Debatt:

I Forsvaret har vi vanskelig for å se effektiviteten i en struktur som ikke kan tegnes med firkanter og heltrukne kommandolinjer, skriver Børge Gamst. Dette bildet er tatt under øvelse Trident Juncture 2018.
I Forsvaret har vi vanskelig for å se effektiviteten i en struktur som ikke kan tegnes med firkanter og heltrukne kommandolinjer, skriver Børge Gamst. Dette bildet er tatt under øvelse Trident Juncture 2018.

Vi må samarbeide bedre i kriser

Totalforsvaret er helt avgjørende for Norges evne til å håndtere uforutsette hendelser, skriver oberstløytnant Børge Gamst.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag 8. oktober 2019 la forsvarssjefen frem sin anbefaling om hvordan Forsvaret bør se ut i fremtiden. Prosessen frem mot fremleggingen av langtidsplanen for Forsvaret våren 2020 har engasjert bredt. Både fagmilitær innsikt og distriktspolitisk engasjement har preget debatten. Engasjementet er både prisverdig og viktig for å skape et forsvar med evne til å løse fremtidens utfordringer. Debatten bør imidlertid ta inn over seg at Forsvaret heller ikke i fremtiden skal løse alle problemene alene. Evnen til å samvirke på tvers av sektorer vil bli stadig viktigere.

Samtidig som forsvarssektoren debatterer sin fremtidige struktur, utarbeider justis- og beredskapssektoren sin samfunnssikkerhetsmelding, som etter planen skulle legges frem samtidig som langtidsplanen for Forsvaret. Den blir kanskje forskjøvet på grunn av korona-pandemien.

Bevare statens eksisten

Disse dokumentene, med tilhørende prosesser, er sentrale i regjeringens plan for å ivareta sikkerhetsbehovene knyttet til statens eksistens, og samtidig sørge for både befolkningens trygghet og for å sikre sentrale samfunnsfunksjoner.

Samhandling mellom sektorene blir derfor stadig viktigere, ikke bare på sentralt, men også på lokalt nivå.

Langtidsplanen for Forsvaret og samfunnssikkerhetsmeldingen bør gjenspeile det faktum at eksisterende trusselbilde, i større grad enn tidligere visker ut grensene mellom statens, samfunnets og individets sikkerhetsbehov.

Har du lyst til å delta i debatten? Send en epost til [email protected]

Samhandling mellom sektorene blir derfor stadig viktigere, ikke bare på sentralt, men også på lokalt nivå. Hvorvidt dette gjenspeiles i de respektive dokumentene gjenstår å se.

Der hovedansvaret for statssikkerheten tilligger forsvarssektoren, er ansvaret for samfunnssikkerheten fordelt mellom sivile sektorer og etater. Nettopp her, i hendelser som treffer flere sektorer samtidig, ligger vår største utfordring knyttet til å ivareta nasjonens interesser. En trussel, eller en hendelse vil ramme bredt, og utfordre vår evne til å løse problemer på tvers av sektorer.

Sivilt om militært

Er det noe koronakrisen tydeliggjør så er det at samfunnet vårt er sårbart, og at en hendelse som treffer én sektor – raskt får følgekonsekvenser i en rekke andre sektorer. Hendelser av dette omfanget må derfor håndteres gjennom tverrsektoriell samordning. Ved å mobilisere totalforsvaret har regjeringen aktivisert de viktigste mekanismene på sivil og militær side. Det er nå landets totale ressurser som er satt inn for å stanse spredningen av viruset, og som håndterer konsekvensene som følger av pandemien.

Er det noe koronakrisen tydeliggjør så er det at samfunnet vårt er sårbart...

Totalforsvaret er statens viktigste og kraftigste verktøy for å håndtere hendelser eller kriser som rammer flere sektorer samtidig. Utnyttelsen av totalforsvaret er ikke avgrenset til sikkerhetspolitiske kriser.

