Overlevende vender tilbake til Pearl Harbor – 80 år etter angrepet

Da de japanske bombene begynte å falle i Pearl Harbor, var det å søke ly under dekk på hangarskipet USS Oklahoma det første konstabel David Russell gjorde.

Men så ombestemte han seg.

– De begynte å stenge luken. Og jeg bestemte meg for å komme meg ut derfra, sier Russel, som i dag er 101 år, i et nytt intervju med AP.

Denne avgjørelsen som han tok på et brøkdels sekund, reddet trolig livet hans.

Slagskipet Oklahoma kantret i løpet av få minutter etter å ha blitt truffet av flere torpedoer. Totalt 429 besetningsmedlemmer og marinesoldater fra dette skipet omkom. Det er det høyeste dødstallet fra noe skip den dagen, med unntak av USS Arizona der 1.177 mennesker mistet livet.

Tirsdag er det 80 år siden angrepet.

Klokken 7.55

Russell planlegger å dra tilbake til Pearl Harbor tirsdag på 80-årsmarkeringen sammen med Best Defense Foundation, en uavhengig organisasjon som hjelper veteraner fra andre verdenskrig med å dra tilbake og besøke sine gamle slagmarker.

Han vil å delta i en minneseremoni for de over 2.300 amerikanske soldatene som ble drept 7. desember 1941. Rundt 30 overlevende og 100 andre veteraner fra krigen ventes å ta del under stillhetsmarkeringen klokken 7.55, minuttet angrepet begynte.

De overlevende er nå i slutten av 90-årene og eldre.

Erklærte krig

– En dato som vil bli husket som en skjenselens dag, sa president Franklin D. Roosevelt om dagen da japanerne overfalt Pearl Harbor, amerikanernes marinebase på Hawaii.

Under andre verdenskrig var Japan alliert med Nazi-Tyskland, og det japanske angrepet på Pearl Harbor brakte også USA med i krigen.

Les også: Fant nedfrosset bunker fra første verdenskrig

I sin følelsesladde tale dagen etter anmodet presidenten Kongressen om å erklære krig mot Japan.

En av de mest kjente konsekvensene er USAs atomangrep på Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Noen historikere sier at angrepet på USA den desemberdagen i 1941 i beseglet Japans nederlag.

Kantret på 12 minutter

Russell sier han husker at han var på vei opp på dekk da angrepet startet fordi han var opplært til å lade luftvernvåpen. Han tenkte han kunne hjelpe i tilfelle noen andre som ladet dem, ble såret.

Men de japanske torpedoflyene slapp sin last og traff Oklahoma før han nådde fram. I løpet av 12 minutter kantret slagskipet.

– De fordømte torpedoene, de bare fortsatte å treffe oss. Jeg trodde det aldri skulle stanse, sier Russell.

– Skipet danset rundt, legger han til.

Russel klatret over skipet og rundt veltede gjenstander mens skipet rullet sakte rundt. Da han nådde hoveddekket, krøp han over skipssiden og så at USS Maryland var fortøyd ved siden av. Han ville ikke svømme over siden olje som var lekket ut i havet, hadde begynt å brenne.

Han hoppet og fikk tak i et tau som hang fra Maryland og kom seg om bord på det, uskadd. Her hjalp han til med å mate Marylands luftvernkanoner med ammunisjon.

Grusomme brannskader

Etter kampene dro Russell og to andre soldater til Ford Island, en holme midt i Pearl Harbor, like ved der skipene lå fortøyd.

Et apotek hadde blitt gjort om til et behandlingssenter der hundrevis av skadde kunne søke ly. De så folk med grusomme brannskader – mange av dem ville dø av skadene i løpet av de neste timene og dagene.

Les også: Stalins psykologiske nedkjøling

– De fleste av dem ville ha en røyk, og jeg røykte ikke på den tiden. Men jeg fikk tak i en pakke sigaretter og noen fyrstikker og tente sigaretten for dem, sier Russell.

– Du føler med dem, men jeg kunne ikke gjøre noe. Bare tenne en sigarett for dem og la dem innhalere røyken, sier han.

Den tidligere soldaten tenker på hvor heldig han var. Han funderer på hvorfor han bestemte seg for å gå opp på dekk av Oklahoma i siste liten. I dag vet han at de fleste andre som ble igjen under dekk, ikke klarte å komme seg ut igjen etter at luken ble stengt.

Anonyme graver

I løpet av de første par dagene etter angrepet greide et sivilt mannskap fra Pearl Harbors sjøforsvar å redde 32 mennesker som satt fast inne i Oklahoma ved å skjære hull i skroget. Men mange andre omkom.

De fleste av de døde ble begravet i anonyme graver på Honolulu. Årsaken var at levningene var for ødelagte til å kunne identifiseres da de ble hentet fra skipet mellom 1942 og 1944.

I 2015 gravde et byrå under USAs forsvarsdepartement opp 388 av disse levningene i håp om å identifisere dem ved hjelp av blant annet ny DNA-teknologi. Totalt lyktes de med å identifisere 361, og Russells svoger var blant dem.

Svogeren het Walter Rogers og var brannmann. Han var i brannrommet da det ble truffet av torpedoene, ifølge Russell.

Fortsatte i marinen

Russell fortsatte i marinen til han ble pensjonert i 1960. Han jobbet på luftforsvarets baser de neste to tiårene før han pensjonerte seg for godt i 1980.

Kona hans Violet døde for 22 år siden, og Russel bor nå alene i Albany i Oregon i USA.

Han pleier å kjøre til dagligvarebutikkene og den lokale American Legion-avdelingen i sin svarte Ford Explorer mens han hører på polka-musikk på full guffe.

Når han ikke er sammen med de andre tidligere veteranene fra foreningen, leser han militærhistorie og ser på TV. Han pusler puslespill som hjernetrim.

Les også: Stridsvogn fra 2. verdenskrig funnet i kjelleren til 84-åring

Russell har det etter omstendighetene nokså bra. Men han har fortsatt mareritt fra hendelsene om natten.

Tidligere har han ikke ønsket å snakke noe særlig om minnene fra andre verdenskrig. Ikke fordi han ikke ville, men fordi det virket som ikke så mange brydde seg, forteller han.

– Når vi snakket om det, ville ikke folk tro oss. Folk bare gikk vekk. Men nå vil folk vite mer om dette, så da prøver vi å snakke om det, sier han og fortsetter:

– Vi forteller dem bare det vi så. Du kan ikke glemme det.