Det har vært et annerledesår for alle. Korona har lagt enn demper på så mangt, inkludert Forsvarets øvelsesaktivitet. I mars i år skulle egentlig storøvelsen Joint Viking gått av stabelen med 10.000 soldater, 3400 av dem allierte. Slik ble det ikke. I januar varslet forsvarsministeren at øvelsen ble avlyst som følge av smittesituasjonen i Norge. I fjor ble vinterøvelsen Joint Viking avlyst av samme årsak.

– Det vi definitivt mister, er evnen til samtrening, forteller kompanisjef og kaptein Ramon Karadash.

Denne dagen er han likevel ute. For selv om pandemien har ført med seg en rekke begrensninger, har den også gitt noen muligheter. For første gang på flere år skal soldatene i Akershus Kommandantskap trene på å gå gjennom råk.

Muligheten for å prioritere tid til dette har åpnet seg som en følge av covid-19.

Soldatnytt møter Karadash og vakt- og sikringsoldatene Anna Elvevold og Iver Kubberød, i øvingsfeltet ved Heistadmoen i Kongsberg. I området er det en del snø, og skydekket henger lavt over tretoppene i feltet. Temperaturmåleren viser at det er minus seks grader i luften.

Sammen med et halvt kompani fra Akershus Kommandantskap skal de trene på å overleve under vinterforhold i en uke. De har allerede startet øvelsen med sprengningstilvenning fra en sjokkgranat og våpentrening på skytebanen.

Nå står isbading med full oppakning for tur.

Pust

– Jeg tror det blir litt gøy, men veldig kaldt. Kanskje det blir sjokk for kroppen, sier Elvevold.

– Jeg er redd for å ikke få til å roe ned pusten, for da får jeg ikke kommet opp, men det er sikkert fint å kjenne på hvordan kroppen reagerer, legger hun til.

Kubberød forteller at han har isbadet i en elv tidligere.

– Jeg tror det blir veldig kaldt, men jeg gleder meg, sier han.

– Hva tror du skjer med kroppen når du hopper i vannet?

– Tror jeg kommer til å bli treig. Jeg kommer sikkert til å begynne å banne og skrike litt. Men tror det blir god stemning, sier Kubberød.

• Se også HV-17s vintertrening

Med støtte av sanitetssoldater fra Garden og instruktører skal soldatene en etter en falle ned i det kalde vannet med full pakning og klær.

Soldatene er nødt til å ha på seg en uniform, med enten netting eller ullfrotte overdel og underdel under. I tillegg må de ha på seg sko, hansker, lue, og en storsekk som skal simulere egen pakning.

Senere samme dag skal de sette opp gapahuk. Den skal de sove i.

Karadash forteller at å gå igjennom isen er en erfaring som er veldig grei å ha.

– Man får litt respekt for hvor vanskelig det er å komme opp igjen av vannet, og ikke minst hva man skal gjøre. Man får livslang erfaring som er viktig å ha med seg, som også kan hjelpe til å redde andres liv i en sånn situasjon.

Han forteller at det å dytte soldaten utenfor komfortsonen og få dem til å føle på mestring, er viktig. Likevel vil det ikke bli prioritert å øve på råk fremover.

– Grunnen er rett og slett at soldatenes rettigheter rundt arbeidstid og arbeidsmengde skal ivaretas, samtidig som tilgjengelig tid til utdanning må prioriteres nøysomt. Derfor har øvelser som blant annet gjennomgang av råk blitt nedprioritert til fordel for eksempelvis ild og bevegelse, objektsikring og skyting, forteller Karadash.

• Les også: Skal bruke gaming som et pilotprosjekt på Madla

Det kalde svarte hullet

Elvevold hopper ut i vannet med sekk og isøks. Når hun hopper er hun nødt til å gjøre seg selv så bred som mulig for å unngå å få hodet under vann. Hodet er den delen av kroppen som taper mest varme. Hvis hodet hennes blir vått, blir Elvevold enda mer kald.

Hun hakker seg bortover med isøksen i den ene hånden, og den store sekken hun akkurat tok av seg i den andre. Hun prøver alt hun kan for å få den store sekken opp fra vannet.

