Ukrainas ambassadør: – Du blir aldri vant til grusomhetene

– I begynnelsen trodde ingen at Ukraina ville holde ut i mer enn noen dager. Men vi ikke bare holdt ut. Vi har gjennomført en svært vellykket motoffensiv, sier Lilija Hontsjarevytsj, fungerende ukrainsk ambassadør til Norge.

Hun tar imot Forsvarets forum på den ukrainske ambassaden, like ved Slottet i Oslo. Det er ett år siden Russland startet sin fullskala invasjon av nabolandet. Russland er ikke i nærheten av å nå sine erklærte mål i Ukraina, men krigen pågår for full styrke.

For Hontsjarevytsj betyr det lange dager. Staben på ambassaden er nesten halvert siden før invasjonen, mens arbeidsoppgavene er mangedoblet. Ambassaden holder kontakt med norske myndigheter, formidler informasjon om Ukraina og krigen, og hjelper de nesten 40.000 ukrainske flyktningene som er kommet til Norge siden krigen startet.

Trenger våpen

De første dagene av invasjonen, da det ble diskutert om man skulle gi våpenstøtte til det krigsherjede landet, var ifølge Hontsjarevytsj svært vanskelig.

– Men når vi så reaksjonene til vanlige nordmenn, motiverte det meg til å gå hinsides hva vi egentlig kunne klare, sier hun.

Det tok ikke lang tid før våpen og humanitær hjelp å strømme over grensen til Ukraina. Men landet trenger fortsatt våpen for å forsvare seg mot angriperen. Under Natos forsvarsministermøte i Brussel i forrige uke, lovet forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at Norge skal sende åtte Leopard 2 stridsvogner, i tillegg til annet utstyr.

Hontsjarevytsj sier at landet også trenger kampfly og langtrekkende missiler.

– Hvis vi får langtrekkende missiler, kan vi beskytte den infrastrukturen vi har igjen, og det vil koste mindre i fremtiden å gjenoppbygge Ukraina, sier hun.

Menneskeskapt sultkatastrofe

Den fungerende ambassadøren ønsker seg ikke bare våpen. Hun jobber med å samle støtte til et internasjonalt tribunal for krigsforbrytelser som er begått under krigen, å anerkjenne Russland som en terror-stat og offisiell anerkjennelse av Holodomor som folkemord.

Holodomor var en sultkatastrofe i Ukraina på begynnelsen av 1930-tallet, som i stor grad var skapt av Sovjetunionens leder Josef Stalin. Opptil fem millioner ukrainere mistet livet i katastrofen.

Mange ser på Ukrainas kamp ikke bare som en kamp for Ukraina, men for frihet og demokrati i Europa. Under et besøk i Brussel i februar, sa president Volodymyr Zelenskyj at det ikke er mulig å forestille seg et fritt Europa uten et fritt Ukraina.

– Hvis vi hadde slåss bare for Ukraina, tror jeg ikke at vi hadde fått så stor støtte fra støttespillerne våre, fra Nato og fra EU, sier Hontsjarevytsj.

Tror på seier

Hontsjarevytsj snakker fort, og med alvor i stemmen. I hjemlandet blir landsmennene hennes drept på slagmarken og i byene, de blir tatt til fange og de blir torturert.

– Det vanskeligste med arbeidet er å holde følelsene i sjakk. Du blir aldri vant til grusomhetene og tragediene, spesielt når du ser barna som lever under lyden av flyalarmene. De har mistet barndommen, forteller diplomaten.

Arbeidsmengden bidrar til å holde følelsene følelsene unna. Støtten fra vanlige nordmenn hjelper også.

– Vi må gjøre det. Vi må få jobben gjort. I begynnelsen var det vanlige nordmenn som hjalp mye. Da jeg gikk til ambassaden for første gang etter fullskala invasjonen, bare noen timer etter at den begynte, sto nordmenn i kø og spurte hva de kunne gjøre for å hjelpe, sier Hontsjarevytsj.

Etter en kort periode med russisk fremgang i begynnelsen av invasjonen, klarte Ukraina å presse angriperne tilbake. Russlands forsøk på ta hovedstaden Kyiv mislyktes. Men flere hundre tusen soldater har mistet livet i kampene. Enda flere sivile er drept.

Hontsjarevytsj har tro på seier – til slutt.

– Ingen tviler på at Ukraina vil vinne – Ukraina vil vinne, men til hvilken pris?

Analyse

Ingen fred i vår tid