En skarp lyd skjærer gjennom den støyende lyden fra beltevognen. Lyden er ikke til å ta feil av. Den kommer fra flere steder. Kolonnen er under angrep fra en ukjent fiende. Soldatene fra innsatsstyrken Ida og Lyra i HV-17 griper fatt i våpnene sine og hopper ut av beltevognene. Det er hvitt på bakken i Vest-Finnmark. Dette er soldatenes første øvelse der de er deployert med kjøretøy.

Dekket av skogholtet og beltevogner besvarer kompaniet ilden. De får ildoverlegenhet, og fienden trekker seg tilbake. Soldatene løper tilbake til beltevognene og deployeringen fortsetter videre innover i Norges største skytefelt.

I den bakerste beltevognen har maskingeværskytteren ansvar for å sikre bakover. Hun står motsatt vei av kjøreretningen i åpningen i taket for å få sikt. Etter en liten stund på ferden innover skytefeltet stopper kolonnen igjen. Kompaniet er under nytt angrep. Soldatene løper nok en gang ut av beltevognene og legger seg ned i grøften mellom grusveien og skogholtet. Ingen klarer å lokalisere eksakt hvor fienden befinner seg. Kompaniet besvarer ild og prøver å vinne ildoverlegenhet mot fienden.

Soldatene i HV-17 bruker beltevognene som dekke når kolonnen deres er under angrep fra en ukjent fiende.

– Trekk tilbake, ropes det.

Soldatene kjapper seg inn i beltevognene, og kolonnen fortsetter.

Påvirket av korona

Soldatene i førstegangstjenesten er en del av HV-17 under ledelse av innsatsstyrke Ida og Lyra. I denne øvelsen skal de trene på forsvarsstrid i vinterterrenget. Opprinnelig skulle de være på lag sammen med Jegerkompaniet fra Porsanger bataljon og kjempe mot resten av innsatsstyrken. På grunn av covid-19 kunne ikke innsatsstyrken delta. De vernepliktige i Ida og Lyra kjempet derfor mot Jegerkompaniet fra Porsanger bataljon.

– Det er selve innsatsstyrken som ikke er mobilisert, altså de på kontrakt, sier troppssjef Thomas Benky.

– Soldatene i førstegangstjenesten skulle egentlig øve mot dem slik at innsatsstyrken skulle være vår fiende. Man kan si at oppdraget har blitt mer krevende for vår del, fordi vi møter en fiende i en annen setting. Det skaper gode utfordringer.

Fått med deg denne? – Velferden vi har på Evenes, er hverandre

Finne fienden

For soldatene har ikke endringene så mye å si, mener han. De får fortsatt trent på hvordan de skal operere under et reelt angrep i nord. De trener på hvordan de skal sikre seg mot en fiende, sette opp en kommandoplass, operere i krevende forhold og gjøre rekognosering for å finne fienden.

– Jegertroppen (tropp 4 i Ida og Lyra) skal finne fienden. I tillegg skal vi ødelegge fiendens muligheter for å finne oss. Enten går vi og leter etter fienden, eller så kikker vi etter fienden i en observasjonspost. Når vi leter etter, så går vi oppklaringspatrulje. Det er de viktigste tingene vi gjør, forklarer fungerende troppssjef i jegertroppen Bengt Rotmo.

360 grader sikring

Soldatene kjører en stund. Det humper og bråker. Alle følger årvåkent med. Hvor kan fienden befinne seg? Kolonnen stopper. De ankommer stedet kompaniet skal slå leir. Soldatene sprer seg slik at de ligger rundt kolonnen.

Hvitkamuflasjen gir soldatene skjul i det lette snødekket. Her ligger de og ser etter fienden og sikrer resten av kompaniet. Noen av soldatene lemper utstyr ut fra en Scania. Storsekk på storsekk stables lagvis i grøften mellom veien og brinken. En gruppe beveger seg oppover brinken for å sjekke at området er klart.

