Mest av alt håper jeg Trym og andre vil finne veien til hjelpen som Forsvaret gir og kan gi

Jeg synes det er gledelig at det er stort engasjement rundt oppfølgingen av våre veteraner. Jeg viser også til mitt tidligere svar til veteranen Trym og hans historie.

La meg først understreke at jeg imøteser alle konkrete forslag, basert på fakta, fra veteranorganisasjonene, stortingsrepresentanter og andre som kan bidra til fortsatt forbedring av veteranpoltikken.

Når det gjelder innlegget fra SIOPS i Forsvarets forum 6. september, vil jeg kort bare minne om følgende:

I oktober 2020 la denne regjeringen frem en melding for Stortinget om veteranpolitikken, (Meld. St. 15 (2019-2020) Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid.) – Veteranmeldingen. I denne uthever vi spesielt tre prioriterte satsningsområder; Ivaretagelse av veteraners barn og familier, videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet og forskning (jf. meldingens p. 8.1-8.3).

Les også:

Trym elsket militæret. Så kom de psykiske plagene

Forskning på veteraner (sivil og militær) ble altså lagt frem som et prioritert område av denne regjeringen før Stortinget la frem sitt anmodningsvedtak.

Konkrete tiltak

Regjeringen har med hjemmel i stortingsmeldingen fastsatt en konkret tiltaksplan for videre anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Denne ligger lett tilgjengelig på regjeringen.no.

Forskning inngår som ett av disse tiltakene, og forum for veteranforskning med bred sivil og militær deltagelse er etablert og i arbeid. Forumets funn vil legges frem for Stortinget som svar på anmodningsvedtaket fra Stortinget, men dette vil bare være en liten del av forumets videre arbeid.

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt påpeker at handlingsplanen fra 2011, I tjeneste for Norge, inneholdt 126 konkrete tiltak, mens veteranmeldingen fra 2020 inneholdt langt færre. Disse er heller ikke så bindende, slik hun ser det.

Mange tiltak iverksatt

Grunnen til at veteranmeldingen inneholder færre tiltak enn handlingsplanen fra 2011 er jo nettopp fordi de fleste av tiltakene fra den gang nå er iverksatt. Dette gjelder ikke minst de viktige tiltakene som manglet da Trym tjenestegjorde i Afghanistan, slik som mellomlanding og god oppfølging fra Forsvaret etter tjeneste. Nå er «en dør inn» for lengst etablert, og Trym og andre som han kan når som helst kontakte både Forsvarets sanitet og Forsvarets veterantjeneste og få profesjonell hjelp og veiledning.

Så over til den konkrete saken om erstatning som stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes tar opp. Her må jeg bli litt mer teknisk, men det er viktig å få frem fakta i denne saken. Fakta som igjen viser at veteraner som Trym ikke er glemt.

I 2018 nedsatte jeg en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom og vurdere erstatnings- og kompensasjonsordningene for dem som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Arbeidsgruppen ble bedt om å komme med konkrete forslag til endringer i ordningene.

Konklusjonen fra arbeidsgruppen var at ordningene har fungert etter intensjonen og styrket veteranenes erstatningsrettslige vern. Samtidig kom arbeidsgruppen med flere forbedringsforslag. Anmodningsvedtakene fra Stortinget om endringer i erstatnings- og kompensasjonsordningene, bygde i stor grad på disse forslagene fra arbeidsgruppen. Dette gjaldt vedtak om endring i foreldelsesreglene, og en saksbehandlingsregel for bruk av spesialisterklæringer. Nye foreldelsesregler ble innført gjennom lovendring 1. juli i år. Forskriftsendringer vedrørende bruk av spesialisterklæringene er sendt på høring, med frist 17. september.

Arbeidsgruppens forslag til klageordning for saker om erstatning for psykiske belastningsskader oppstått etter 1. januar 2010, ble inntatt i Veteranmeldingen. Også dette forslaget ble innført ved lovendring 1. juli i år. Arbeidsgruppens forslag om å flytte sekretariatet for nemnda som behandler klagesakene fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning ble også inntatt i denne stortingsmeldingen. Forskriftsendringer om dette har vært på høring, og en overføring planlegges fra 1. januar 2022.

Særskilt ordning i 2010

Stortinget anmodet i fjor høst regjeringen om å sikre mulighet for gjenopptak av eldre saker som kan være i strid med gjeldende rett. Dette forslaget var ikke utredet eller anbefalt av arbeidsgruppen som gjennomgikk ordningene. I kompensasjonssakene kan vedtak klages inn for klagenemnda. Vedtak fra klagenemnda kan deretter bringes inn for domstolen. Vi er i gang med å vurdere de ulike spørsmålene som anmodningen om gjenopptak reiser. Dette gjelder blant annet spørsmål om hva som skal forstås med gjeldende rett, og hvem som skal vurdere sakene. Det er viktig at vi finner frem til en løsning som er hensiktsmessig, og som ivaretar veteranene på en god måte.

Den særskilt kompensasjonsordningen ble etablert i 2010. Den ble gitt virkning bakover i tid, til 1978. Det betyr at det er de som har tjenestegjort mellom 1978 og 2009 som faller inn under denne ordningen. De som har tjenestegjort fra og med 2010 får i stedet erstatning etter forsvarsloven § 55. Dersom man har tjenestegjort både før og etter skjæringstidspunktet i 2012, er det tidspunktet for når skaden for det vesentligste oppstod som er avgjørende.

Den særskilte kompensasjonsordningen har nå fungert i over ti år. Hovedtyngden av krav om kompensasjon som kommer inn til Statens pensjonskasse (SPK), gjelder fortsatt skader oppstått under tjeneste i Libanon. I mange av disse sakene ligger tjenestegjøringen nå langt tilbake i tid. Tilbakemeldingen fra Statens pensjonskasse og vedtak fra klagenemnda, viser at flere kompensasjonssaker enn tidligere bygger på et svakere bevismessig grunnlag. Dette innebærer at det er vanskeligere å konstatere årsakssammenheng på bakgrunn av de bevisene som blir lagt fram i flere av sakene.

115 personer har til nå søkt Statens pensjonskasse om erstatning og kompensasjon etter tjenestegjøring i Afghanistan. Om lag 50 av disse har søkt under den særskilte kompensasjonsordningen. Det vil si at kravene gjelder psykiske belastningsskader oppstått mellom 1978 og 2009. De resterende sakene gjelder krav etter forsvarsloven § 55. Det vil si at de omfatter krav om både fysiske og psykiske skader, oppstått fra og med 2010.

1,6 milliarder kroner

Så langt er 1,6 milliarder kroner utbetalt i særskilt kompensasjon til personer med psykiske skader. Utbetalingene fordeler seg på 354 saker. Dette viser at det har vært et stort behov for ordningen.

La meg til slutt enda en gang understreke at veteranpolitikken har vært og er et viktig satsningsområde for denne regjeringen. Men mest av alt håper jeg at Trym og andre som ham nå vil finne veien inn til den hjelpen som Forsvaret gir og kan gi. Det har tatt tid, og det er jeg den første til å erkjenne. Men vi har likevel kommet langt, og med de endringer i lov og forskrifter som er vedtatt, kommer vi enda et stykke på vei i arbeidet med å ivareta våre veteraner fra internasjonale operasjoner.

Et arbeid det også er bred politisk enighet om at er viktig blir videreført.