Strid om hva Putin planlegger i Ukraina

Har president Vladimir Putin virkelig tenkt å invadere nabolandet Ukraina? Det er spørsmålet som i disse dager opptar en rekke analytikere og diplomater som følger konflikten tett.

Vestlige tjenestemenn snakker som om faren er overhengende. I Moskva avvises det hele som en svertekampanje.

Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug er blant dem som tror at frykten er overdreven: Russlands styrkeoppbygging ved den ukrainske grensen er kun ment å presse fram gehør for russiske krav når det gjelder Minsk-avtalen og innflytelsen over Ukraina, mener han.

Les også: I Norges egeninteresse å avskrekke Russland, mener Ukrainas ambassadør

Manøvrerer forsiktig

– Det er mye Russland ikke er fornøyd med: Våpensalg til Ukraina, trening av ukrainske soldater, øvelse i Svartehavet, og det at Ukraina ikke gjennomfører Minsk-avtalen, sier Dalhaug og legger til:

– Russland har selvfølgelig mange planer for hvordan de skal angripe Ukraina. Hvis de ikke hadde hatt det, ville den russiske generalstaben ha forsømt sine oppgaver. Men det betyr ikke at de vil sette planene ut i livet, sier han til NTB.

Han tror prisen for en krig vil være «bortenfor enhver rasjonell vurdering av vinning og tap». Den vil ikke bare koste svært mange liv, men også kunne føre Russland inn i en politisk og militær hengemyr og på sikt true overlevelsen til det russiske regimet. Og Putin er ikke kjent som en dumdristig leder.

– Han er forsiktig, manøvrerer én brikke av gangen og ser an reaksjonen, sier Dalhaug, som kjenner Ukraina-konflikten svært godt etter tre år som observatør i Øst-Ukraina på oppdrag fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

– Bløffer ikke

De siste dagene har Putin bedt både Ukraina og vestlige land om bindende garantier for at Ukraina ikke blir medlem av Nato i uoverskuelig framtid. Et annet krav er at Nato lar være å utplassere våpensystemer i Ukraina som Putin mener truer russisk territorium.

– Truslene øker ved vår vestlige grense, sa Putin da han i forrige uke presenterte Russlands «røde linje» – en linje Biden har sagt at han overhodet ikke vil forholde seg til.

Enkelte analytikere tror Putin mener alvor.

– Putin har økt innsatsen kraftig. Han bløffer ikke lenger. Han er klar til å ta et desperat skritt, sier Tatjana Stanovaja, stipendiat ved tankesmia Carnegie Moscow Center, til nyhetsbyrået AFP.

Hun mener at Ukrainas stadig tettere forhold til Nato skaper så stor bekymring i Russland at Putin føler at situasjonen har nådd et absolutt bunnivå.

– Enten gir Nato garantier, eller så invaderer Russland Ukraina, sier hun.

Endret holdning i Europa

Både USA og Ukraina har de siste dagene meldt om en storstilt russisk styrkeoppbygging ved den russisk-ukrainske grensen. Ifølge amerikansk etterretning har Russland planer om å utplassere 175.000 russiske soldater på ulike strategiske steder ved grensen, og halvparten av dem skal allerede ha ankommet. De har støtte fra om lag 100.000 reservister, skriver Financial Times.

Mandag kunne avisen melde at det har vært et vendepunkt i hvordan europeiske land vurderer faren for en russisk invasjon, noe som skal ha skjedd under Natos ministermøte i Latvia for en drøy uke siden. Flere land, deriblant Tyskland, skal nå være overbevist om at faren for en russisk invasjon er reell.

Les også: Overlevende vender tilbake til Pearl Harbor – 80 år etter angrepet

Men Dalhaug tror de vestlige utspillene først og fremst må tolkes som et forsøk på å påvirke Russland, uten at det betyr økt fare for en invasjon.

