Kronikk

Det er en trist ironi at våpnene vi har skapt som den ultimate beskyttelse har vist seg å være den største fienden, skriver William Sætren. Dette bildet er fra demonstrasjon mot atomvåpen i Tyskland i 2020.
Det er en trist ironi at våpnene vi har skapt som den ultimate beskyttelse har vist seg å være den største fienden, skriver William Sætren. Dette bildet er fra demonstrasjon mot atomvåpen i Tyskland i 2020.

– Vår største fiende

Norsk støtte for atomvåpenforbudet vil selvsagt ikke medføre nedrustning over natten, men likevel er det helt nødvendig, skriver William Sætren.

Publisert Sist oppdatert

En ny debatt pågår om troverdigheten av Natos atomparaply. Bakgrunnen er at atomvåpenforbudet som ble fremforhandlet i FN har nådd terskelen for støtte som trengs for å tre i kraft som en del av folkeretten. Dette skjer allerede 22 januar 2021.

Senest i fjor vurderte Stortinget om Norge skulle støtte atomvåpenforbudet, men et flertall stemte imot. Argumentet var at forbudet er i strid med Norges rolle i Nato, hvor en betydelig del av alliansens forsvarsstrategi er basert på atomparaplyen. Nå som atomvåpenforbudet er i ferd med å bli en realitet, er det tegn på at flere av partiene som stemte nei i fjor, inkludert Arbeiderpartiet og KrF, vil vurdere saken på nytt.

Den viktigste vurderingen er om norske sikkerhetsinteresser ivaretas av den nåværende kjernevåpenpolitikken.

Da er det er viktig at de rette spørsmålene stilles. Det er mindre relevant om atomparaplyen er troverdig eller ikke. Den viktigste vurderingen er om norske sikkerhetsinteresser ivaretas av den nåværende kjernevåpenpolitikken.

På dette er svaret nei.

Mangler bevis

Det er et vesentlig problem at spørsmål om atomparaplyens troverdighet mangler empiriske bevis, både for eller imot. Kristin Ven Brusgaard forsvarte nylig atomparaplyen og påpekte at «Kjernevåpnenes logikk er at for å unngå krig, må vi være i stand til å føre krig.»

Hun antyder at dette er grunnen til at stormaktene har bevart freden siden atomvåpenets oppfinnelse. Det er fristende å ta denne teorien for gitt. Men det er også mulig at etableringen av FN, økt bruk av diplomati og gjensidig avhengighet som følge av globalisering, har bidratt like mye til å bevare freden.

På den andre siden av debatten har du Sverre Lodgaard, som skriver at atomparaplyen har lenge manglet troverdighet. Charles de Gaul var så overbevist om at USA ikke ville ofre New York eller Detroit for Lyon eller Hamburg i en krise, at Frankrike utviklet sine egne atomvåpen. At USA ville prioritert å skjerme sitt eget territorium, skriver Lodgaard, “tør være hevet over tvil.” Dette kan virke logisk, men den eneste måten å teste hypotesen på er ved at atomvåpen blir brukt, et scenario som må unngås for enhver pris.

Hvis vi forholder oss til det vi vet med sikkerhet, er det at kjernevåpen kommer til å bli brukt i fremtiden, enten ved feiltagelse, uhell eller iskald vurdering. Dette er et spørsmål om matte og statistikk.

Kan gå feil

Kjernevåpen er menneskeskapt. Likt bilen du kanskje bruker til å pendle til jobb, er det mange avanserte sikkerhetsmekanismer og prosedyrer som skal forhindre at kjernevåpen feiler. Men før eller senere bryter alt maskineri sammen. Det trengs regelmessig vedlikehold og selv da kan maskinen feile som følge av brukerfeil. I en ideell verden ville kjernevåpen vært pålitelige med null risiko for feil i systemet. Dette er ikke tilfellet. Norsk politikk må være basert på realiteter, ikke på den verden vi skulle ønske vi levde i.

Norsk politikk må være basert på realiteter, ikke på den verden vi skulle ønske vi levde i.

