I furuskogen på Rena skyter røde og grønne bluss i været med en røykhale etter seg. «Stridsgruppe Jerv» hvor Kompani B utgjør kjernen, øver i uvante omgivelser og mot en motstander de ikke møter så ofte. Soldater med panservernmissiler kryper langs mose og røtter for komme seg i stilling uten å bli oppdaget av kampvognene fra Telemark bataljon.
– Vi trener soldatene til å snike seg innpå vogner og bruke rekylfrie kanoner på en måte hvor de oppnår størst mulig effekt. Den robustheten soldatene har er uvurderlig. Disse har ikke en vogn de kan sette seg inn i for å få igjen varmen.
Det forteller kompanisersjant Jonas Gjetøy da Forsvarets forum blir med han og soldatene under en øvelse på Rena i slutten av august.
To geværtropper rykker fram i midten, mens soldater med Javelin-missiler ligger i flankene. En røyksky slår opp fra en av kampvognene idet den blir truffet.
– Jeg snakket med vognkommandørene om hvordan det var å kjempe mot 2.bataljon. De var usikre på hvor folk befant seg og hadde problemer med å oppdage soldatene. Den ene vognkommandøren fikk seg et sjokk nå han kikket ut av periskopet og fikk øye på infanteri med Javelin-systemet klart. Da skvetter man litt, sier Gjetøy.
USIKKER FREMTID
I 2017, da landmaktsutredningen ble presentert, kom to anbefalinger som kan få store konsekvenser for 2. bataljon. Bataljonen skal gjøres til mobiliseringsbar, det vil si at den ikke vil være fullt oppsatt i det daglige, men skal kunne kalle inn mannskaper ved behov. Avdelingen som nå er en lett infanteribataljon, skal også konverteres til å bli helmekanisert innen 2021.
Mekaniserte styrker er kjennetegnet av å ha høy taktisk mobilitet, god beskyttelse og stor ildkraft. Ulempene er ofte knyttet til størrelse og vekt på kjøretøyene og behovet for en omfattende logistisk understøttelse. Det gjør avdelingene strategisk langsommere ettersom transporten av tunge kampkjøretøy i stor grad må skje med båt, tog eller tungtransport.
Likevel var ikke kompanisersjant Gjetøy veldig bekymret under høstens øvelse på Rena.
– Avdelingen utdanner og trener som vi alltid har gjort. 2. bataljon er vant med å bli diskutert i alle råd og planer. Vi ser jo at ting tar lang tid. Jeg tror det er stor mulighet for at det er en lettinfanteribataljon i Hæren også om 10 år, sier Gjetøy.
BRIGADE SØR?
Tirsdag 8. september la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sitt fagmilitære råd. Rådet skal regjeringen bruke når de setter seg ned for å planlegge Forsvaret for fire nye år – 2021-2025. Der står det lite om 2. bataljon. Men på ønskelisten er flere soldater og bataljoner i Hæren og en egen brigade i Sør-Norge.
– Ulike type trusler eller angrep kan jo finne sted i hele Norge. Derfor ønsker jeg mobile, lette bataljoner. støttet med helikopter og fly, og stasjonert andre steder i Norge slik at vi hurtig kan sette inn en militær styrke og motvirke anslag, sa forsvarssjefen.
Det er ikke første gang dette blir tatt opp. I mars talte generalmajor og daværende hær-sjef Odin Johannessen til Oslo Militære Samfund. I talen etterlyste han blant annet en ny brigade i Sør-Norge.
– Nato har stilt krav om en tung mekanisert brigade som består av 50 stridsvogner og 150 stormpanservogner. I Norge har vi en lett mekanisert brigade. Den er fullverdig, men er mindre robust og har svakere kapasitet med tanke på panserbekjempelse, sa tidligere hærsjef Odin Johannessen da han snakket om fremtiden til landmakten i 2018.
Les mer om den politiske drakampen om 2. bataljon.