– Utspillene til USA bidrar først og fremst til å synliggjøre for Putin hvor høye kostnadene vil bli. Alle de politiske uttalelsene er ment å høyne terskelen for at Putin skal invadere, mener han.

Trusler fra Brussel

Denne uken har også EU trappet opp presset.

– For øyeblikket er det Russlands bevisste valg og aggressive handlinger som fortsetter å destabilisere sikkerheten i Europa, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sist onsdag.

Hun forsikret om at EU står last og brast med Ukraina, og at unionen ikke vil nøle med å trappe opp sanksjonene hvis Russland foretar seg «ondsinnede handlinger mot oss eller våre naboer, deriblant Ukraina».

Den russiske analytikeren Fjodor Lukjanov, som har tette bånd til Kreml, kritiserer USA og EU for å piske opp stemningen.

– Dette er hysteri som er pisket opp av Vesten. Krig begynner plutselig. Hvis den begynner, vil den begynne på en annen måte, sier han til AFP.

Økende mistro

Det er flere tiår siden forholdet mellom Russland og USA har vært preget av så stor mistro som i dag. Konfliktene står i kø, og striden om Ukraina gjenspeiler mye av mistilliten og de ulike virkelighetsbeskrivelsene som har bygd seg opp.

Ukraina-krisen toppet seg da president Viktor Janukovitsj ble avsatt under vestligstøttede massedemonstrasjoner i februar 2014. I ukene som fulgte, annekterte Russland Krim, mens russiskvennlige separatister tok kontroll over Donbass-regionen øst i Ukraina. Siden har separatistene vært i krig med ukrainske regjeringsstyrker. Over 14.000 mennesker er drept, og store deler av det som tidligere var Ukrainas viktigste industriregion, ligger i grus.

I 2015 kom Minsk-avtalen på plass, men Ukraina har fortsatt ikke gjennomført lokalvalgene og selvstyret som ble lovet i øst. Ukraina viser på sin side til de stadige våpenhvilebruddene som blir begått av separatister.

Putin møtte Biden

Ukraina var også øverst på dagsordenen under det digitale toppmøtet mellom USAs president Joe Biden og Putin tirsdag. I forkant av møtet var det imidlertid ingen tegn til nedtrapping. Tvert imot: Utfallene mot motparten fortsatte.

Under møtet advarte Biden Putin om svært strenge økonomiske sanksjoner dersom Russland angriper Ukraina militært.

Men bare det å få i stand et slikt møte, var en seier for den russiske presidenten, mener Dalhaug.

– Putin ønsker å oppnå likeverd med USA i verden. Han foretar seg manøvrer for å presse USA til å akseptere at det er han Biden må snakke med, mens Kina skyves i bakgrunnen. Dette er også en faktor som kan forklare styrkeoppbyggingen ved grensen, mener Dalhaug.

Tror strategien virker

– Er det ikke en fare for at Russland vil reagere motsatt på slike trusler, at det bidrar til en opptrapping som øker faren for en russisk invasjon selv om det i utgangspunktet ikke var planen?

– Det er ulike analyser av hvordan Putin blir påvirket av dette. Jeg har en antakelse av hvilke overveielser han gjør seg, og jeg tror utspillene fra USA virker etter hensikten. De tydeliggjør hvilke konsekvenser en invasjon vil få. At det vil få dramatiske følger. Jeg tror ikke det øker faren for en invasjon.

Les også: Putin håper å styrke båndene til India

USA har spådd at en invasjon allerede kan skje i januar.

– Det er en annen ting som taler imot. Hvorfor en invasjon i januar, i en tid da det er et betydelig samarbeid mellom USA og europeiske allierte? Hvorfor ikke vente til etter neste valg i USA?

Men Dalhaug understreker at det er umulig å være sikker på hva som skjer, ettersom krig alltid innebærer et element av uforutsigbarhet.

– Historien er full av land som trodde de ville vinne en krig, men som ikke har gjort det. Men det tror jeg Putin er oppmerksom på, sier Dalhaug.