forum_654_formyemateriellerforforum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=657«For mye materiell er for gammelt og passer ikke inn i en moderne struktur»/forum-media/PubImages/Odin_J_status_0002.jpg

– Vi lurer oss selv skikkelig hvis vi tror vi har uker og måneder på å forberede oss på krig, sier generalmajor Odin Johannessen.

– Vi må være i stand til å slåss i kveld. Reaksjonstiden måles i timer. For at vi skal klare det, må vi øke tilstedeværelsen på kritiske steder. Vi trenger permanent tilstedeværelse i områder vi mener er viktige. Porsangmoen er et slikt sted. Derfor foreslås det å etablere en kavaleribataljon der, sier han.

– Hvis ikke vi er til stede, kommer vi for sent.

 

 

forum_654_formyemateriellerforforum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=658– Når det gjelder materiell, har vi skjevheter. Mye må byttes ut, sier Johannessen. /forum-media/PubImages/Odin_J_status_0007.jpg


Denne høsten skal forsvaretsforum.no intervjue sjefene i forsvarsgrenene og de største avdelingene. Først ut var sjefen for Sjøforsvaret: kontreadmiral Nils Andreas Stensønes. Denne gang: Sjefen for Hæren. I oktober kommer Landmaktutredningen. Odin Johannessen beskriver situasjonen i Hæren som todelt. Personellet får tommel opp. Det gjør bare deler av materiellet. 

– Personellet er godt, og treningsstandarden er veldig høy. Den har trolig aldri vært bedre, sier han.

– Når det gjelder materiell, så har vi investert i nye kampvogner. Vi har trolig de mest moderne og beste kampvognene som kan kjøpes. Men de skal henge sammen med resten av materiellparken. Der har vi skjevheter. Det er mye som må byttes ut. Vi trenger nytt artilleri, nye stridsvogner og nye feltvogner. Nå kommer nye lastevogner. Og vi får kampluftvern, det har vi ikke hatt på lenge. Så det er grunn til optimisme. Men de største investeringene kommer først mot midten av 2020-tallet og enda lenger frem i tid. Det synes vi er vel lenge å vente. 

De største investeringene kommer først mot midten av 2020-tallet og enda lenger frem i tid. Det synes vi er vel lenge å vente

– Hva er konsekvensen av disse skjevhetene? 

– At vi ikke får optimal operativ utnyttelse av de investeringene vi har gjort. Deler av strukturen henger ikke med – verken teknologisk eller når det gjelder ytelse. Vi har for mye materiell som er for gammelt og som ikke passer inn i en moderne struktur. 

– Det betyr for eksempel at kampvognen ikke snakker med stridsvognen?

– Riktig. Både når det gjelder artilleri og stridsvogner så er ikke materiellet kompatibelt med stridsledelsessystemet i kampvognene.

 

 

forum_654_formyemateriellerforforum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=660/forum-media/PubImages/Odin_Leo.jpg
forum_654_formyemateriellerforforum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=661/forum-media/PubImages/Odin_CV90.jpg
forum_654_formyemateriellerforforum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=662/forum-media/PubImages/Odin_Artilleri.jpg

Deler av strukturen henger ikke med – verken teknologisk eller når det gjelder ytelse


– Landmaktutredningen kommer snart. Hvilke forventninger har du? 

– Landmaktutredningen er et godt stykke, militært arbeid. Og med utgangspunkt i statusrapporten får vi en utredning som bekrefter behovene våre. Den foreslår en mer robust hær. Vi får tre mekaniserte bataljoner. I dag har vi to. I tillegg har utredningen funnet plass til kavaleribataljon på Porsangmoen og langtrekkende artilleri (rakettartilleri, ikke «haubitsere»). Men man har vært nødt til å holde seg innenfor en økonomisk ramme som jeg mener er for liten. Derfor har man prioritert materiell fremfor personell. Uten moderne materiell blir vi irrelevante. Det går raskere å hente inn og utdanne nytt personell enn å anskaffe nytt materiell. Og for å få på plass materiell, foreslår utredningen å senke den daglige bemanningen. Store deler av Hæren gjøres mobiliserbar og ikke stående. Da løper vi en risiko når vi også sier at vi må være klare til å slåss i kveld. Noe av dette har forsvarsministeren allerede korrigert. Telemark bataljon blir ikke redusert i oppsettingsgrad. Nå er vi spente på hvordan utredningen behandles politisk. Det er der beslutningene tas.  

