– Riksrevisjonens rapport tar regjeringen på fullt alvor og vi er ydmyke på at det gjenstår arbeid i forbindelse med objektsikring.
Det sier Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes til Forsvarets forum. Få dager før opposisjonen skal spørre ut regjeringen og ansvarlige myndighetspersoner om status for beredskapen i Norge, la Elvenes ut om jobben regjeringen har gjort for å styrke samfunnssikkerheten. Under et seminar i regi av Høyre, pekte Elvenes blant annet på at grunnsteinen for politiets beredskapssenter på Taraldrud i Ski kommune har blitt lagt og at det har blitt et tettere samarbeid mellom politiet og Forsvarets spesialstyrker.
– Forsvaret er under oppbygging med en langtidsplan som legger inn 180 milliarder kroner, det har blitt 1300 flere politimenn og et politidistrikt har fått pansret kjøretøy. Det er langt flere som er sertifisert for å håndtere skarpe situasjoner, sier Elvenes.
– Har regjeringen grunn til å være fornøyd med arbeidet for å heve beredskapen i Norge?
– Fornøyd skal man aldri bli for da kan vi bli sedate og ikke være nok fremoverlent. Vi kan l peke på en rekke områder der vi har fulgt flere punkter fra Gjørv-kommisjonen. Det gjenstår likevel arbeid, og det tar regjeringen ansvar for å jobbe videre med.
Kritikk. At det gjenstår arbeid viser også Riksrevisjonens seneste rapport som fulgte opp arbeidet med objektsikring. I rapporten heter det blant annet:
«Tre år etter tidsfristen som Stortinget har fastsatt, senest innen 1. januar 2015, er grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt mangelfull».
– Riksrevisjonens rapport tar regjeringa på fullt alvor og vi er ydmyke på at det gjenstår arbeid i forbindelse med objektsikring (Hårek Elvenes, Høyre).
Rapporten peker også på at Forsvarsdepartementets plan om grunnsikring av skjermingsverdige objekter innen 2025 ikke er i tråd med Stortingets vedtak. I en kronikk i neste utgave av Forsvarets forum følger partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes, opp kritikken. Han mener også at regjeringens beslutning om å sende norske soldater til operasjoner i forbindelse med Syria-krigen og til «kapasitetsbygging» i Niger, har gått på bekostning av hjemlig beredskap.
«Omtrent på samme tidspunkt som Riksrevisjonen sendte sin graderte rapport om manglende objektsikring til regjeringa, slapp forsvarsministeren alt han hadde i hendene, for å sende norske styrker til det afrikanske landet: uten å fortelle det norske folk hva slags militært oppdrag det dreide seg om», skriver Bjørnar Moxnes i en kronikken som du kan lese her.
Hårek Elvenes mener kritikken bommer.
Solidaritet: – Utenlandsoperasjoner som vi deltar i er en del av Nato-solidariteten. Det er Nato-operasjoner vi har deltatt i, og hvis vi skal forvente at Nato stiller opp når vi har behov for dem, da må vi også delta i Natos utenlandsoperasjoner.
– Vi skal heller ikke glemme at det gir verdifull trening for Forsvaret.
– Gjelder det også operasjonene i Niger og opptrening av styrker i forbindelse med Syria-krigen?
– Når det gjelder Syria så er vi del av en koalisjon og opererer under internasjonalt mandat og det er også å betrakte som et bidrag til et ansvar som Nato tar i den regionen.
HV. Under seminaret på Stortinget var også tidligere forsvarssjef og nå forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Sverre Diesen. Han støtter HV-sjef Eirik Kristoffersens forslag om egen førstegangstjeneste for Heimevernet, for blant annet å kunne utføre objektsikring.
– Da kan vi sikre at HV får mannskapene sine raskere etter at de har gjennomført førstegangstjeneste og at det er mannskap som primært er trent på Heimevernets oppdrag, sier Sverre Diesen og fortsetter.
– Det er bedre enn å gå i Hæren eller Sjøforsvaret i 12 måneder, lære det de skal der og stå til disposisjon for forsvarsgrenene i opp til åtte år for så å komme til HV der der skal gjøre noe helt annet. Da har de glemt det meste av det de har lært selv om det måtte være relevant.
– Bør man heve lista for objekter som bør beskyttes slik at færre er skjermingsverdig?
– Det som har stått på nøkkelpunktlister for beskyttelse er viktig. Vi må stille oss spørsmålet hvor viktig det er å sikre disse objektene når vi samtidig har store hull når det kommer til elektronisk beskyttelse.
– Sammenlignet med svakhetene innenfor beredskap mot andre former for hybridkrigføring, som påvirkningsoperasjoner eller cyberangrep, er vi antagelig overbeskyttet med hensyn til fysisk sikring. Da er det kanskje riktig å flytte ressurser brukt til å beskytte fysiske objekter til å beskytte virksomheter, institusjoner og systemer som er sårbare for dataangrep eller påvirkningsangrep.
– Så svaret vil ikke være å tilføre mer midler eller ressurser til HV for å drive objektsikring?
– Nei. Du kan selvfølgelig utrette mer med flere ressurser, men det er ikke det som er problemstillingen. Det vi skal utrette, må vi gjøre med de ressursene vi har og man kan ikke forvente å få større ressurse, sier Diesen som mener det viktigste er å disponere tilgjenglige ressurser på best mulig måte.