Historien er full av nesten-ulykker som involverer kjernevåpen, mange av disse er beskrevet i detalj i Erik Schlossers bok, Command and Control.

I 1961 slapp USA to hydrogenbomber over sitt eget territorium ved uhell. Fire av de fem sikkerhetsmekanismene i den ene bomben feilet. Den som fungerte, og forhindret at flere millioner av menneskeliv gikk tapt, var basert på samme teknologien som en lysbryter.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Norge har også vært direkte involvert i disse ulykkene. I 1995 tolket Russland oppskytningen av en forskningsrakett fra Andøya som et snikangrep fra Nato, selv om norske myndigheter hadde advart i forveien at dette kom til å skje. Boris Jeltsin, da Russlands president, ble gitt den russiske atomkofferten, en mobil kontrollenhet for Russlands atomvåpen, og måtte bestemme på få minutter om han skulle beordre et motangrep med russiske kjernevåpen, før de gikk tapt til fiendens.

Kan bli katastrofalt

Selv en begrenset atomkrig, hvor rundt 100 kjernevåpen på størrelse med Hiroshima-bomben ble brukt, ville ha katastrofale følger for Norske sikkerhetsinteresser, selv om vi ikke ble direkte direkte angrepet. Physicians for Social Responsibility, den amerikanske grenen av IPPNW, en gruppe som vant Nobel Fredspris i 1985, har estimert at globale klimaendringer, tapt matproduksjon og det resulterende kaoset vil medføre mellom 1 og 2 milliarder dødsfall på verdensbasis. I en slik situasjon ville den organiserte norske staten opphøre.

Norge har ingen innflytelse over denne eksistensielle trusselen mot norske interesser. USA besitter mer enn 92 prosent av Nato sin atomparaply. Våpnene blir vedlikeholdt og sikret av amerikanske vitenskapsfolk og soldater, og beslutninger om våpenets bruk tas av én eneste person, den amerikanske presidenten. Han eller hun trenger ikke rådslå med sitt eget kabinett for å starte tredje verdenskrig, langt mindre sine Nato allierte.

Det er lite betryggende at regjeringen har valgt å overgi dette viktige aspektet av norsk sikkerhet til andre.

Nei takk

Heldigvis er det noe som kan gjøres med dette. Norge kan takke nei til atomparaplyen og melde seg på atomvåpenforbudet. Dette er forenelig med Norges Nato-medlemskap. Det er ingen referanse til kjernevåpen i Atlanterhavspakten og det er ingen krav til at medlemmer skal gi støtte for andre medlemmers atomvåpenpolitikk. Norge har en unik mulighet til å gi tydelig beskjed om at kjernevåpenpolitikken til atommaktene i Nato ikke er betryggende. Tvert imot, den minsker sikkerheten til alliansen.

Norsk støtte for atomvåpenforbudet vil selvsagt ikke medføre nedrustning over natten.

Norsk støtte for atomvåpenforbudet vil selvsagt ikke medføre nedrustning over natten. Men lik mineforbudet, som Norge er medlem av og USA fremdeles er imot, vil dette bidra til stigmatisering og nedrustning på lang sikt. Dette bør gjøres, ikke fordi atomparaplyen er mer eller mindre troverdig, men fordi den eksistensielle trusselen mot den norske staten er større med atomparaplyen en uten.

Den amerikanske presidenten John F. Kennedy er kjent for å ha beskrevet kjernevåpen i en tale som, «a nuclear sword of Damocles, hanging by the slenderest of threads, capable of being cut at any moment by accident or miscalculation or by madness.»

Det som er mindre kjent er at han I neste setning fastlo at «The weapons of war must be abolished before they abolish us.»

Det er en trist ironi at våpnene vi har skapt som den ultimate beskyttelse har vist seg å være den største fienden.

Alle gamblere vet at hellet tar slutt. Når det gjelder atomvåpen er dette en risiko Norge ikke har råd til å ta.

Powered by Labrador CMS