Ta Forsvaret hjem!

​Rødt ønsker å styrke Norges selvstendige forsvarsevne. Vi vil spesielt prioritere å bedre Forsvarets defensive kapasiteter til lands og til vanns i stedet for å bruke våre forsvarsmidler på krigseksperimenter i utlandet, som i beste fall tjener USAs interesser, men som ikke tjener verken innbyggerne i landene det kriges i eller Norges egen sikkerhet. Riksrevisjonens avsløring av Forsvarsdepartementets manglende oppfølging av Stortingets vedtak om å få på plass beredskap i tråd med objektsikringsinstruksen innen 2015, viser dessverre at Rødt har hatt rett hele veien.

Satsing på militære utenlandsoperasjoner har gått på bekostning av hjemlig beredskap.

Jeg skal ta for meg Riksrevisjonens avsløring av regjeringas manglende oppfølging av Stortingets vedtak om beredskap de siste årene, og kontrasten til den samme regjeringas store vilje til å delta i USA-ledete utenlandsoperasjoner i samme periode. Ikke fordi Riksrevisjonens avsløring er det eneste eksemplet på nedprioritering av Forsvaret hjemme, men fordi det er et svært talende eksempel. Og fordi den gryende debatten

Riksrevisjonen har satt i gang, vil være en god mulighet for at flere stemmer fra Forsvaret, som deler forsvarssjefens og Rødts bekymring for at utenlandsoperasjonene går utover Norges selvstendige forsvarsevne, kommer på banen og blir hørt.

Utsatte fristen. Først litt om Riksrevisjonens rapport. I korte trekk går saken ut på at regjeringa ikke er i nærheten av å ha fulgt opp Stortingets vedtak om å få på plass beredskap i tilfelle krise og krig innen 2015. Det dreier seg både om sikring av Forsvarets og politiets installasjoner og om kartlegging av sentral infrastruktur som er avgjørende for at politiet og Forsvaret skal kunne fungere i krise og krigssituasjoner, som blant annet elektrisitet og telekommunikasjon og ikke minst sikringsstyrker som kan rykke ut for å beskytte slike objekter.

Forsvarsdepartementet har ikke en gang gjort jobben med å kartlegge hva som må beskyttes av sikringsstyrker.

Det er Forsvarsdepartementet som har forvaltningsansvaret for sikkerhetsloven og objektsikringsinstruksen, som ligger til grunn for kravene til beredskap i denne saken. Men i stedet for å følge opp Stortingsvedtaket, har Forsvarsdepartementets ledelse, uten å spørre Stortinget, valgt å utsette fristen for å få på plass tilstrekkelig beredskap og sikring, til 2025.

En av de viktigste manglende som påpekes i Riksrevisjonens rapport, er at regjeringa ikke har prioritert å gi Heimevernet tilstrekkelig operativ kapasitet for å kunne stille med sikringsstyrker, slik det forutsettes – det er mangler på både materiell og bemanning.

Forsvarsdepartementet har ikke en gang gjort jobben med å kartlegge hva som må beskyttes av sikringsstyrker.

Nedprioritert. At regjeringa tilsynelatende har forsøkt å dekke over manglende oppfølging på beredskap som er helt kritisk for Norges sikkerhet og selvstendighet i en krisesituasjon, er én sak. Det vil vi nok få vite mer om de nærmeste ukene. Men i forsvarspolitisk sammenheng er det minst like interessant å se på hva regjeringa faktisk har valgt å prioritere i den samme perioden. Det kan bare ha gått noen måneder fra Forsvarsdepartementet brøt fristen fra Stortinget om å utbedre beredskap innen 2015, og nedprioritere det hele med en ti års utsettelse, til daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fikk forespørselen fra USA om å sende norske soldater til opptreningsoppdrag i Syria-krigen.

Krigen i Syria var da svært uoversiktlig. Likevel var regjeringa så ivrig på å oppfylle USAs ønsker at statsråden ikke tok seg tid til å la Norge debattere krigsdeltakelsen: Hvem Norge egentlig støttet og om vi hadde folkerettslig mandat til å gå inn i Syria uten den syriske statens godkjennelse. Søreide stilte sporenstreks med tropper.

Resultatet ble som vi vet: Tidligere i år avslørte Klassekampen at militsene Norge trente og støttet i Syria, ikke bare kjempet mot IS, slik regjeringa hadde lovet, men tvert i mot også deltok i regimeskiftekrigen mot Assad. Stortinget ble trolig ført bak lyset, og regjeringas argument for at krigsdeltakelsen i Syria ikke stred med folkeretten, fordi man bare trente styrker som utelukkende kjempet mot IS, falt sammen som et korthus.


Fengslet. Det var ikke bare med Syria-oppdraget at Forsvarsdepartementets iver etter å behage USA står i skarp kontrast til uviljen etter å følge opp Stortingets vedtak om å utbedre hjemlig beredskap. Det samme gjentok seg igjen i år da Solberg-regjeringa ble bedt om å sende norske styrker til Niger. 

Omtrent på samme tidspunkt som Riksrevisjonen sendte sin graderte rapport om manglende objektsikring til regjeringa, slapp forsvarsministeren alt han hadde i hendene, for å sende norske styrker til det afrikanske landet: uten å fortelle det norske folk hva slags militært oppdrag det dreide seg om, hvilke interesser dette oppdraget tjente, hvorvidt lokalbefolkningen ønsket en slik vestlig militarisering eller hva slags «exit-strategi» ledelsen for den såkalte antiterroroperasjonen i området hadde. For bare noen dager siden kom opplysningen om at anerkjente ledere for Nigers sivilsamfunn ble oppsøkt i sine hjem og fengslet bare for å ha varslet en fredelig demonstrasjon mot utenlandsk militarisering av sine hjemland.

Høy standard. Vi vet at norske soldater er profesjonelle og holder høye etiske standarder. Men grunnet regjeringas hemmelighold aner vi ikke om den USA-ledete militæroperasjonen vi har deltatt i, ivaretar lokalbefolkningens ve og vel eller tvert i mot fører til mer vold, terror og fiendskap, slik USAs innblanding i Afghanistan, Irak, Libya og Syria utvilsomt har gjort.

Regjeringa er i ferd med å sette ut stadig flere deler av Norges forsvar til USA...

Det vi derimot vet, er at Norges selvstendige forsvarsevne befinner seg langt under et nivå som kan kalles tilfredsstillende. Og at regjeringa er i ferd med å sette ut stadig flere deler av Norges forsvar til USA, med amerikanske baser: delvis amerikansk overtakelse av viktige maritime overvåkingsfunksjoner og bruk av norske satellitter for USAs atomvåpensystemer.

Økt spenning. Dette skjer på et tidspunkt der USA framstår mer ustabilt og uforutsigbart enn på lenge. Selv amerikanske militære kilder vedgår at dette skaper økt spenning med Russland, noe som absolutt ikke tjener Norges sikkerhetsinteresser. I denne situasjonen bør vi derfor si klart i fra om at Norges forsvarsressurser må brukes på å bedre vår selvstendige forsvarsevne og beredskap, ikke til USAs tvilsomme kriger i utlandet.