«Vi skal slåss den samme krigen»

​– Hva Finnmark landforsvar vil bety? Mye!

Odin Johannessen er i Kirkenes. Det er også Eirik Johan Kristoffersen. Her har Johannessen Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Der kommer et nytt jegerkompani. Kristoffersen har HV-17. Et godt stykke lenger vest – på Porsangmoen – skal Hæren sette opp en kavaleribataljon. Disse avdelingene skal bli Finnmark landforsvar (FLF).

– Vi får operativ ledelse i et viktig område, hele tiden. Vi kan koordinere innsatsen lokalt og utnytte det beste i de avdelingene vi har, sier generalmajor Johannessen.

– Vi får tre store avdelinger i Finnmark. FLF kan raskt lede og forberede mottak av styrker hvis noe uforutsett skulle skje, sier generalmajor Kristoffersen. 

– Betyr det at Hæren og Heimevernet vil jobbe tettere?

Kristoffersen: Vi jobber tett allerede – over hele landet. Men Finnmark er et viktig satsingsområde på grunn av geografien. Her må vi ha ting klart.

– Hvorfor bare Finnmark? Hvorfor ikke et nasjonalt landforsvar?

Johannessen: Fordi vi har ulike roller og oppgaver. Det skal vi respektere. Når vi i Hæren kommer til et sted, så samarbeider vi med Heimevernet. De besitter kompetanse og kapasiteter som vi er avhengige av.

Kristoffersen: Heimevernet kan legges under kommando av Hæren hvor som helst. I Finnmark landforsvar etablerer vi ledelse for tre avdelinger som er langt unna resten av landet. Det er langt fra Finnmark til Indre Troms. Derfor er det naturlig å ha egen ledelse her. Men jeg skal være sjef for HV-17. Og Odin (Johannessen) er fortsatt sjef for GSV og Kavaleribataljonen.

I Finnmark landforsvar etablerer vi ledelse for tre avdelinger som er langt unna resten av landet

– Men legges det opp til et tettere samarbeid på sikt?

Kristoffersen: Hæren, Heimevernet, spesialstyrkene og Kystjegerkommandoen samarbeider bra på landsiden i dag. Vi har en struktur på 40 000 personer, vi er 500 fast ansatte. Det er ikke noe daukjøtt igjen i HV. Vi kan ikke hente synergi av å slå oss sammen med andre.

– Hva kan HV lære av Hæren?

Kristoffersen: Vi er helt avhengige av Hæren. De har de tunge fagmiljøene, de drar de tunge materiellprosjektene.

Johannessen: Og vi kan lære mye av måten Hei- mevernet går til oppgaven med pragmatisme og motivasjon. Det vi kommer til å samarbeide mer om, er våpenskolene. I stedet for å kjøre samme kurs, så tar HV og Hæren noe hver. Så bygger vi sammen. Vi har begrensede ressurser, vi må få mest mulig kraft ut av det vi har. Vi skal slåss den samme krigen, og det er fiende nok til alle.

Høsten 2017 sa Odin Johannessen til forsvaretsforum.no at han var fornøyd på personellsida, men ikke når det gjaldt materiell. For mye materiell var for gammelt og måtte byttes. Sommeren 2018 kaller Johannessen utviklingen positiv – til tross for at store deler av forsvarsdebatten handler om det materiellet som Hæren fortsatt venter på, som stridsvogner eller hvordan avdelinger som 2. bataljon skal utrustes.

Hæren og politisk ledelse er på kollisjonskurs, har flere medier skrevet den siste måneden. Odin Johannessen er uenig. Han sier at han ikke opplever at de er på kollisjonskurs.

Hærsjefen legger heller vekt på de beslutninger som er tatt. Nytt artilleri er avklart. Investeringen er skjøvet frem i tid. Hæren får det første skytset i 2019, bataljonen kommer i 2020 og 2021. Kampluftvern er i rute. De første soldatene i Kavaleribataljonen vil være på plass i januar 2019. Og landmaktutredningen er til behandling. Også Eirik Johan Kristoffersen er fornøyd. Heimevernet vil i løpet av 2018 bli omstilt i henhold til Langtidsplanen. Beslutningen om hvordan HV skal bli organisert med 40 000 i stedet for 45 000, er tatt. Sjøheimevernet er avviklet, operasjonssenteret på Terningmoen står klart, og en egen HV-studie starter opp ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– En ny kvalitetsreform, kalles satsingen på HV?

Kristoffersen: Det vi gjør, er at vi standardiserer. Vi går fra å snakke om objektsikring og overvåking til gevær- og støttetropper. Vi lager standard geværtropper slik vi kjente det fra infanteriet. Og så prøver vi å rette oppmerksomheten mot trening – å gjøre logistikken enklere. Vi skal fylle opp med personell og materiell. HV har såpass enkelt materiell at vi skal klare å komme opp på grønn status i løpet av året.