Kommandoplass

Nå er den neste oppgaven å finne et egnet sted for kommandoplassen. Det er her operasjonssentralen skal være. Soldatene er nødt til å finne et sted som ikke er synlig fra grusveien. De er også avhengige av å kunne kjøre både beltevogner og kjøretøy inn dit, men det viktigste er at det må være naturlig lyddemping i lendet.

For å drifte operasjonssentralen er kjøretøyene nødt til å stå på hele tiden, i tillegg til at det trengs et aggregat for å få strøm. For at lyden ikke skal bære må det være høydedrag rundt området.

På kommandoplass vil de kartlegge posisjonen til fienden og planlegge angrep. Sambandssoldatene sitter på vakt på sambandet. De får inn meldinger fra sine medsoldater om observasjoner.

Soldatene frakter pakninger

Imens har andre oppgaven med å sikre

Annerledes førstegangstjeneste

I innsatsstyrken i HV-17 har man begynt med en ordning hvor man kaller inn vernepliktige til seks måneders førstegangstjeneste. I dag er det 82 vernepliktige soldater i HV-17. Vanligvis blir man kalt inn til tolv måneders førstegangstjeneste i Forsvaret og etter tjenesten innkalt til øvelser i Heimevernet.

Ved å halvere førstegangstjenesten vil HV-17 få flere vernepliktige til oppdraget med å beskytte Finnmark. Det har tidligere vært et problem med for få soldater, men denne ordningen skal være med på å løse dette problemet.

– HV-17 strukturen manglet folk. Strakstiltak ble da at innsatsstyrken Ida og Lyra fikk oppdraget med å utdanne soldater spesifikt til HV-17. Et bærende prinsipp er nærhet, det er størst sannsynlighet for at folk som er fra Finnmark, blir værende i Finnmark, forklarer Benky.

Les også: Den kalde klinsjen

Områdestrukturen

– Jeg føler absolutt at vi får med oss alt det vi skal lære, sier HV-17 soldat Bård Larsen Husmo.

– I HV-17 blir du fra starten av mer kjent med den områdestrukturen som du store deler av livet ditt skal fortsette i. Selv om jeg ikke direkte har vært ute i det området jeg kommer til å havne i, så får jeg veldig godt kjennskap til strukturen og måten ting gjøres på. De menneskene jeg blir kjent med her, kommer også til å være oppe i de forskjellige områdene. Jeg synes at det er veldig bra, sier Husmo.

Seks måneder

– Dette er den den tredje kontingenten med seksmånedersoldater. Så blir det spennende å se hvor mange som ender opp hos innsatsstyrken på kontrakt, sier troppssjef Benky.

Husmo mener at det er en større oppmuntring til å øve etter tjeneste. Hvis man skal bli ordentlig god på sluttet orden, eller magasinbytte, så må en ta litt initiativ til å øve på fritiden.

– Du tar alt du skal lære på ett år, og lærer det på seks måneder. Det går mye fortere å lære det, men jeg føler absolutt at vi får med oss alt det vi skal lære. Det er bare litt mer press på å få gjort det riktig og mer oppmuntring til å øve etter endt tjeneste, sier Husmo.

– Jeg føler at nå lærer vi det viktigste, og så har vi litt frihet til å gjøre hva vi vil resten av året, sier HV-17-soldat Sara Jørgensen.

Full utsikt, null innsyn

Rundt kommandoplassen har arbeidet med å grave stillinger begynt. Dette er oppgaven til geværtroppen. Stillingene er godt spredt og lite synlige for en ukjent fiende.

Bakken er frossen og hard å grave i. Spadetak på spadetak går ned i bakken. Steiner flyttes, og stillinger etableres.

Soldatene jobber hardt for å lage gode stillinger.

Når stillingen er ferdig gravd, kan soldatene overvåke lendet.

Så er det bare å vente.