Norge omprioriterer støtte til Afghanistan

Regjeringen vil gi 100 millioner kroner mer i humanitær støtte til afghanerne, opplyser regjeringen i en uttalelse mandag.

Pengene går til FN-organisasjoner som driver hjelpearbeid i landet, samt Røde Kors. Alle midlene er penger som før Talibans maktovertakelse skulle gått til langsiktig bistand.

– Over 18 millioner mennesker i Afghanistan trenger nå beskyttelse og livreddende assistanse, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), som var blant cirka 40 ministre som deltok på FN-konferansen i Genève.

Én milliard inn

Mandag kveld opplyste FNs generalsekretær António Guterres at det er kommet løfter om 1 milliard dollar (8,65 milliarder kroner) til nødhjelp til Afghanistan på konferansen.

Han kunne ikke si umiddelbart hvor mye som er penger rett til FNs nødhjelpsbudsjett og hvor mye som skal komme senere eller i en annen form.

Les også: Så mye har krigen i Afghanistan kostet Norge

Ifølge FN-anslag trenger landet nesten 5,3 milliarder kroner i bistand innen desember. Pengene skal blant annet hindre at vannforsyninger, sanitæranlegg og helsetjenester bryter helt sammen.

I tillegg trenger afghanerne mat. 93 prosent av landets husholdninger lider under matmangel, ifølge FN, som også ber om penger til å gi 3,5 millioner internt fordrevne tak over hodet, samt til å støtte utdanningsprosjekter til kvinner og jenter.

Bekymring for flyktningstrøm

Det er stor enighet om at behovet for humanitær hjelp til Afghanistan er enormt, men vestlige land er samtidig bekymret for hvordan det islamistiske Taliban-regimet vil bruke pengene. Derfor ønsker flere giverland å knytte betingelser til hjelpen.

Og flere land omprioriterer fra langsiktig bistand til mer akutt hjelp – i hvert fall fram til Taliban har vist at de vil respektere visse krav.

– Dette (langsiktig bistand) krever ordentlig tilgang for humanitære organisasjoner i Afghanistan, så vel som at hjelpearbeidere ikke må frykte for trakassering og vilkårlige restriksjoner fra Taliban, sa Tysklands utenriksminister Heiko Maas, som også deltok på giverlandskonferansen.

FNs generalsekretær António Guterres advarte før helgen mot økonomisk kollaps og massedød hvis ikke verdenssamfunnet går i dialog med Taliban.

– Det er vår plikt å utvise solidaritet med folk som lider, og der millioner risikerer å dø av sult, sa FN-sjefen.

Verdensbanken sa stopp

Krisen som bygger seg opp, skyldes blant annet at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet stanset alle utbetalinger til Afghanistan da Taliban tok makten i midten av august.

– Dag for dag reduseres vår mulighet til å hjelpe. Når Verdensbanken fryser støtten, får det enorme konsekvenser for mulighetene til å skaffe medisiner, til å betale lønn til leger og sykepleiere og jordmødre, rett og slett for vår evne til å hjelpe alle dem som trenger det, sier Afghanistans helseminister Wahid Majrooh til Bistandsaktuelt.

Les mer: Den siste norske sjefen i Afghanistan

Han er den eneste statsråden fra Ashraf Ghanis avsatte regjering som fortsatt møter på jobb i Kabul, noe han sier er «ekstremt krevende».

Flyktninghjelpen er blant de organisasjonene som fortsatt er på plass i Afghanistan. Landdirektør Astrid Sletten møtte i forrige uke landets nye utviklingsminister Muhammed Younas Akhundzada, et møte hun var godt fornøyd med, ifølge NRK.

– Taliban-ministeren hadde med seg en rekke beskjeder som han ville jeg skulle videreformidle til Verdensbanken, Nato og EU, noe jeg akter å gjøre, sier hun.

Vil hindre flyktningstrøm

Selv om vestlige land er kritiske til Taliban, ønsker de å hindre at situasjonen fører til en flyktningstrøm fra landet.

I helgen advarte FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi om at mange afghanere kan komme til å søke tilflukt i utlandet både som følge av økonomisk kollaps, nye krigshandlinger og menneskerettighetsbrudd.

Les også: Angrepet med granater under evakueringen fra Kabul

Røde Kors, som får en del av det norske bidraget, ber verden ta ansvar, og understreker at det haster.

– Det er en kritisk situasjon nå, og verdens ledere må vise ansvar for å støtte det afghanske folk. Over 40 år med konflikt, en alvorlig tørke som pågår nå, og koronapandemien som har rammet hardt, gjør at afghanere har det vanskelig nå, sier generalsekretær Bernt G. Apeland.