– Hva er materiell-statusen i dag?

Kristoffersen: Den varierer. Noen områder er veldig klare, noen er ikke klare i det hele tatt. To større prosjekter gjenstår: nye kjøretøy til inn- satsstyrkene og samband til områdestrukturen. Samband er et prosjekt som har pågått over flere år.

– Så HV innfører geværtropper og virker å ligne mer på infanteristyrker. Er det en fare for at Hæren og HV blir for like?

Kristoffersen: At vi kaller troppene geværtropper og ikke objektsikringstropper, betyr ikke at Hæren og HV blir mer like. Det viser bare at vi ser på grunnleggende soldatferdigheter som viktige. Når det er sagt, er det feil å si at HV-soldater kommer til å ligne mer på infanteristyrker. Våre soldater er og har alltid vært infanterister. De er geværsoldater som kan løse mange oppdrag.

– Mange investeringer er satt på vent. Sjef Hæren og tidligere sjef HV sa til forsvaretsforum.no i fjor at det får konsekvenser for kampkraften. Hvordan er kampkraften nå?

Johannessen: Den er som i fjor: Ikke vesentlig endret. Vi ser at prosjektene kommer. Der hvor de trekker ut i tid, må vi gjøre avbøtende tiltak slik at vi ikke mister systemene våre. Vi må holde dem ved like.

Kristoffersen: For HV er det viktigste at vi får fylt opp organisasjonen vår. Og så skal vi satse mer i Finnmark. Der får Heimevernet både panservern og luftvern.

– I Landmaktutredningen var det lenge snakk om én landsjef. Hvorfor er det en fordel med to?

Johannessen: Hæren har én struktur, HV en annen. Det er utrolig mange tradisjoner som er bygget opp –i både HV og Hæren: De må vi ha respekt for, og organiseringen hemmer ikke samvirke.

Kristoffersen: Norge er delt inn i elleve HV-distrikt som har det lokale territorielle ansvaret. Jeg tenker at det er fornuftig at noen leder disse distriktene. Hva skal man egentlig oppnå med å slå alt sammen? Vi har en struktur som virker. Jeg tror vi skal være veldig forsiktige med å tukle med det. Når operasjonen kommer, kan vi enten legges under kommando av Hæren eller vi kan få en hæravdeling underlagt Heimevernet, men vi svarer begge til det operative hovedkvarteret. Det gjør alle.

– Heimevernet har en rekrutteringsutfordring i Finnmark. Vil FLF bidra til å løse det?

Kristoffersen: Nei, det er ikke FLFs oppgave. Heimevernet skal produsere soldater, og derfor ser vi på flere tiltak. Det viktigste vil være å overføre folk direkte til styrkestrukturen de tilhører. Når de er ferdig der, må de rett til Heimevernet. Vi kan ikke vente til folk er 30 år før de kommer inn i HV. Vi må få dem inn så fort som mulig, med det samme utstyret som de hadde når de var i tjeneste. Slik må det også være når de er i styrkestrukturen.

Johannessen: Jeg tror at mer militær tilstedeværelse i Finnmark vil appellere til flere ungdommer. Det kan gjøre det lettere å rekruttere flere også til Heimevernet.

Kristoffersen: Det vi også må se på, er å kalle inn folk til førstegangstjeneste etter hva Heimevernet har behov for. Det gjelder ikke bare Finnmark. Vi har utfordringer på Ørland og Evenes også. Der trenger vi flere soldater som kan beskytte kampflybasene. Jeg ønsker en spesifikk førstegangstjeneste på inntil seks måneder for dem som skal til Heimevernet. Det må vi gjøre for å lukke det gapet vi har, for eksempel i Finnmark. I dag mangler vi flere hundre, og vi får tilført kanskje hundre hvert år. I tillegg går det tallet ned. Men med kortere førstegangstjeneste kan vi gjøre noe med det – effektivt.

Jeg ønsker en spesifikk førstegangstjeneste på inntil seks måneder for dem som skal til Heimevernet

HV-sjef Eirik Kristoffersen vil ha flere inne til kortere førstegangstjeneste. Hærsjef Odin Johannessen vil sende vernepliktige til internasjonale operasjoner – i Natos kjerneområde. Les mer her. 

– Jens Stoltenberg sa til forsvaretsforum.no at Norge «kan ta mål av seg å ha en fullverdig brigade – med moderne panser- vogner, artilleri og luftvern». Når får Norge egentlig en fullverdig brigade?

Johannessen: Den brigaden som Nato har stilt krav om, er en tung mekanisert brigade. Den består av 50 stridsvogner og 150 stormpanservogner. I Norge har vi en lett mekanisert brigade. Den er fullverdig, men er mindre robust og har svakere kapasitet med tanke på panserbekjempelse. Nå tror jeg det er klokt å jobbe mot det vi har lovet Nato. Da er materiellinvesteringer viktige – fra artilleri til stridsvogner til langtrekkende ild. Det siste kommer tidligst i 2028. De vil være viktige elementer å få på plass. Målet er vel egentlig å ha en slik struktur på plass innen 2024.