 Uten moderne materiell blir vi irrelevante

– Du sa til oss i fjor at det var viktigere å gjennomføre enn å utrede en gang til. Var det riktig å utrede likevel? 

– Jeg hadde ikke noe valg. Andre bestemte at det skulle utredes. Når utredningen er behandlet politisk, blir det vår oppgave å lede gjennomføringen av beslutningen. Det gleder vi oss til. 

– Du sa også at utredningen skapte et vakuum på investeringssiden. Mener du det fortsatt?

– Ja. Målet er at vakuumet blir så kortvarig som mulig. Derfor håper vi Stortinget kommer med en konklusjon i 2017.

– Statusrapporten foreslår 16 måneders førstegangstjeneste flere steder i Hæren. Hvorfor er det en fordel?

– Førstegangstjenesten har én funksjon: Å skaffe oss forsvarsevne. Da må vi velge en metode for trening og utdanning av våre soldater som gir oss det. Det må ikke herske noen tvil om at den måten vi har praktisert førstegangstjenesten på hittil, ikke har vært optimal. Når soldatene har nådd et godt nivå og kan virke hver for seg eller som avdeling, så har de blitt dimittert. Det er dårlig operasjonsutnyttelse, og det er heller ikke god økonomi. Det betyr at for noen av våre soldatkategorier, så ønsker vi å utvide til 16 måneders tjeneste.

Det må ikke herske noen tvil om at den måten vi har praktisert førstegangstjenesten på hittil, ikke har vært optimal

– Skulle du helst sett at alle hadde 16 måneders-tjeneste?

– Det tror jeg ikke er nødvendig. I Sør-Varanger i dag praktiserer vi 12 måneder som prinsipp, men vi har noen som går 18 måneder. De fyller spesielt krevende funksjoner. Det samme har vi noen steder i Brigaden. Vi ser at det øker avdelingenes evne og Hærens operative tilgjengelighet. Men vi trenger å få flere gjennom. Når vi øker tjenestelengden, blir det færre soldater. Heimevernet rekrutterer fra førstegangstjenesten. Vi må også bygge mobiliseringsdelen av Hæren, og da er vi avhengig av et visst volum. Vi klarer begge deler hvis vi følger forslagene i Landmaktutredningen. 

 

 

forum_654_formyemateriellerforforum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=664Henriette Hummel var 18-månederssoldat i 2014. Johannessen mener Hæren trenger lenger førstegangstjeneste./forum-media/PubImages/2014_Kirkenes_007.jpg


– Har Hæren det volumet som trengs?

– Det må økes noe. Vi må sikre mobiliseringsdelen av Hæren og rekrutteringen til Heimevernet. I tillegg er det ett område vi ikke har sett godt nok på: vakt og sikring. I dag er behovet der større enn vi er i stand til å løse.

– Hvilke konsekvenser får det?

– At de som løser oppgavene går lengre vakter og får mindre hviletid og tid til annen utdanning. Den må de ha dersom de skal fylle en rolle i det daglige og bli del av en reserve.

– Forslaget var egentlig flere 16-månederssoldater i blant annet Telemark bataljon – og at midlene for å gjennomføre det skulle tas fra reduksjonen i antall grenaderer?

