– Vi har dyktig personell og mye, bra materiell. Men vi har noen utfordringer, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes.
– Vi har etterslep på vedlikehold og mangler reservedeler. Sjøforsvaret har kommet opp i et godt nivå på besetninger, men vi er ikke i mål. Vi trenger flere besetninger for å utnytte materiellet bedre. Spesialistordningen er iverksatt, men vi må ha flere spesialistbefal og konstabler. Og så mangler vi aktivitet.
Vi trenger flere besetninger for å utnytte materiellet bedre
Denne høsten skal forsvaretsforum.no intervjue sjefene i forsvarsgrenene og de største avdelingene. Først ut er sjefen for Sjøforsvaret.
– Det vi har er bra, men vi trenger mer av det.
– Hvilken mangel er mest prekær?
– Har du bra folk, men dårlig utstyr, går det dårlig. Har du godt utstyr, men for lite eller dårlig trente folk, går det også dårlig. Det blir feil å si at noe er mer prekært. Svaret er at vi trenger fortsatt innsats på vedlikehold og reservedeler, flere besetninger og høyere aktivitetsnivå.
– Hvordan påvirker manglene Sjøforsvaret?
– Jeg synes ikke vi skal være så mangel-fokuserte. Vi leverer veldig mye hele tiden. Vi har en fregatt på Nato-oppdrag i hele 2017. Vi stiller med en minerydder i et annet Nato-oppdrag. Vi er mer i nordområdene enn vi har vært tidligere, og vi er gode på øvelse. Mye er bra, men vi er på jakt etter å bli bedre. Det viktigste må være å øke volumet.
– Opplever du at det er en drakamp om hvor Sjøforsvaret skal være?
– Ja, men det skal det være. Forskjellige krefter har ulike synspunkter. Det er sunt. Det sies ofte at det er en kamp mellom generaler og admiraler. Men sjefen for Hæren skal lage verdens beste hær. Jeg skal jobbe for å få verdens beste marine. Så må forsvarssjefen og politisk ledelse finne en balanse.
Sjefen for Hæren skal lage verdens beste hær. Jeg skal jobbe for å få verdens beste marine
– Sjøforsvaret har store styrker i internasjonale operasjoner. Hva får dere ut av det?
– Internasjonale operasjoner er viktige. Det er noe som vi leverer til det internasjonale samfunnet. Vi må bidra dersom vi skal forvente støtte når vi selv trenger det. Og jeg ser ingen konflikt mellom å delta i internasjonale operasjoner og å forsvare Norge. Tvert imot. Når vi er i skarpe operasjoner, gjør det noe med fokuset og treningsnivået vårt. Vi blir mer skjerpa. Det må vi være hvis vi skal slåss hjemme også. Vi i Marinen er spesielle. Vi er veldig mobile. Selv om vi er langt øst i Middelhavet, tar det oss bare en uke å komme til Nord-Norge. Hvis det er viktig nok, kommer vi raskt hjem – selv om vi er på Nato-oppdrag. Da er fartøyet allerede bemannet og besetningen trent, og det kan fort være raskere enn om det samme fartøyet skulle ligge og vente på Haakonsvern.
– Langtidsplanen sier fire ubåter. Forsvarssjefen vil helst ha seks. Hva får du gjort med seks ubåter som du ikke får med fire?
– Har du flere båter, kan du ha flere i sjøen samtidig. Da skaper du større usikkerhet hos motparten og du kan dekke et større område. Det handler om å eksportere usikkerhet. Ubåten er nesten umulig å finne og har enorm slagkraft. Det er målet: Å gjøre det så vanskelig for motparten at han ikke tør angripe. I tillegg er den første ubåten den dyreste. Kostnadene for å bygge støttesystemene – med teknisk kompetanse, utdanning, vedlikehold og reservedeler – er omtrent de samme om du har fire eller seks ubåter. Jeg skulle gjerne hatt seks ubåter. Helst ville jeg hatt enda flere. Men det må andre balansere. Jeg gjør det beste ut av de fire Sjøforsvaret får.
