Nyheter:

Ula-klassen skal byttes ut på sikt, men utfasingen av to av ubåtene er satt på vent. Her er KNM Utstein på vei fra Skottland til Norge.
Ula-klassen skal byttes ut på sikt, men utfasingen av to av ubåtene er satt på vent. Her er KNM Utstein på vei fra Skottland til Norge.

Gamle ubåter må seile lenger

Utfasingen av to Ula-ubåter fra 2022 utsettes.

Publisert Sist oppdatert

Forsvarets forum har tidligere skrevet om at det fortsatt er et stykke frem før Norge kan skifte ut Ula-klassen med nye ubåter. I februar 2017 kunngjorde daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at regjeringen valgte Tyskland som strategisk partner. I samarbeid med den tyske anskaffelsesorganisasjonen skal Norge kjøpe seks nye ubåter – to tyske og fire norske.

En evaluering av tilbudet fra Thyssenkrupp Marine Systems, medførte at den tyske leverandøren måtte revidere tilbudet flere ganger. Et nytt tilbud ble mottatt i slutten av februar i år. Forsvarsmateriell har sammen med sin tyske partner vært i formelle forhandlinger med Thyssenkrupp Marine Systems i 2020.

Levetidsforlengelse

Ula-klassen var planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta.

For å sikre operativt tilgjengelige ubåter i perioden frem til ny ubåtklasse er operativ, er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter.

Dette innebærer at utfasingen av to Ula-klassen ubåter fra 2022 utsettes.

Sjef for ubåtvåpenet på Haakonsvern, Kjell Knut Aabrek, sier at med de siste års oppdateringer og oppgraderinger, er Ula-klassen innen flere områder bedre enn noen gang før, og vil være en relevant strategisk kapasitet inntil de blir erstattet.

– Imidlertid er det naturlig å forvente at det vil kreve mer arbeid å holde båtene operative etterhvert som de blir eldre. Her har man fordelen av at både besetning og vedlikeholdsorganisasjonen kjenner Ula-klassen meget godt, og vet hva som skal til for at operativiteten opprettholdes.

Tilstede i nord

– Regjeringen skriver i budsjettforslaget at kontinuerlig tilstedeværelse med ubåt i Nord-Norge videreføres for å gi en maritim operativ tilstedeværelse og tilgjengelighet i nord. Fra Sjøforsvarets side, er dette oppnåelig?

Tips?

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Kontakt oss på [email protected]

– Den sikkerhetspolitiske utviklingen har medført økt fokus i nord. og ubåttjenesten har de siste årene hatt kontinuerlig tilstedeværelse i Nord-Norge med ubåt. Dette bidraget til maritim operativ tilstedeværelse og tilgjengelighet i nord vil fortsette.

Aabrek opplyser at seilingsplanen for Ula-klassen i 2021 er klar.

– Hvilke hovedaktiviteter skal de delta i?

– Detaljene i programmet kan jeg ikke gå inn på, men Ula-klassen vil også i 2021 holde et høyt aktivitetsnivå. Fokus er beredskap, operative leveranser og styrkeproduksjon inkludert nasjonale og internasjonale øvelser.

Koronatiltak

Også ubåttjenesten har blitt påvirket av koronapandemien.

– Vi har, som alle andre, måtte gjøre noen tilpasninger til en ny og annerledes hverdag. Det er en krevende situasjon, men tiltak og gode rutiner er iverksatt i Sjøforsvaret og i ubåttjenesten for å unngå spredning av viruset. Ubåttjenesten har så langt unngått smittetilfeller i egen avdeling, og beredskap og operative leveranser har blitt ivaretatt gjennom den pågående pandemien.

Maritimt og landoperativt

Vedtaket om kjøp av ubåter sammen med Tyskland, avtalen om maritimt forsvarsmateriellsamarbeid, og det tette landoperative samarbeidet knyttet til NATOs hurtigreaksjonsstyrke, bidrar til ytterligere å styrke av relasjonene til Tyskland, fastslår regjeringen i forslaget til nytt statsbudsjett.

Les mer: Norges neste ubåt på besøk

Regjeringen legger i forbindelse med anskaffelse av nye ubåter stor vekt på at det skal etableres et bredt samarbeid mellom Norge og Tyskland, også på det forsvarsindustrielle området.

Norsk og tysk industri har funnet sammen og etablert forpliktende samarbeid om utvikling og leveranse av kampsystemer til fremtidige ubåter.

Dette vil gi norsk industri muligheter i et marked ut over den norsk-tyske anskaffelsen.

I tillegg samarbeider norske og tyske myndigheter, basert på en Memorandum of Understanding (MOU), om videreutvikling av et felles missil basert på det norske sjømålsmissilet NSM.