– Det peker på en svakhet i Landmaktutredningen, men den svakheten skyldes økonomiske rammer og ikke vurderingene som gjøres. Vår evne til reaksjon nasjonalt og internasjonalt avhenger ikke av vernepliktige. Den faglige stammen i Hæren utgjøres av grenaderer, sersjanter og offiserer. Når stammen reduseres, går kvaliteten på utdanningen av vernepliktige ned. Vi nærmer oss en størrelse på Hæren der vi kan ikke redusere antall fast ansatte mer. Det er de som har gjort oss i stand til å stå godt i Afghanistan eller Irak og møte sikkerhetspolitiske utfordringer i Baltikum. Derfor ønsker jeg også å bruke vernepliktige på Nato-oppdrag i Europa. Det kan være en konsekvens av 16-månederstjeneste. Sjøforsvaret bruker vernepliktige i Nato-tjeneste. Det bør vi også gjøre. Det håper jeg å få anledning til å vise – kanskje allerede neste år.

Vi nærmer oss en størrelse på Hæren der vi kan ikke redusere antall fast ansatte mer

– Hvor viktig var det at Telemark bataljon ble fredet?  

– Jeg er veldig glad for det, selv om ministeren ikke kom med nye penger. Men vi skal puste gjennom nesen. Vi skal se hvordan dette blir behandlet i Stortinget. At man freder Telemark bataljon får konsekvenser for noe annet – i alle fall hvis rammen blir som i dag – men det vil jeg ikke spekulere i. Jeg har vært tydelig på at endringer i det Landmaktutredningen foreslår, må lede til mer penger.

– Hvor svekket ville Hæren vært hvis antall vervede i Telemark bataljon hadde blitt redusert? 

– Vi ville ikke klart å delta i VJTF (Very High Readiness Joint Task Force – i regi av Nato) i 2019. Det hadde vært utelukket.

Vi ville ikke klart å delta i VJTF i 2019

– Hvordan påvirker forholdet til Russland innretningen av landmakten? 

– Nasjonalt forsvar er skrudd sammen for å forsvare Norge – i rammen av Nato. Det har det alltid vært. Når vi skal bygge landmakt for høyintensitets-strid, er det klart at vi måler oss opp mot russiske kapasiteter. Det er ikke dramatisk. Sånn har det vært siden den kalde krigens start.

– Du peker på flere materiellinvesteringer. 54 milliarder kroner skal være satt av. Er det nok? 

– Mange vil sikkert forvente at jeg skal si nei, jeg må ha mer. Det gjør jeg ikke. Samtidig sier jeg at hvis vi skyver på materiellinvesteringene og ikke lar de bli faset inn til riktig tid, så vil investeringsbehovet øke. Da blir ikke 54 milliarder nok. Jeg må også være realistisk med tanke på hva andre grener trenger og hva andre områder i samfunnet har behov for. Derfor sier jeg ikke at det er for lite. Jeg sier heller: Vi må ha kampvogner, det har vi fått. Vi må ha stridsvogner, artilleri, samband- og kommunikasjonssystemer og luftvern. Og så har jeg pekt på en ting som har havnet under streken, og det er helikopter. Jeg er litt redd for å bli fartsblind i pengebruk. Ved å være tydelig i de operative kravene – og velge gode, men ikke nødvendigvis de dyreste løsningene, tror jeg vi kan få til mye. 

– Hva er viktigst å få på plass? 

– Tre ting. Luftvern. Et artillerisystem som kan avløse de slitne, men flotte «haubitzerne». Og nye stridsvogner. Som sjef for Hæren skal jeg være tydelig på Hærens krav. Men jeg har også en fellesoperativ forpliktelse. Kanskje er det ikke slik at de siste milliardene skal gå til Hæren? Den fleksibiliteten har også de andre grensjefene. 

– Snart kommer F-35. Hva vil flyet bety for Hæren? 

