det sånn.