Det kan være at vi ikke har nok slagkraft til å avskrekke et angrep
– Du klarer deg med fire?
– Jeg argumenterer for seks, men min jobb er å gjøre det beste ut av det antallet vi får.
– Hva er konsekvensen av fire i stedet for seks?
– Det kan være at vi ikke har nok slagkraft til å avskrekke et angrep. Mine råd er tydelige. Og jeg skjønner at det er vanskelig for dem som bestemmer. De får tydelige råd fra flere. Men deres jobb er å finne ut hvilken risiko vi kan ta. De må finne en balanse.
– Ifølge tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme er bare 1-2 fartøyer i alle klasser tilgjengelige for oppdrag over lengre varighet. Målet er å få opp aktivitetsnivået. Da trengs flere besetninger. Hvor mange må Sjøforsvaret ha?
– Tidligere hadde vi lang varslingstid. Vi kunne bruke seks måneder på å bygge opp besetninger. Det kan vi ikke i dag. Motparten er mye raskere. Og den beste måten å møte noen som handler raskt, er å ha fartøyer som er ferdig trent og i sjøen. Derfor må vi ha flere besetninger, og det er vi på vei mot. Vi hadde 3,5 besetninger på fregatt. Nå har vi fire, og ifølge Langtidsplanen skal vi få fem. Målet er langt flere. Vi bør ha dobbelt besetning på fartøyer som seiler. Vi hadde fire besetninger på korvett. Nå har vi fem. Vi øker også antall ubåtbesetninger. Jeg sier bevisst ikke antall, men det går opp og det skal øke mer. Og ifølge Langtidsplanen skal vi på sikt få flere seilingsdøgn.
Vi bør ha dobbelt besetning på fartøyer som seiler
– Er det primært et spørsmål om økonomi?
– Ja. Har vi penger, kan vi tilsette. Men det tar også tid å bygge kompetanse. En skipssjef bør ha 15 års erfaring. Men vi er nødt til å investere penger over tid dersom vi skal få dette til.
– Nato vil at Norge skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024. Hvor mange besetninger bør fregattene ha innen den tid?
– Vi bør ha langt flere enn vi har i dag. Men det avhenger av flere ting. Hvor mange tar vi for eksempel inn på spesialistutdanning? Vi må legge en plan og bygge opp over tid. Antiubåtoffiserer kan ikke hentes inn fra det sivile arbeidsmarkedet.
– Hvilke grep tas for å få på plass flere spesialister?
– Vi har gjort om hele organisasjonen. 65 prosent av stillingene i det som var offiserskorpset, er spesialiststillinger. Nå jobber vi for å ansette så mange som mulig på T60. Det betyr at de kan jobbe som spesialister til de går av med pensjon. På marinefartøy er det ikke vanskelig å være spesialist selv om du har passert 50. Vi vil at flere skal stå i stillinger over lengre tid. Ubåtkrigføring og sonar er ekstremt erfaringsbaserte yrker. Vi trenger dem som synes det er gøy, som vil bli virkelige gode og som kan tenke seg å jobbe med det i minst 20 år.
– Det har vel vært en tendens til at folk slutter i en viss alder?
– Så lenge det var boom-tider i oljeindustrien, kunne vi ikke matche sivile lønninger. Det vi kan gjøre, er å gi folk forutsigbarhet. Og det viktigste er at de har en meningsfull og interessant jobb. Her har internasjonale operasjoner en positiv effekt. Det ser vi blant kystjegere og marinejegere, som har vært i krevende oppdrag i Afghanistan. De ønsker å bli i avdelingene så lenge de kan. Og det er interessant å se på den andre delen av Sjøforsvaret. I Kystvakten slutter det knapt folk. De gjør en meningsfull jobb hver dag og har gode arbeidsbetingelser. Kystvakten er lett å få forutsigbar. Marinen er vanskeligere. Men har du nok besetninger, blir det lettere.
– Norge har Europas mest moderne marine, har flere sagt. Sier du det?