– Vi er spente. Vi er blitt veldig godt vant til støtten fra F-16, men F-35 blir en ny dimensjon, som vi må lære å utnytte. Den viktigste fordelen med F-35 er at den kan beskytte Hæren mot trusler fra luften. Klarer den det, blir hverdagen og operasjonene for oss på bakken, litt lettere. Det er det samme med de fire ubåtene. Hvilken effekt har de for Hæren? De kan sørge for at sjøflanken ikke utgjør en like stor trussel. 

 

 

forum_654_formyemateriellerforforum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=663– Vi har personell som står på hver dag for å skape mest mulig kampkraft og operativ evne med det vi har, sier Johannessen. /forum-media/PubImages/Odin_JV_1.jpg


– I statusrapporten står det at når det gjelder stridsvogner følges to spor: tilsvarende type som i dag eller en lettere panserjager. Hva bør Hæren velge? 

– Jeg er innstilt på å gå i dybden her. Hva innebærer en panserjager? Et viktig  spørsmål er hvor langt frem i tid det er snakk om. Hvis svaret er 2035 eller 2040, mener jeg at vi trenger en tilsvarende type som i dag. Hvorfor vil jeg følge to spor? Er ikke det kostbart? Jo, men det kan også være god økonomi. Den teknologiske utviklingen går så fort at vi må prøve å henge med. Det viktigste er at vi ikke blir enebruker. Vi er så små at vi må hekte oss på de materielltypene som andre allierte benytter. Ingen har panserjager i dag, men alle er enige om at vi har ett felles problem. Når stridsvognen nærmer seg 70 tonn, er den for tung. Du kan ikke bare beskytte deg med tykk panser. Du må også kunne flytte deg hurtig. Da er vekt viktig.

– I statusrapporten foreslås det også én felles sjef for landmakten. Hva tenker du om det?

– Jeg er tilfreds med måten vi gjør det på i dag, med en sjef for Heimevernet og en sjef for Hæren. Jeg tror det vil være klokt å videreføre.

– Tidligere direktør for Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme la i juni frem et notat som så på Forsvarets kampkraft. Han skrev at virkningen av etterslepet på investeringer er at «Hæren har en sterkt begrenset kapasitet og utholdenhet for høyintensitets operasjoner i nasjonalt forsvar». Kjenner du deg igjen?

– Ja. Helheten henger ikke sammen. En del materiell er gammelt, og noe er nytt, og det gamle presterer ikke i nærheten av det nye. Det er lett å se konsekvensen av det på et fartøy. Hvis alt er moderne, men våpenet man skyter med er gammeldags, så skjønner alle at det blir feil. Det er lett å se med en moderne datamaskin. Prøv å la den virke med en Commodore 64. Den forskjellen må vi i Hæren finne en operativ løsning på.

En del materiell er gammelt, og noe er nytt, og det gamle presterer ikke i nærheten av det nye

– Hvorfor har det blitt slik?

– Pengene vi har fått til investeringer i Hæren, har det vært behov for andre steder. Pengene er borte, men vi har ikke brukt dem. Vi har pekt på dette tidligere. Vi har gjennomført 53 prosent av materiellinvesteringene som vi har blitt forespeilet i langtidsplaner. Det er ulike årsaker til det, men resultatet er at vi har et etterslep. Og investeringsbehovene blir større når vi må tette hull i stedet for å følge den opprinnelige planen.

Pengene er borte, men vi har ikke brukt dem

– Generalløytnant Robert Mood var sjef for Hæren da han sa at Hæren bare kan forsvare en bydel i Oslo. Det var i 2009. Hvor mye kan Hæren forsvare i dag?

– Jeg deler ikke Moods syn. Det er ikke en realistisk måte å tenke forsvar på. Hvor mye vi er i stand til å forsvare, er avhengig av hvor stor trusselen vi utsettes for er, hvem vi utsettes for og hvordan motstanderen opererer. Med brigadestrukturen som Landmaktutredningen foreslår, vil vi være i stand til, sammen med resten av Forsvaret, å forsvare viktige deler av norsk territorium. Vi vil forsvare langt mer enn en bydel i Oslo, men vi kan ikke forsvare hele Norge. Det er en målsetting vi gikk bort fra for lenge siden. Det ville vært vanskelig nesten uansett hvor mange brigader vi hadde hatt.