Elvevold får sekken opp og kaster fra seg isøksen og gir en avmelding til befalet. Befalet vurderer avmeldingen hennes, og lar henne komme opp av vannet.

Hun blir nå tatt vare på av makkeren som løper ved siden av henne bort til de tørre klærne som ligger klart på et liggeunderlag.

Nå er det Kubberød sin tur. Han hopper ut i vannet og får raskt kontroll på pusten. Kubberød prøver å løfte sekken opp og får beskjed av befalet om å dytte sekken opp fra bunnen.

Han avgir en avmelding om å kunne komme opp av vannet. Befalet godkjenner den, og han drar seg opp og starter å løpe med makkeren mot de tørre klærne.

Les også: Forsvaret tester digitale depot

Makkerhjelp

– Jeg trodde det skulle være kaldere, sier Elvevold etterpå.

– Men jeg mistet helt fokus når jeg skulle melde meg.

For å holde roen tenkte hun på de grunnleggende tingene hun måtte gjøre. Først hoppe ut i, så få av seg sekken og få den opp, samle seg selv og puste.

Kubberød syntes det var var ganske kaldt, men følte at han håndterte det ganske greit.

– Jeg fikk kontroll ganske fort. Det var bare å ta det med ro å prøve å holde hodet kaldt for så vidt, forteller Kubberød.

Elvevold forteller at det vanskeligste var å hoppe ut i det svarte kalde hullet. Kubberød synes det å få kontroll på pusten var det vanskeligste.

Makkerne deres hjalp dem med å holde kontroll på klærne deres. De fikk hjelp av å ta av seg de kalde klærne sine og på med nye tørre klær. Dette er en del av makkertreningen.

Unik ressurs

Med på øvelsen er også eventyrer Tormod Granheim. Han skal holde foredrag om det å overleve. I sekken har han erfaringer fra å være den første til å klatre opp på Mount Everest og kjøre ned på ski igjen samme dag. I tillegg er han den første i Norden til å klatre alle 82 toppene i Alpene på over 4000 meter.

Granheim har vært med som støtte på militærøvelser helt tilbake til 2006.

– Tormod er en unik ressurs, sier Karadash.

Han forteller at han ble kjent med Granheim gjennom en øvelse kalt MFT (militær fysisk trening) som blant annet er bygget opp rundt tungtvannsaksjonen.

– I denne øvelsen skal Granheim snakke om å klare seg under pressede situasjoner med det man har av tilgjengelig utstyr og forutsetninger. Hvordan man kan håndtere et væromslag eller at ekspedisjonen ikke går som planlagt, sier Karadash.

Videre forklarer han at det er relatert til det soldatene trener på i dag.

– De går igjennom isen, men oppdraget slutter ikke av den grunn. Man må løse utfordringen gjennom å ta ansvar for seg og sine kamerater. Man må fyre opp et bål og bor ute i gapahuk.

Korona-kreativitet

Kompanisjefen forteller at de er veldig strenge på at de ikke skal blande troppene slik de vanligvis gjør på øvelser. De mister dermed samtreningen på tvers av troppene. De mister også mye av det sosiale med at de kan møtes og i fellesskap løse en operasjon over tid.

– Bringer korona noe positivt?

– Vil jo si nei, men hvis man skal dra noe positivt ut av det så tvinger det oss til å tenke annerledes. Det kan være sunt, det er lett å komme i sporet at «dette har vi gjort i så mange år nå og det har funka» så derfor gjør vi det sånn fortsatt, forteller Karadash.

Han forteller også at det får befalet til å tenke kreativt.

– Det gjør oss nødt til å gå igjennom alt av mulige risikoer, også sett opp mot smittevern.

Karadash forteller at befalet får litt mer motivasjon også. Og soldatene får testet ferdigheter under en pandemi.

– Det er jo også slik at vi er jo i Forsvaret, vi skal klare å håndtere en krise. Da er det litt bra at vi blir testa om vi klarer å gjennomføre tjeneste, operasjoner, øving og trening selv om omgivelsene setter litt dempende forutsetninger, sier Karadash.

• Les også: Under angrep på øvelse i Vest-Finnmark