– Nei. Det er ikke så interessant om du er moderne. Det er mer interessant om du har slagkraft. Men ja, vi har en moderne marine. Vi har nye fregatter, forholdsvis nye korvetter og vi får nye ubåter. Men det er ikke noe vi kan hvile på, fartøyer og våpensytemer må oppgraderes jevnlig. Her er Luftforsvaret et godt eksempel. Med F-16-flyene har de oppnådd noe formidabelt. De hang seg på utviklingen og klarer å holde F-16 relevant – til tross for at flyet er gammelt. Det må vi gjøre med fartøyene våre også.
Det er ikke så interessant om du er moderne. Det er mer interessant om du har slagkraft
– Robert Mood sa at Hæren kunne forsvare en bydel i Oslo. Hva kan Marinen forsvare?
– Landstrid handler om å ta eller holde terreng. Å ta eller holde hav er ikke relevant. I maritim strid er målet å sikre bruk av et område eller hindre motstanderen. Gjør du en offensiv operasjon, kan du ramme motstanderen hardt. Derfor går det ikke an å si at man skal forsvare noe sjømilitært. Vi tenker mer offensivt. Vi skal redusere motstanderens evne til å levere våpen og benytte havområder. Og så skal vi eksportere så mye usikkerhet – sammen med allierte – at motparten ikke tør å utfordre oss. Da må vi ha slagkraft. Og vi må være minst like raske som motparten.
– Kystkorvetter gir både slagkraft og hurtighet, men skal fases ut. Hvem skal gjøre jobben de gjør i dag?
– Det avhenger av hva du ser etter. Korvettene har en del egenskaper som F-35-flyene ikke har. F35 med JSM er et formidabelt våpen mot overflatefartøy, men flyene har også andre oppgaver. Tror vi at de vil ha kapasitet til å gjøre alt? Mitt råd ville vært å beholde korvettene, de gir rask reaksjonsevne og stor slagkraft, men her har noen vært nødt til å balansere. Vi må spare et sted, derfor er korvettene borte. De er ikke blitt prioritert. Hva som skal fylle gapet? Det må bli et samarbeid med Luftforsvaret. I tillegg kan vi bruke fregatter og ubåter. Men jeg kommer til å savne den illsinte bulldogen som du holder i stramme tømmer og slipper når du har behov for den. I løpet av fem minutter kan den være på full fart dit den skal og slå hardt. Ingen andre har den reaksjonsevnen. Men jeg må gjøre det beste ut av det jeg får.
Jeg kommer til å savne den illsinte bulldogen som du holder i stramme tømmer og slipper når du har behov for den
– Sjøheimevernet fases også ut, og oppgavene erstattes av blant annet Kystvakten. Er det mulig uten at det går utover de oppgavene som Kystvakten allerede utfører?
– Det er det ikke. Det er nødt til å gå utover noe. Kystvakten seiler ikke rundt med hendene i lomma. Men dette handler igjen om balansering. Kystvakten har en del av de samme egenskapene og lokalkunnskapen som Sjøheimevernet (SHV) har, men de er ikke trent for de samme oppgavene. Innsatsstyrkene til SHV kan for eksempel borde fartøy. Så det er klart, vi vil merke at vi må bruke ressursene annerledes. Får vi mer seilingstid i Marinen, vil det gå mindre utover Kystvakten. Men et marinefartøy kan bare være et sted om gangen. Og så må vi innse at verden har endret seg. For ti år siden var det lite aktivitet på utsiden av den norske kysten. Nå øker både russisk og alliert aktivitet. Det betyr også at vi har større behov for norske sjømilitære kapasiteter.
– Dere er vel den forsvarsgrenen som kanskje har tettest kontakt med Russland?
– På kystvaktsiden har vi et veldig godt samarbeid. Vi har tett og god dialog med FSB som forvalter russernes kystvakt og grensevakt. Jeg mener at forvaltningen av ressursene i nord er en suksesshistorie. Det er et av få steder i verden hvor de totale marine ressursene øker. Det er blant annet som følge av det gode samarbeidet.
