Hardere hverdagsliv for mange russere

60-åringen jobber på fabrikk og er en av mange russere som har måttet skru ned forbruket på grunn av den kraftige prisstigningen.

Da han gjorde sine innkjøp før nyttår, kunne han bare drømme om godbitene han dekket bordet med i fjor. Mens han trålet et matmarked i Moskva, måtte han konstatere at det meste hadde blitt for dyrt.

– Alt blir dyrere, men lønningene går ikke opp, sier den godt voksne arbeidskaren, som er sjokkert over at et brød nå koster 100 rubler, eller nesten 12 kroner.

Putin lover bedre tider

President Vladimir Putin legger ikke skjul på at prisstigningen er bekymringsfull. Men han insisterer også på at det går mot lysere tider.

I nyttårstalen sin snakket han ikke bare om pandemien, som på tampen av fjoråret tok titusener av liv i Russland. Han sa også at det å bedre folks levestandard, er regjeringens viktigste oppgave framover.

– Dette vil gjøre Russland enda sterkere, fastslo han.

Russernes levestandard har gradvis blitt dårligere siden vestlige land vedtok sanksjoner mot landet i 2014. Bakgrunnen var Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya.

Også Norge støtter opp om sanksjonslinjen mot Russland.

– Det er god grunn til å fortsette, for å sørge for at Russland faktisk ser behovet selv for å gjøre endringer. De må vise positiv handling, positiv forandring, for at man skal begynne å lette på ting, sa daværende statsminister Erna Solberg (H) til NTB i mars 2015 da EU forlenget sanksjonene fra året før.

Les mer: Forsvarsministeren vil bedre forholdet til Russland

Ingen sparepenger

Med pandemien har Russlands økonomiske nedgang satt fart, noe som betyr at den også kan merkes i landets rikeste by, hovedstad Moskva.

I desember nådde inflasjonen det høyeste nivået siden 2016, noe som har fått store konsekvenser for russere flest, som i snitt tjener knapt 4.800 kroner i måneden.

43 prosent av russerne har dessuten ingen sparepenger, ifølge en undersøkelse som nylig ble gjort av Super Job, en russisk nettside for jobbrekruttering.

Også den russiske middelklassen merker at de må stramme inn livremmen.

Ingeniøren Karina Strukova, som nå er i barselpermisjon, forteller at hun ikke lenger kan kjøpe grønnsaker fra den mer eksklusive dagligvarekjeden Vkusvill. I stedet handler hun hos billigkjeden Magnit

– Vi forsøker å kutte forbruket litt fordi vi ikke har andre inntektskilder. Vi kjøper færre gaver, og vi går til billigere butikker, sier 30-åringen.

Dyrere for Navalnyj

En hardt presset opposisjon håper støtten til Putin vil forvitre på grunn av den svært alvorlige smittesituasjonen og de økonomiske problemene.

Nylig ble prisstigningen også kommentert av Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj.

I en Instagram-melding skriver han at prisen på matvarer har steget med minst 40 prosent på mindre enn et år i fengselsbutikken. Der får de innsatte lov til å handle for en tusenlapp i måneden for å spe på med bedre mat enn hva de får servert.

– Den store inflasjonstragedien som pensjonister gjennomgår, utfolder seg foran øynene mine, skriver han.

Hardere sanksjoner?

Den siste tiden har vestlige land med USA i spissen truet med enda hardere økonomiske sanksjoner hvis Russland skulle gjennomføre en militær intervensjon i Ukraina.

Hvordan dette vil påvirke Putins grep om makten, er usikkert. Svært mye av opposisjonen er nå kneblet, blant annet som følge av forbudet mot mange organisasjoner som tidligere har fungert som viktige motstemmer mot Putin og Kreml.

Meningsmålinger viser imidlertid på at russerne er bekymret for den stadig dårligere kjøpekraften, og at situasjonen påvirker tilliten til russiske myndigheter og oppslutningen om Putin.

Men de vestlige sanksjonene har så langt ikke ført til noen bevegelse i Ukraina-konflikten. Tvert imot har frontene blitt enda hardere, med russisk styrkeoppbyggingen langs den ukrainske grensen og vestlig frykt for en russisk invasjon.

Ukraina-konflikten: Nupi-forsker: – Mer enn 50 prosent sannsynlig at Russland angriper Ukraina

Festretter må vente

Fabrikkarbeideren Sergej Borisovitsj måtte nøye seg med en salat med erter og poteter på nyttårsaften.

– Jeg kjøper litt Sjampanskoje hvis jeg kan, sa han til nyhetsbyrået AFP da han var ute og handlet før jul. Sjampanskoje er en musserende vin som var populær i tidligere Sovjetunionen.

Rød kaviar, som russerne tradisjonelt serverer med brød og smør på nyttårsaften, er nå dyrere enn på 20 år.

Ingrediensene til andre festretter, som «Olivier», en salat med gulrøtter, poteter og hjemmelaget majones, koster anslagsvis 15 prosent mer enn i fjor, viser tall fra Russlands statistiske byrå, Rosstat.

En annen rett, «Sild under pels», som består av blant annet spekesild og rødbeter, er blitt 25 prosent dyrere i løpet av året som har gått.

Lokale tiltak ikke nok

I et forsøk på å hindre at prisstigningen kommer ut av kontroll, har regjeringen innført pristak og eksportkvoter, mens sentralbanken har tydd til flere rentehevinger.

Putin har dessuten gitt embetsverket ordre om at inflasjonen skal reduseres fra 8 til 4 prosent i løpet av 2022.

Men prisstigningen har også globale årsaker. Pandemien har både skapt forstyrrelser i forsyningslinjene og fått mange land til å pumpe mer penger inn i økonomien for å redde næringslivet, noe som virker prisdrivende.

Situasjonen er enda verre i Russland enn i mange andre land, ettersom det ikke finnes nok markedsaktører til å presse prisene ned, mener Igor Nikolaev ved Institutt for strategisk analyse ved analyseselskapet FBK Grant Thornton Russia.

– Når det ikke er nok konkurranse, er det ingen mekanismer for å hindre produsenter og selgere fra å øke prisene, sier Nikolaev.

Men på markedet i Moskva er det også de som er fornøyd. Pensjonisten Svetlana Knjazeva tror russerne greier å tilpasse seg det meste.

– Jeg kan ikke si jeg har et dårlig liv, sier 88-åringen, som har en pensjon på cirka 3.500 kroner i måneden.