– Det høres lite sannsynlig ut?

Johannessen: Ja, vi ser at det blir utfordrende. Da må vi gjøre avbøtende tiltak. Materiell kommer når det kommer. Vi må gjøre klart det vi har. Så er det bevilgende myndighet som beslutter når det skal settes av penger. Forsvaret har flere viktige prosjekter. Det skjønner vi. Vi er del av en helhet.

Vi ser at det blir utfordrende. Da må vi gjøre avbøtende tiltak. Materiell kommer når det kommer

– Hvilke avbøtende tiltak tenker du på? Oppgraderinger og gjenbruk?

Johannessen: Ja, vi følger det sporet. Det handler egentlig om grunnmursbygging. Svært mye av det vi har bestilt av reservedeler, kommer i 2018. Da kan vi reparere der vi har utfordringer.

Kristoffersen: Ingen slåss alene. Vi i Heimevernet kan være en sikring og gjøre mindre oppdrag, men det er Hæren som kan utgjøre en forskjell. Det er viktig at den brigaden vi har, fungerer. Og Sjøforsvaret og Luftforsvaret må være i stand til å støtte oss.

– Politikere og eksperter virker å være uenige om midler til Heimevernet er en satsing?

Kristoffersen: Vi går fra 38 000 til 40 000 soldater, så det er en økning – selv om det er ned fra de 45 000 vi hadde. Der vi satser mest, er på materiell og HV-soldater i nord. Og så blir FFI-studien spennende. Det første året skal den ta for seg scenarier som HV kan bli brukt til. Det andre året handler om gapet mellom hva HV gjør og hva HV burde gjøre. Og det tredje året ser den på hvilken innretting HV skal ha i fremtiden. Vi har aldri hatt en slik studie før. Parallelt skal vi se på hvordan teknologien som finnes i våpengrenene i dag, kan støtte Heimevernet. Vi må få det Heimevernet som er vedtatt, til å fungere. Og vi må bruke studien til å finne ut hvordan Heimevernet skal se ut.

Johannessen: At det satses på Heimevernet, er også positivt for Hæren. HV-soldater som er godt utrustet og trent, gjør oss i Hæren bedre.

– Samtidig er det HV-områder som ikke får øvd nok?

Kristoffersen: Jeg ønsker mer tid til øving, men i 2018 er det viktigere for meg å få utrustet og fylt opp strukturen. På sikt håper jeg vi får frigjort midler til å øve mer.

I 2018 er det viktigere for meg å få utrustet og fylt opp strukturen

– Småbåter kjøpes. Hva er egentlig forskjellen på det Sjøheimevernet man hadde, og det man innfører?

Kristoffersen: Det er stor forskjell. Sjøheimevernet var en kompetanseorganisasjon. Den ble besluttet avviklet på grunn av kostnadene ved å investere i nye båter. Det var en prioritering på tvers av forsvarsgrenene. Skulle vi bruke flere hundre millioner på nye båter? Forsvarssjefen tok avgjørelsen, og politikerne støttet den. De båtene vi kjøper nå, skal ha en lavere bruksterskel. Det vil være båter som kan sette inn lag og gjøre enkle sikringsoppdrag.

– Så kompetansen til å bruke disse båtene er der?

Kristoffersen: Det er jeg ikke bekymret for. Vi kjøper ikke båter som krever sertifisering. Båtene vil ikke på noen måte erstatte Sjøheimevernet. Men det vil være et avbøtende tiltak for å løse oppdrag i kystsonen. Det er for tidlig å si noe om hvilke type båter, men vi ser på hva Hæren bruker i Ingeniørvåpenet.

– HV har ikke kapasitet til å beskytte alle sivile og militære nøkkelobjekter ved en væpnet konflikt, sier Riksrevisjonen?

Kristoffersen: HV har en plan for alle nøkkelobjektene vi har fått i oppdrag å løse fra Forsvarets operative hovedkvarter. Vi mangler noen få, det skyldes at de kom på lista i år. Men Riksrevisjonen tar også med skjermings- verdige objekter og politiobjekter. Det betyr alt fra industri og viktige bygg til å kunne overta sikring for politiet. Da blir summen for stor. Den går ikke opp med en struktur på 40 000, og da må det prioriteres. Sånn er det i alle forsvarsanliggender.

Kontorbygget Eirik Johan Kristoffersen og Odin Johannessen sitter i, var også her i 1988. Da var Johannessen panserverntroppssjef. 

– Det er litt spesielt å være tilbake. 

– Fienden virker å være den samme? 

– Ja, men den russiske bjørn er på langt nær like stor som han var den gang, sier han.

– Når det er sagt: Forsvaret vårt er mye mindre også.

***