Den tidligere syriske etterretningsagenten Anwar Raslan (58) ble torsdag dømt til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Ifølge dommen hadde han det overordnede ansvaret da 27 fanger ble drept og 4.000 andre torturert.
Torturen og drapene fant sted i Khatib-fengslet i Damaskus i 2011 og 2012, også kjent som «Avdeling 251».
– Denne dommen er viktig for alle syrere som har lidd, og som fortsatt lider under Assad-regimets forbrytelser, sier Ruham Hawash, som overlevde tortur i fengselet der Raslan hadde ansvaret.
Men han mener at dette kun er begynnelsen.
– Vi har en lang vei å gå, men for oss som er rammet, er denne rettssaken og denne dommen det første steget på vei mot frihet, verdighet og rettferdighet, sier Hawash.
FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet hyller dommen som en milepæl.
– Det er et grensesprengende steg framover i jakten på sannhet, rettferdighet og krigsskadeerstatninger for alvorlige menneskerettsbrudd som ble begått i Syria i over et tiår, sier Bachelet.
Internasjonalt lovverk
Rettssaken mot Raslan og en annen syrer ble innledet i april 2020. Det er den første rettssaken der internasjonalt lovverk blir brukt til å dømme mennesker som anklages for statsstøttet tortur under krigen i Syria. Begge mennene ble pågrepet i 2019, flere år etter at de hadde søkt asyl og fått opphold i Tyskland.
Raslan har aldri forsøkt å skjule sin fortid og fortalte tysk politi om sin bakgrunn da han søkte politibeskyttelse i Berlin i 2015. Da dommen ble lest opp, satt han urørlig med hodetelefoner på, uten å vise følelser.
Han har sagt seg ikke skyldig, og har nå en uke på seg hvis han vil anke dommen.
Forsvarerne hans har argumentert for at han burde frikjennes. De viste til at han aldri personlig torturerte noen, samt at han hoppet av i 2012.
Tysk påtalemyndighet mener på sin side at Raslan var ansvarlig for drap på 58 personer, men de greide ikke å føre bevis for alle drapene.
Beryktet fengsel
I fjor ble den andre tiltalte, Eyad al-Gharib, dømt til fire og et halvt års fengsel for medvirkning til tortur og drap. Hans rolle var å pågripe demonstranter og føre dem til fengselet. Dommen mot Gharib var den første i verden som gjaldt tortur begått av regimet til president Bashar al-Assad i Syria. Under sin forklaring knyttet han Raslan til flere av drapene.
I neste uke starter en annen rettssak mot en tidligere syrisk lege i Tyskland. Han er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Lignende saker er reist i Frankrike og Sverige av syriske flyktninger som ønsker å bruke rettssystemene i sine nye hjemland til å oppnå rettferdighet.
Rettssakene i Tyskland kommer som et resultat av at syrere i landet har fortalt om bruk av utstrakt tortur i syriske fengsler. Under rettssaken i Koblenz har over 80 personer vitnet om det domstolen kaller «katastrofale forhold» i ett av de mest beryktede fangesentrene i Syria.
Torturen her skal ha vært spesielt brutal. Fangene ble ikke bare torturert med elektrosjokk, pisking, sigarettglør, knyttneveslag og opphenging i håndleddene. De ble også sultet og plassert i stappfulle celler der de måtte stå fordi det var for lite plass til å sitte, ifølge vitneforklaringene.
– Fortjener full respekt
– De sto fram til tross for stor frykt for det syriske regimet, enten for seg selv eller for sine familier. Jeg skylder dem min fulle respekt, sier dommeren Anne Kerber.
Ett av vitnene, Wassim Mukdad, uttrykker lettelse over dommen:
– Det er et tegn på at tortur og forbrytelser som fant sted i Syria, er forbrytelser mot menneskeheten, og at gjerningspersonene må betale for dem, sier han.
Direktør Kenneth Roth i Human Rights Watch understreker at torturen og drapene som Raslan er dømt for, var en sentral del av Assad-regimets «modus operandi», eller arbeidsmetoder.
Samtidig beklager han at det har vært umulig å bringe slike saker inn for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) som følge av veto fra Russland, og også Kina, i FNs sikkerhetsråd.
Tyskland i front
– Men i en situasjon der den naturlige internasjonale institusjonen er utilgjengelig, gir vi ikke opp, sier Roth.
– Tyskland har i stor grad gått i bresjen for dette, men andre regjeringer er også med, og stiller seg bak oppfatningen om at enkelte forbrytelser er så grusomme – tortur, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten – at det kan reises tiltale i enhver nasjonal domstol, sier han.
Patrick Kroker, en advokat som jobber for European Center for Constitutional and Human Rights, sier at andre domstoler nå kan vise til dommen og bevisene som ble ført i Koblenz.
Målet er ifølge Kroker å få stilt flere av regimets ledere for retten, deriblant etterretningssjefen i det syriske luftforsvaret, Jamil Hassan. Tyskland utstedte en internasjonal arrestordre på Hassan i 2018, men Syria ønsker ikke å utlevere ham.
