Nyheter

GULL: Her leter afghanerne etter gull nå som amerikanerne trekker seg ut.
GULL: Her leter afghanerne etter gull nå som amerikanerne trekker seg ut.

Afghanere ser etter gull på okkupasjonens søppelfylling

Sittende på kne i støvet fra hovedveien til Afghanistans største flybase, leter Mir Salam gjennom en haug med amerikansk søppel på jakt etter noe av verdi.

Publisert

Afghaneren er en av mange som møysommelig går gjennom søppel og forkastet utstyr, alt fra telefoner til termoser, tastatur og blekk til printere.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Blant det som er blitt regnet som søppel av Nato-styrkene som rydder sine baser for å forlate Afghanistan, leter afghanere etter ting som fortsatt har en verdi.

– Dette er det amerikanerne gjør. De ødelegger absolutt alt, sier 40-åringen Mir Salam.

Basen tømmes

Den nærliggende Bagram-basen har vært Afghanistans største flybase. Den er blitt tømt, og amerikanske styrker har nå trukket seg ut og overlatt den til afghanske sikkerhetsstyrker.

Den amerikanske tilbaketrekkingen fra Afghanistan går for full maskin, og kan være ferdig allerede i sommer.

Les også: – Norge har et ansvar for lokale ansatte når vi trekker oss ut

Militært utstyr blir enten tatt med hjem til USA eller overlatt til afghanske sikkerhetsstyrker. Flere tonn sivilt utstyr blir kastet. Det skaper en stor skrapindustri.

Men Mir Salam synes amerikanerne kunne ha gitt utstyret til sivilbefolkningen, i stedet for å slenge det søppelfyllinger. Ofte er utstyret ødelagt.

– Kunne gjenbygd Afghanistan

– De sprenger ting eller brenner det. Det var så mange nye ting denne basen, nok til å gjenbygge Afghanistan 20 ganger, men de har ødelagt alt, sier Salam.

I to tiår var Bagram selve nervesenteret for amerikanske operasjoner i USA. Basen ble som en yrende småby, som ble besøkt av flere tusen soldater og kontraktører.

Der var det egne svømmebasseng, kinoer og spaanlegg. Det var til og med en egen hovedgate, med fastfood-restauranter som Burger King og Pizza Hut.

Bagram har også et eget fengsel, der flere tusen Taliban-krigere og jihadister har sittet fengslet opp gjennom årene.

70-åring

Selve basen ble først oppført 1950-tallet av amerikanerne for å demme opp for en mulig trussel fra Sovjetunionen.

Etter at Den røde armé inntok Afghanistan i 1979, utvidet sovjeterne basen betydelig under sin okkupasjon, før amerikanerne tok over da Nato invaderte landet etter terrorangrepene i september 2001.

SØPPEL: En mann hviler seg på en amerikansk søppelfylling nær Bagram-basen i starten av mai.
SØPPEL: En mann hviler seg på en amerikansk søppelfylling nær Bagram-basen i starten av mai.

Les også: Afghanske Bundeswehr-hjelpere har ankommet Tyskland for asyl

Den siste tiden er Bagram blitt et mål for rakettangrep som IS har tatt seg skylden for.

En frykt afghanere og amerikanere deler, er at basen skal bli et maktsenter for Taliban når USA og Nato trekker seg ut.

Det blir pekt at kontroll over Bagram-basen kan bli avgjørende for Taliban i kampen om hovedstaden Kabul.

Store og små spillere

Akkurat det bryr skrapjegere som Mir Salam seg lite om. Han betaler rundt 100 kroner i måneden for å leie en beskjeden tomt ved Bagram-veien, der han lagrer funnene fra søppelfyllingene, som han igjen selger videre til spesialister.

Langs hovedveien til basen ligger det flere små foretak som dette. Noen beskjedne som kun beskyttes av enkle gjerder, andre store med lagre som bevoktes av væpnede vakter.

De store spillerne har sikret seg kontrakter som gjør at de kan velge øverste hylle skraphaugen. Det de ikke vil ha, kan mindre aktører som Salam gjøre opp om.

Det er mye gull å finne. Kabler blir plukket fra hverandre for å hente ut kobber, fra kretskort kan man samle opp sjeldne jordmetaller, mens aluminiumsdeler smeltes om til gjenbruk.

Alt kan selges

Ingenting er smått nok til å bli liggende igjen søppelfyllingene, sier Haji Noor Rahman, en annen skrapjeger.

– Alt kan gjenbrukes, folk kjøper det, sier han.

Lagerhuset han har satt opp langs Bagram-veien, er som et varehus for skrapdeler. En forbløffende variert blanding av ødelagte stoler, knuste TV-skjermer, treningsutstyr, musikkutstyr, kunstige juletrær og annet utgjør varene hans.

Les også: Jobbet for Norge – nå frykter han for livet

Blant kundene er Abdul Basir, som har tatt turen fra Kabul med en venn og plukket med seg seks forvrengte metalldører for drøyt 800 kroner.

En annen plukker med seg et velbrukt skopar, en teddybjørn og en liten rugbyball.

Folk frykter å miste jobben

Det er ikke bare søppel som etterlates når amerikanerne trekker seg ut. Også mennesker blir etterlatt.

Området rundt Bagram er hjem for en stor industri som har tjent basen.

– Tilbaketrekkingen av amerikanske styrker vil ha en negativ virkning økonomien til landet, og til Bagram, sier guvernør Lalah Shrin Raoufi.

Han ser pessimistisk fram mot tiden uten amerikansk tilstedeværelse.

– Deres nærvær har gitt jobber til tusenvis av afghanere, sier guvernøren og legger til at folk er redde for å miste jobben.

Kan afghanerne holde Bagram?

Det som kan bli avgjørende, ikke bare for Afghanistans sikkerhet og stabilitet, men for næringslivet i området, er at afghanske sikkerhetsstyrker klarer å holde Bagram.

– Vi jobber med politiet, med hæren og med sikkerhetstjenestene. Vi har begynt å rekruttere soldater. Vi tar alle som møter kriteriene, sier guvernøren.

Samtidig fortsetter jakten etter verdisaker okkupasjonens søppelfylling.

– De kom for å gjenbygge landet vårt, men nå ødelegger de det, sier Bagram-boeren Mohammad Amin og ser ut over søppelfyllingen.

– De kunne ha gitt oss alt dette, sier han.

Les også: «Taliban har lagt en mine utenfor huset mitt»

Powered by Labrador CMS