Nyheter

VED FRONTEN: Ukrainske soldater ved fronten mot Donetsk-regionen øst i landet, som kontrolleres av russiskstøttede separatister. Russland har samlet titusenvis av soldater langs grensen til Ukraina de siste månedene

USA senker forventningene før samtaler med Russland

Russernes krav er uakseptable, og ingen løfter vil bli gitt, heter det fra USAs side før samtalene med Russland innledes i Genève.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg kan på forhånd forsikre dere om at det ikke vil bli gitt noen håndfaste løfter i disse samtalene, som vil være alvorlige og konkrete, men av en sonderende art, sa en talsperson for Det hvite hus lørdag.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han advarte videre mot at det kunne være usanne oppslag i russiske medier om samtalene i et «kalkulert forsøk på å skape splid blant allierte».

Samtalene starter søndag i Genève, en dag tidligere enn planlagt.

USAs utsending, viseutenriksminister Wendy Sherman skal da etter planen møte sitt russiske motstykke Sergej Rjabkov til middag, ifølge det amerikanske utenriksdepartementet.

Russland skal også i møter med Nato og Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) den neste uken.

Les også: Soldat dømt for å drepe tiur med kniv

Krever garantier

Russland har siden slutten av fjoråret samlet titusenvis av soldater langs grensen mot Ukraina og krever garantier om at Nato ikke utvides ytterligere østover eller etablerer baser i det som tidligere var Sovjetunionen.

Amerikanere har allerede gjort det klart at mange av Russlands forslag er uakseptable, og utenriksminister Antony Blinken har sagt at samtalene ikke vil bære frukter så lenge Russland holder en «pistol mot Ukrainas hode».

– Vi er forberedt på å svare med kraft på ytterligere russisk aggresjon. Men en diplomatisk løsning er fortsatt mulig og foretrukket, om Russland velger det, sa han fredag.

Russland har lagt stort press på nabolandet Ukraina siden 2014, da et folkeopprør veltet en regjering som vendte seg mot Kreml og ønsket nærmere tilknytning til resten av Europa.

Russland annekterte Krim-halvøya, og har siden støttet separatiststyrker i en krig som har krevd mer enn 13.000 menneskeliv øst i landet.

Les mer: Hardere hverdagsliv for mange russere

Store konsekvenser

Russlands president Vladimir Putin møtte i juni USAs president Joe Biden i Genève, og de to ble da enige om å holde jevnlige «stabilitetssamtaler» mellom landene. Siden har Biden i to telefonsamtaler advart Putin om hvilke alvorlige konsekvenser det vil få dersom Russland skulle invadere Ukraina.

Blant straffetiltakene som er på bordet, er sanksjoner mot Putins innerste krets, skroting av gassrørledningen Nord Stream 2, som går fra Russland til Tyskland, eller i ytterste konsekvens å utestenge Russland fra verdens banksystemer, skriver nyhetsbyrået AFP.

En amerikansk tjenesteperson sier til AFP at USA også vil sende flere styrker til østlige Nato-land, som Polen og de baltiske landene, om Russland invaderer.

EUs utenrikssjef Josep Borrell besøkt sist uke frontlinjen i Øst-Europa, og Europa har i stor grad vist solidaritet med ukrainerne. Noen land ventes imidlertid å nøle med de strengeste straffetiltakene.

– Hva enn løsningen blir, må Europa bli involvert, har EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sagt.

Les også: Stoltenberg om Russland og Ukraina: Risikoen for konflikt er reell

Powered by Labrador CMS