Vi vil forsvare langt mer enn en bydel i Oslo

– Du har sagt at «dersom de økonomiske rammene for utviklingen av landmakten står, fører de til en nedprioritering av Hæren og Heimevernet, og en dreining bort fra et balansert forsvar»? 

– Rammen er for trang. Derfor må vi redusere på bemanningen. Ingen kan beskylde meg for å være ekstravagant. I dag er vi på et nødvendig minimum for å være relevante. Forsvarssjefen har sagt at han vil ha en brigade nummer to. Vil jeg det? Ja. Men, og det er viktig: Først må vi tette de hullene vi har i utstyr og systemer i brigade nummer en. Hvis ikke lager vi papirtigere.

– Nytt rørartilleri er på gang, men mange år på etterskudd. Hvilke utfordringer skaper det?

– Det fører til økte kostnader og redusert tilgjengelighet. Vi klarer oss, men utfordringene blir større, og det er vanskelig å skaffe reservedeler. Vi kjøpte ikke svenske Archer. Det var fordi Archer ikke leverte. De taktiske behovene ble ikke ivaretatt. Det er viktig å få med. Nå er jeg glad for at vi har valgt to kandidater og at vi får en beslutning før jul. Vi har i dag et artilleri som ikke klarer å utnytte moderne ammunisjonsteknologi. Skytset har klare begrensninger. Skal vi videre, må vi ha noe nytt.

Vi kjøpte ikke svenske Archer. Det var fordi Archer ikke leverte

 

 

forum_654_formyemateriellerforforum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=659– I dag er vi på et nødvendig minimum for å være relevante, sier Johannessen. /forum-media/PubImages/Odin_J_status_0004.jpg


– Du ble sjef i 2015. Ser du den samme Hæren i dag som du så da?

– Ja. Jeg ser ikke noen annen forskjell enn at både materiellet og jeg har blitt to år eldre. Men det jeg også ser, er personell som står på for fullt hver dag for å skape mest mulig kampkraft og operativ evne med det vi har.

– Hadde du de samme problemene i 2015?

– Ja.

– En meningsmåling gjennomført av Folk og Forsvar viser at bare 37 prosent mener at Forsvaret holder høy kvalitet. Antallet går ned. Sjefen for Sjøforsvaret tror at det blant annet skyldes at det er blitt mer åpenhet om Forsvaret?

– Jeg er ikke enig i at kvaliteten er lav – i alle fall hvis vi ser på personellet i Hæren. Når det gjelder deler av materiellet vårt, skjønner jeg det. Men jeg er helt enig i at vi er mer åpne enn vi har vært tidligere. Jeg er ikke sikker på at det er så galt. Det ville være mer galt hvis jeg overså noe og ikke klarte å levere. Hæren er mitt ansvar. Og det handler om min integritet. Den kan ikke ofres. Jeg skal se soldatene – og foreldrene, kjærestene og søsknene deres – i øynene, sier han.

– Til syvende og sist er det mitt ansvar å gjennomføre det politiske myndigheter beslutter. Men jeg må være tydelig når ting ikke er som de skal.

Jeg må være tydelig når ting ikke er som de skal

***

Publisert 29. september 2017 09:28.. Sist oppdatert 4. oktober 2017 08:55.

 

 

forum_654_formyemateriellerforforum_627_«detviharerbramenvit/«det-vi-har-er-bra-men-vi-trenger-mer-av-det»/forum-media/PubImages/Stensønes_0001.jpgPå jakt etter volum– Det vi har, er bra. Men vi trenger mer, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes. NY SERIE. forum_654_formyemateriellerforhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=292