HURTIG REAKSJONSSTYRKE
Bjørnar Bjørningstad er tidligere kompanisjef i 2. bataljon og jobber nå som seksjonssjef ved Hærens Våpenskole. Han mener det norske forsvaret også bør ha lettinfanteri, fordi en slik troppeart har en helt annen strategisk mobilitet. Det vil si evne til å komme seg til slagmarken enn mekaniserte styrker med tungt materiell.
– En lett infanteribataljon kan fungere som en fellesoperativ ressurs. Infanteriavdelingen har reaksjonsevne og mobilitet til å stille tilstrekkelig raskt på rett sted, med en slagkraft egnet for å møte en rekke trusler sa major Bjørningstad da Forsvarets forum møtte ham før det fagmilitære rådet ble presentert.
Han mener at en slik avdeling vil den kunne være egnet som en nasjonal hurtig reaksjonsstyrke og at stridsverdien av lette infanteristyrker ble undervurdert i landmaktutredningen
– Jeg var selv med å flytte en hel kompanistridsgruppe i ett C-17 transportfly fra Bardufoss til Latvia og opererte der i to uker. Hvis man tar denne tanken videre så kan slike styrker for eksempel settes opp som en nasjonal hurtig reaksjonsstyrke som kan flys til Oslo og være på plass i sentrum i løpet av noen timer, sier Bjørningstad.
Kompanisersjant Jonas Gjetøy mener at dersom man konsentrerer de mekaniserte styrkene i nord, så kunne man bygget opp en avdeling bestående av lettere avdelinger i Sør-Norge. Disse avdelingene ville kunne fokusert mer på strid i bebygde områder med kjøretøy tilpasset et urbant miljø.
– Det finnes store fordeler ved å ha en lettinfanteri bataljon som kan settes inn på kort tid, enten med fly eller helikopter. Jeg mener Hæren er avhengig av en styrke som kan spre seg og overleve lenge uten å ha noen ekstra ressurser eller infrastrukturer. Som kan bite fra seg – også mot mekaniserte styrker, sier Gjetøy.
– Det ville være naturlig å bygge videre på kompetansen som allerede finnes i 2. bataljon, sier han.
UNIK KAPASITET FOR BRIGADEN
I furuskogen på Rena løper soldater mot nye stillinger med rekylfrie kanoner på skuldrene, mens kampvognene trekker seg tilbake. Soldatene har fått seg noen «aha-opplevelser» under øvelsen om hvor gode sensorene på stormpanservognene er og på hvilke avstander de kan bli oppdaget.
– Vi hadde noen soldater som trodde de lå skjult i skogkanten. Men med termiske kameraer ble de oppdaget og tatt under ild. Det har vært en bratt læringskurve, men i dag går det mye bedre, forteller Gjetøy.
En av soldatene som deltar i angrepet er troppsersjant Christoffer Skaug. Han mener mekaniserte styrker er den vanskeligste motstanderen lettinfanteri kan møte.
– Kampvognene er ekstremt vanlige å ta ut rett forfra. Vår fordel er at vi er små og mobile og kan komme skjult inn. Vi må bruke flankene og få inn treff i sidene hvor pansringen er svakere, forteller Skaug.
Soldatene fra 2. bataljon begynner å få god erfaring med dette, blant annet under Trident Juncture. Der ble de satt inn bak fiendens linjer med helikopter og fikk etablert seg i en fjellside hvor de hadde oversikt over veien som gikk i dalbunnen nedenfor.
– Troppen min tok ut fire-fem britiske kjøretøy og bidro til å drive fienden ut av dalen. Jeg mener det er et godt eksempel på fordelene ved lettinfanteri og at dette er en unik kapasitet for brigaden.
– Det er usikkerhet om hva som skjer med 2 bataljon. Er det noe som merkes i avdelingen?
– Det er jo noe man har i bakhodet, men jeg opplever ikke at det preger oss i det daglige. Vi gir full gass, sier Skaug.
