– Uten en betydelig styrket hær, halter forsvaret av Norge. Vi har ikke stor nok evne til å løse de utfordringene vi har i oppdrag å håndtere, sier han til NTB.
Mandag kveld talte generalmajor Johannessen til Oslo Militære Samfund. I talen etterlyste han mer og bedre luftvern, en dedikert helikopterkapasitet, evne til å håndtere kjemiske trusler som i Skripal-saken i England, samt en ny brigade i Sør-Norge.
– Ikke trygget godt nok
Per i dag har hæren én brigade, Brigade Nord, som består av totalt åtte bataljoner og ett kompani med militærpoliti som utgjør selve kjernen i hæren. Brigaden har vært Norges eneste siden 2005, da brigade 12 ble lagt ned, og i 2003 da tre brigader ble lagt ned.
Under et tidligere intervju med Forsvarets forum, fryktet sjef Hæren for et landmakt basert på mobilisering. Da sa han blant annet at:
– Store deler av Hæren gjøres mobiliserbar og ikke stående. Da løper vi en risiko når vi også sier at vi må være klare til å slåss i kveld.
Johannessen sier at en ny brigade med utgangspunkt på Østlandet er nødvendig for å trygge hele befolkningen. Han mener at norske interesser, befolkning og territorium i Sør-Norge ikke er trygget på en god nok måte.
– Det er sør og øst i landet vårt at det store flertallet av befolkningen befinner seg, samt at det faktisk er hvor landet styres fra, sa han i talen mandag kveld.
Kritiserer langtidsplanen
I februar la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fram en ny rapport med innspill til neste langtidsplan for Forsvaret. I rapporten kom det fram at gjeldende langtidsplan har store operative mangler.
Johannessen mener at planen peker i riktig retning, men at den er underfinansiert.
– Derfor vil den ikke kunne bygge opp Hæren slik at den er i stand til å løse oppdragene vi har, sier han.
Hærsjefen reagerer særlig på at planen ikke gir Hæren rom for å ha nok stående styrker, at de ikke får fornyet viktige våpen raskt nok, og at dette har vært kommunisert i en årrekke uten at det har blitt tatt på alvor.
Større behov for Nato
Johannesen tok i sin tale også opp utfordringene internasjonalt og pekte på økt risiko for en «stormaktskonfrontasjon» som den mest fremtredende.
Nato har den siste tiden ytret tydelige krav overfor medlemslandene om å øke forsvarsbudsjettet. Norges budsjett var i fjor på 1,59 prosent av BNP, en nedgang fra 1,61 prosent i 2017, og klart under Natos 2-prosentmål.
– Hæren må bli større fordi behovet for å trygge Norges befolkning, territorium og interesser har blitt større. Samtidig har behovet for en solid støttespiller i Nato blitt større, sier han.
Hvis 2-prosentambisjonen nås i 2024, vil budsjettet ligge på omkring 76 milliarder kroner, ifølge FFI-rapporten. Hærsjefen mener Norge vil komme i en vanskelig situasjon om ikke bevilgningene styrkes.
– Da reduserer vi alliansens effekt hos potensielle motstandere, sier Johannessen.
– Et varsku
Lederen for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (Ap), var mandag ettermiddag ikke tilgjengelig, men hennes partifelle Martin Kolberg kaller hærsjefens tale et varsku.
Høyres forsvarsministre har nedprioritert Hæren sammenlignet med de andre forsvarsgrenene, og sentrale investeringer og viktige veivalg har blitt utsatt, mener han.
– Arbeiderpartiet vil ha en moderne hær med egen helikopterkapasitet. Vi vil øke antallet stående soldater og ikke kutte i Hæren, slik forsvarsminister Frank Bakke-Jensen insisterer på å gjøre, sier Kolberg.
Forsvarsministeren viser på sin side til at utviklingen av Hæren ble besluttet da langtidsplanen og landmaktproposisjonen ble behandlet i Stortinget.
– Begge er basert på klare fagmilitære anbefalinger. Vi er nå i oppstarten av arbeidet med ny langtidsplan, og forsvarssjefen vil snart få i oppdrag av regjeringen å fremme fagmilitære råd til dette arbeidet. Sjefen for Hæren og de andre grensjefene vil være involvert i dette arbeidet, sier Bakke-Jensen til NTB.
