Nyheter

STYRKER: Satellittbilder fra Maxar Technologies viser russiske styrker i Voronesj-regionen nær grensen til Ukraina 26. november i år.
STYRKER: Satellittbilder fra Maxar Technologies viser russiske styrker i Voronesj-regionen nær grensen til Ukraina 26. november i år.

Ukraina: I Norges egeninteresse å avskrekke Russland

Det kan gå mot storskala krig i Europa. Nato-allierte som Norge har en viktig rolle i å hindre et russisk angrep, men det er fortsatt rom for å gjøre mer, sier Ukrainas ambassadør til Norge.

Publisert

Soldater, militære kjøretøy og forsvarsmateriell var mandag til skue i flere ukrainske byer. Anledningen var markeringen av 30-årsdagen for landets forsvar, opprettet etter Ukrainas erklærte uavhengighet fra et kollapset Sovjetunionen. Bakteppet er en økende russisk styrkeoppbygging ved grensen.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Det skal dreie seg om 115.000 russiske soldater, blant dem 94.000 bakkestyrker, pansrede kjøretøy, luft- og sjøstyrker og artilleri, ifølge Ukrainas ambassade i Norge.

– De nekter å forklare intensjonene sine eller bevegelsene til styrkene, sier ambassadøren, Viacheslav Yatsiuk til Forsvarets forum mandag.

– Russland har også intensivert bruken av alle andre verktøy de har tilgjengelig, for å destabilisere den innenrikspolitiske situasjonen i Ukraina. De gjennomfører ulike hemmelige operasjoner og bruker sine agenter til å underminere troverdigheten til statlige institusjoner, spre falske nyheter og forårsake panikk blant befolkningen.

Anklager mot Nato og Ukraina

Det er drøyt to uker siden ukrainsk etterretning varslet om at de mener at Russland planlegger å gjennomføre et angrep på landet etter nyttår. Siden da er det få tegn til at situasjonen har roet seg.

Storbritannias statsminister Boris Johnson ba mandag Russland om å trekke seg tilbake og ta ansvar for å få ned spenningen, meldte NTB. Russland har på sin side flere ganger anklaget Vesten for å opptre truende. Årsakene er blant annet Natos utvidelse østover og inngåelsen av partnerskap med blant annet Ukraina. Russland har også anklaget Ukraina for å planlegge en offensiv for å gjenerobre Donbas. Området i Øst-Ukraina har vært preget av konflikt mellom prorussiske seperatister og statlige sikkerhetsstyrker siden 2014.

KRIGSRAMMET: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (t.h.) besøkte mandag ukrainske soldater i en skyttergrav i Donetsk-provinsen i det krigsrammede Donbas-området øst i landet.
KRIGSRAMMET: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (t.h.) besøkte mandag ukrainske soldater i en skyttergrav i Donetsk-provinsen i det krigsrammede Donbas-området øst i landet.

Tirsdag skal USAs president Joe Biden ha et videomøte med Russlands president Vladimir Putin. De skal diskutere flere kontroversielle tema, deriblant Ukraina.

– På agendaen står selvsagt vårt bilaterale forhold, som er i en relativt beklagelig forfatning, sa Putins talsperson Dmitrij Peskov mandag om møtet mellom stormaktslederne. Det meldte nyhetsbyrået Reuters.

– Så er det selvfølgelig de ruvende spørsmålene. Dette er hovedsaklig spenningen knyttet til Ukraina, Natos utvidelse mot grensene våre og president Putins initiativ om sikkerhetsgarantier.

Putin har tidligere sagt at han ønsker bindende avtaler om at Nato ikke skal gi medlemskap til flere land i Øst-Europa og at visse typer våpen ikke skal utplasseres nær grensen til Russland.

Vil styrke norsk sikkerhet

At Ukraina planlegger en offensiv i Donbas eller er en trussel mot Russland, avvises helt av Ukrainas ambassade i Norge.

– Dette er en løgn. Ukrainske ledere har ingen slike planer, sier ambassadør Viacheslav Yatsiuk til Forsvarets forum.