Forsvaret er forberedt på å støtte sivile sektormyndigheter i situasjoner hvor dette kreves, slik som tilfellet er under den pågående koronakrisen. Sivilt-militært samarbeid bidrar til høyere reaksjonsevne, og det kan, dersom utnyttet riktig øke både redundans og utholdenhet i kapasiteter som er avgjørende for et velfungerende samfunn.

Et effektivt totalforsvar er derfor ikke bare avgjørende for å møte sikkerhetspolitiske trusler, men også som et verktøy for andre hendelser som utfordrer nasjonens evne til adekvat respons, slik vi opplever i disse dager.

Militær slagkraft

Mitt perspektiv er som offiser. Som offiserer flest er jeg opptatt av nye stridsvogner til Hæren og fremtiden til våre kystkorvetter. Jeg mener også at Forsvaret må styrkes innenfor neste langtidsplan, fordi Forsvarets viktigste bidrag for å ivareta statens sikkerhet er militær kampkraft. Det er imidlertid viktig å ha to tanker i hodet samtidig.

Parallelt med at Forsvaret øker sin kampkraft, må også vår sektor styrke evnen til samvirke med andre sektorer. Her er skjer det mye positivt, men dette må ikke bli en sovepute. Det gjenstår fortsatt mye arbeid med prosesser og ressurser som skal finne hverandre. Samarbeid innenfor totalforsvaret er ingen selskapslek hvor gode initiativ belønnes med et klapp på skulderen før vi går hjem. Et velfungerende totalforsvar er derimot helt avgjørende for Norges evne til å håndtere hendelser som kan treffe oss i ulike domener, på tvers av sektorer, fra nasjonalt til lokalt nivå.

Uvante kommandolinjer

I Forsvaret har vi vanskelig for å se effektiviteten i en struktur som ikke kan tegnes med firkanter og heltrukne kommandolinjer. Der forsvarssektoren forholder seg til kommandomyndighet, prinsipper som enhetlig kommando og enkelhet, praktiserer de sivile sektorene samordning, både internt og på tvers av sektorene. Dette kan for oss militære fremstå som ineffektivt, og utfordrer det sivil-militære samarbeidet. Samvirket innenfor totalforsvaret bygger imidlertid på sektoransvar, hvor respektive statsråder er ansvarlig for gjennomføringen av ulike tiltak innenfor egen sektor.

La oss starte med å snakke om vi, ikke de og oss, fordi ord betyr noe...

Sektoransvaret tydeliggjøres gjennom ansvarsprinsippet ved beredskaps- og krisehåndtering. Ansvarsprinsippet innebærer at den sektoren som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser, og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Dette fordrer samordning av ressurser på tvers av sektorer. Dersom en krise skaper uklarheter om hvem som har ansvar for samordning eller myndighet til å beslutte, vil dette hemme samvirket, og kunne undergrave vår evne til å stå sammen om håndteringen.

Forståelse og aksept

Et velfungerende totalforsvar forutsetter at aktører på tvers av sektorer og nivå forstår og aksepterer hverandres roller, ansvar og myndighet. Vi erfarer stadig at roller må endres ut fra situasjonen og hvor ulike hendelser treffer. Denne dynamikken kan være utfordrende, men desto viktigere å håndtere. De sentrale aktørene i totalforsvaret må skape og prioritere arenaer hvor vi gjennom diskusjon og problemløsning ikke bare diskuterer gråsonene mellom sektorene, men også utfordrer de tverrsektorielle prosessene i ulike situasjoner.

Vi må våge å diskutere de vanskelige spørsmålene, de vi kanskje ikke har svar på, eller hvor vi foreløpig ikke har de samme svarene. La oss starte med å snakke om vi, ikke de og oss, fordi ord betyr noe, også i denne sammenhengen.

Visste du at vi sender nyhetsbrev med de viktigste oppdateringene hver morgen? Meld deg på her.