– Situasjonen i nordområdene endrer seg. Hva betyr det for Sjøforsvaret?
– I området nord for Svalbard, smelter isen. Fiskeriene som før bare var sør for Svalbard, foregår nå lenger nord. Fiskebestandene flytter seg, de følger temperaturene. Så kommer nye fiskebestander inn i Nordsjøen. Det betyr at utstrekningen på området øker og at vi skal holde øye med et større område. Derfor trenger vi helikoptre. Da får de store havgående kystfartøyene større rekkevidde.
– Helikoptrene er igjen forsinket. Hvordan rammer det Sjøforsvaret?
– Kystvakten har 14 fartøy og skal dekke et veldig stort område. Fravær av helikopter gjør at vi dekker mindre områder, kontrollerer færre fartøy og kan ikke påvirke alt som skjer. På fregattene har vi behov for helikopter fordi de er en integrert del av kampsystemet. Vi trenger dem både for overflatekrigføring og antiubåtkrigføring. At helikoptrene er forsinket, reduserer effekten av fregattene vesentlig.
At helikoptrene er forsinket, reduserer effekten av fregattene vesentlig
– Generalløytnant Rune Jakobsen sier at man tenker på egen forsvarsgren til man er major. Da tenker man helhet. Hva tenker du om fremtidens landmakt?
– At det ikke er tvil om at vi trenger en sterk landmakt. Fravær av landmakt skaper et vakuum som kan utnyttes. Vi trenger en landmakt som er gripbar, rask nok, til stede og tilgjengelig. Hvis ikke, er den ikke relevant. Og så må landmakten ha balanse mellom beskyttelsestiltak og offensiv slagkraft. Hvis vi bare satser på forsvar, er det fienden som velger når og hvor han skal slå. Da har vi ikke skapt nok usikkerhet.
– Landmaktutredningen kommer i oktober. Hvordan treffer den Sjøforsvaret?
– I et krigsscenario på land, må vi gjøre to ting: Vi må sørge for at etterforsyninger kommer frem, og vi skal sikre den maritime flanken. Det krever høy mobilitet. Så kan vi hjelpe til i kystsonen. Vi kan støtte med sensorer, og vi kan bidra med ild med NSM og artilleri – med korvettene. Det er hovedsakene, men det er veldig sammensatt. Se for deg en situasjon hvor vi nedkjemper langtrekkende luftvern med NSM. Da kan jagerflyene etablere luftkontroll. Det igjen gir Hæren mulighet til å operere på bakken.
– Statusrapporten fra Landmaktutredningen foreslår lengre førstegangstjeneste og flere vernepliktige i proffe avdelinger. Er det også aktuelt for Sjøforsvaret?
– Vi har allerede med oss vernepliktige i internasjonale operasjoner. Det er bare vi som gjør det, og soldatene gjør en kjempejobb. Og så er det sånn at både fagområdene og utstyret vårt blir mer komplisert. Det betyr at vi trenger lengre tid på å trene. Derfor ønsker vi at vernepliktige skal stå lenger i stillingene. Vi kan nok differensiere, men i noen stillinger bør vi absolutt forlenge. Det gjelder spesielt på de mest kompliserte kampplattformene. Lengre stå-tid for vernepliktige vil være en kjempefordel for Sjøforsvaret.
Lengre stå-tid for vernepliktige vil være en kjempefordel for Sjøforsvaret
– Bare 37 prosent mener Forsvaret holder høy kvalitet, ifølge meningsmåling fra Folk og Forsvar. Hvorfor er det så lavt?
– Jeg tror det har sammenheng med at vi snakker mer åpent og ærlig om svakheter enn vi gjorde før. Det kommer tydeligere frem hvilke utfordringer vi har. Jeg er dypt uenig i at Forsvaret er av lav kvalitet. Det vi har, holder svært høy kvalitet. Det ser vi i internasjonale operasjoner. Men vi er ærlige på at volumet er lite og utholdenheten lav. Vi står oss på å være åpne, men jeg mener at det ikke er nødvendig å skape et så negativt bilde. Det vi har, er bra.
