Denne saken er republisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty (RFL/RL).
Natt til torsdag 24. februar gikk Russland til angrep på Ukraina ved å skyte missiler på militære mål og byer fra land, sjø og luft. Alt som en del av en invasjon av landet.
Angrepet kom like etter en TV-tale fra Russlands president Vladimir Putin hvor han krevde at ukrainske styrker skulle legge ned våpnene sine.
Siden det første angrepet har Ukraina stått ovenfor en rekke andre angrep fra russiske styrker over hele landet. Kampene har nå også nådd utkanten av hovedstaden Kyiv, hvor det blant annet meldes om luftangrep. Inne i byen runger lyden av flyalarmen mens trafikken står stille som følger av at sivilbefolkningen forsøker å flykte og søke ly ved T-banestasjoner.
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskiy sa 24. februar at landet hans har lidd «alvorlige tap», men at Ukraina «ikke vil gi opp sin frihet».
Mens kampene over hele landet fortsetter, har Radio Free Europe snakket med Keir Giles, en ekspert på det russiske militæret ved den London-baserte tenketanken Chatham House for å få en bedre forståelse av den raskt bevegende situasjonen på bakken og hva som kan ligge i vente.
Usikkert hva målet til Russland er
– Så langt ser det ut til at dette er et angrep som kommer fra alle fronter, over land, luft og sjø, og ikke bare fra øst som mange land har spådd, men også fra Hviterussland i nord og Krim i sør. Hva forteller denne første fasen av den russiske invasjonen og målene Russland har valgt å fortelle oss om, og hva kan vi forvente i neste fase?
– Det er sant at vi har sett russiske soldater angripe fra tre sider, men den generelle formen på invasjonen har fortsatt ikke blitt klar. Vi får fortsatt usammenhengende informasjon fra hver av disse frontene, både om hva russiske styrker faktisk prøver å gjøre og også om de lykkes eller om motstand fra Ukraina på lokalt nivå faktisk hindrer dem, sier Keir Giles.
– Det er først senere at vi vil se nøyaktig hva Russlands mål er: om de sikter mot et halshuggingsangrep mot Ukraina ... ønsker å ødelegge det ukrainske militærets kapasitet i en form for raid, eller bare sikter mot regimeendring i størst mulig tidsramme. Nå kan det komme sammen med territoriell kontroll av Ukraina også, men det vil bare bli klarere etter hvert som situasjonen utfolder seg, fortsetter han.
– Hvor forberedt er ukrainske styrker på angrep fra det russiske militæret? Hvor lenge er det tenkelig at de holder ut?
– Det er vanskelig å gjette seg frem til hvordan denne invasjonen kommer til å utfolde seg. Det er ingen tvil om det ukrainske folkets vilje til å motstå Russland, og det er noe som Russland kan ha undervurdert katastrofalt i planleggingen av denne invasjonen.
– Men det er også klare kapasitetshull, (journ. anm. mellom det russiske og ukrainske militæret). Det har alltid vært kjent at missil- og luftangrep på ekstremt lang rekkevidde ville være en del av det russiske angrepet, og at forsvar mot disse er en stor mangel hos ukrainske styrker.
Bør ikke utelukke det uventede
– Mange forventet et russisk fremstøt fra Donetsk- og Luhansk-regionene som Moskva nylig anerkjente som uavhengige, men i stedet har vi sett styrker ankomme fra Hviterussland og Krim også. Hva er sannsynligheten for et angrep fra sørvest (journ. anm. der russiske tropper er stasjonert i Moldovas utbryterregion Transnistria)?
– Vi bør ikke utelukke det uventede hvis Russland ønsker å utvikle invasjonen videre, (journ. anm. noe som betyr) at aktivering av styrker i (journ. amn Transnistria) er et alternativ. Men det er fortsatt for tidlig å si hvor godt denne invasjonen går for Russland, og om Russland kanskje trenger å se etter andre alternativer for å nå sine mål, sier Giles.
– Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov har sagt at Ukraina må renses for nazister, som den grunnløse karakteriseringen som Moskva bruker for å referere til den ukrainske regjeringen. Er det trygt å si at Kremls mål er regimeskifte i Ukraina, og hvis ja, er det mulig militært?
– Det er ingen tvil om at regimeskifte i Kyiv ville passe Russland, fordi da kan (journ. anm. Moskva) ha en mer kompatibel regjering innsatt i Ukraina, uavhengig av det ukrainske folkets ønsker.
– Hvordan Russland går frem for det, med sine desinformasjonskampanjer og sine påstander om nazisme i Ukraina er imidlertidig bare et spørsmål for internt forbruk, og ikke noe som er utformet for å være troverdig utenfor Russland selv. Resten av verden vet at det er ganske usannsynlig for Ukrainas ledere å være både nazist og jøde.
Ga Moskva grønt lys til å bevege seg inn
– Hva med Nato og Ukrainas vestlige naboer? Hva slags militær respons kan vi forvente av Nato når dette utfolder seg, og er det noe alliansen kan gjøre for å avskrekke den russiske fremrykningen?
– Det ville være mulig for Ukrainas venner i Vesten å beskytte Ukraina, men de erklærte på et veldig tidlig tidspunkt at de ikke kom til å gjøre dette.
– USA og Storbritannia sa begge de ikke ville gi direkte militær støtte til Kyiv, og det ga selvfølgelig Moskva grønt lys til å bevege seg inn. Det er ikke som om denne feilen ikke har blitt gjort før. I 2014 sa den daværende amerikanske presidenten (jounr. anm. Barack) Obama at det ikke fantes noe militær løsning på krisen som dukket opp da Moskva tok Krim og startet kamper i det østlige Ukraina. Det ga også (journ. anm. Kreml) grønt lys til å forfølge sin egen militær løsning med visshet om at den ikke ville bli forstyrret.
– Ukrainas forsvarsminister og president Volodymyr Zelenskiy har sagt at hvem som helst kan verve seg til landets territoriale forsvarsstyrker som reservister og kjempe mot russiske styrker. Kan vi se en ukrainsk sivil motstand? Og hvordan kan dette påvirke Russlands mål på bakken?
– Appellen til ukrainerne om å gripe til våpen og motstå inntrengeren er modig. Det er også potensielt veldig farlig, for hvis du har utrente individer som går opp mot den russiske hæren med dens masseødeleggelsesvåpen, våpen for å påføre fienden masseofre, er det ingen tvil om hvordan det kan ende.
– Og dette gjelder også forslagene om at en motstandsbevegelse (journ. anm. hvis Ukraina er) under russisk okkupasjon bør være bevæpnet, utstyrt og assistert av Vesten.
– Hvis vi ser på Russlands historie med å håndtere motstandsbevegelser av den typen, inkludert Ukraina, vinner Russland ved å bruke middelaldernivåer av villskap som er helt ukjente i resten av Europa i dette århundret, avslutter Giles.
Oversatt fra engelsk av Andrea Vasholmen Mostue. Opphavsrett ©2022 RFE/RL, Inc. Republisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty, 1201 Connecticut Ave NW, Ste 400, Washington DC 20036.