Han påpeker at gjennom Ukrainas tre tiår med uavhengighet har landet aldri truet land i regionen.

– I samme periode har Russland startet og næret opp under konflikter i flere naboland. De har okkupert den ukrainske Krim-halvøyen, forårsaket konflikter i den ukrainske Donbas-området, stått bak militære provokasjoner i Østersjøen og Barentshavet og de bidrar til en militarisering av Arktis, sier Yatsiuk.

PARADE: To ukrainske soldater tar bilder etter en militærparade i den østukrainske byen Kramatorsk mandag. Anledningen var markeringen av 30-årsdagen til landets forsvar.
PARADE: To ukrainske soldater tar bilder etter en militærparade i den østukrainske byen Kramatorsk mandag. Anledningen var markeringen av 30-årsdagen til landets forsvar.

Ambassadøren mener at den russiske trusselen mot Ukraina er del av et større bilde der Russland er i konflikt med Vesten. Planen er å ødelegge institusjonene som opprettholder dagens verdensorden, deriblant Nato. Dette er dermed en konflikt som ikke bare dreier seg om Ukraina og Russland, men som også direkte involverer vesteuropeiske land, deriblant Norge.

Derfor er det er i Norges egeninteresse å gi nødvendig støtte til å avskrekke Russland fra å angripe. Her mener ambassadøren det fortsatt er en del å gå på, både når det gjelder militær og økonomisk støtte.

– Vi kan absolutt si at det er potensiale for mye større konkrete resultater, spesielt når vi sammenligner tilbudet om hjelp og støtte Ukraina har fått fra andre partnere, inkludert land i Nord-Europa.

Kronikk: Før eller siden blir det krig

– Hvis Norge går med på å øke den praktiske støtten til Ukraina på dette kritiske tidspunktet, så vil denne støtten, sammen med ytterligere bidrag fra andre medlemmer av det euro-atlantiske fellesskapet, spille en viktig rolle i å sørge for avskrekking av Russland. Det vil styrke europeisk sikkerhet, deriblant sikkerheten til Norge, sier han.

– Støtter ukrainsk suverenitet

Yatsiuk understreker at prisen Norge vil betale dersom Russland vinner frem mot for eksempel Ukraina, vil være høyere enn prisen for å bistå med effektiv avskrekking.

– Mislykkes man i å beskytte Ukraina fra et Russland som vil endre verdensordenen, så vil det være dødsstøtet til alle medlemmene i det euro-atlantiske fellesskapet og Vestens autoritet i verdenssamfunnet, sier ambassadøren.

Den tiltagende konflikten og spenningen mellom Ukraina og Vesten på den ene siden og Russland på den andre var også et tema på både utenriksministermøtet i Nato og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i forrige uke.

På OSSE-møtet deltok både Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og USAs utenriksminister Antony Blinken. Under middagen skal det ha gått hett for seg da de to barket sammen i en verbal duell, meldte Bloomberg.

Også på møtene var Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). Hun påpekte at det er positivt at Ukraina ikke vil styrke sine militære beredskapstiltak, men at det er Russland som bærer ansvaret for å trappe ned sin militære tilstedeværelse.

– En eventuell fornyet russisk militær innblanding i Ukraina vil ha høye politiske og økonomiske konsekvenser, sa hun, meldte NTB.

Les også: Utenriksministeren om russisk styrkeoppbygging i Ukraina: – Bekymringsfull

Forsvarets forum har spurt utenriksministeren og viseadmiral Louise Katrine Dedichen, sjef for Militærmisjonen i Brussel, om hvilken bistand Norge yter Ukraina og Nato i forbindelse med Ukraina. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap) har svart på spørsmålene. Der gjentok han beskjeden gitt av utenriksministeren i forrige uke.

Petersson understreket også at Norge stiller seg bak Ukraina, uten å gå ytterligere inn på hvordan dette gjøres.

– Vi støtter ukrainsk suverenitet og territoriell integritet innenfor internasjonalt anerkjente grenser, og vi slutter oss til alle EUs restriktive tiltak, sier Petersson til Forsvarets forum.

Powered by Labrador CMS