Seks måneder med krig i Ukraina

Russlands president Vladimir Putin kunngjorde 24. februar «en militær spesialoperasjon» for å beskytte de russisktalende selvproklamerte republikkene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina.

Putin sa også at hensikten var å «avnazifisere» den tidligere sovjetstaten Ukraina og sikre at landet aldri blir medlem av Nato.

Invasjonen startet med fly- og rakettangrep mot flere byer. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjorde det klart at han ville bli værende i Kyiv og lede motstandskampen derfra.

EU kunngjorde raskt at de ville levere våpen til Ukraina, og vestlige land innførte en rekke strenge sanksjoner mot Russland. Disse er siden skjerpet i flere omganger.

Kherson faller

Russiske styrker angrep kysten sør i Ukraina og erobret mesteparten av den strategiske viktige landbruksregionen Kherson, som også er viktig som følge av sin nærhet til Krim-halvøya som Russland annekterte i 2014.

3. mars inntok de russiske soldatene Kherson, som de siden har okkupert.

Motstand i Kyiv

Russiske styrker deretter fram mot hovedstand Kyiv og landets nest største by Kharkiv i nordøst, men møtte kraftig motstand.

Etter en måned med kamper trakk de russiske soldatene seg tilbake fra det nordlige Ukraina. Forsvarsledelsen i Moskva opplyste at de ville sette kreftene inn på å erobre den industritunge Donbas-regionen der russiskstøttede separatister fra før kontrollerte deler av Donetsk og Luhansk.

Bakgrunn: Slik forberedte ukrainere seg på krigen

Etter at russiske soldater trakk seg ut av Kyiv-forstaden Butsja, ble det 2. og 3. april funnet flere titall drepte sivile i gatene. Flere av dem var bakbundet g skutt på kloss hold. Dette etterforskes nå av Den internasjonale domstolen (ICC) i Haag.

Erobret Mariupol

Russiske styrker og russiskstøttede separatister omringet fra starten av invasjonen den strategisk viktige havnebyen Mariupol ved Azovhavet.

21. mai kunngjorde Russland at de hadde tatt full kontroll over byen, etter at de siste ukrainske soldatene – som hadde forskanset seg på stålverket Azovstal – la ned våpnene. Nærmere 2.500 ukrainske soldater overga seg og ble krigsfanger i russisk varetekt.

Ifølge regjeringen i Kyiv ble minst 20.000 drept i Mariupol, og 90 prosent av byen ble lat i ruiner. EU betegnet det som «en stor krigsforbrytelse».

Korn-blokade

22. juli undertegnet russiske og ukrainske myndigheter separate avtaler med FN om å tillate korneksport via Tyrkia for å avhjelpe økte matpriser, matmangel og sult i verden.

Ukraina hadde minelagt havnene mot Svartehavet for å hindre russisk landgang, og russiske marinefartøy nektet skipsanløp for å hindre våpenforsendelser.

Det første skipet med mat, 26.000 tonn mais, forlot havnen i Odesa 1. august. En rekke skip lastet med korn har siden fulgt etter. Ukraina er en av verdens største korneksportører og har fortsatt rundt 20 millioner tonn korn på lager.

Gasskrigen

Russland har som svar på vestlige sanksjoner redusert eksporten av naturgass til Europa betydelig, noe som særlig har rammet Tyskland og Italia.

Les også: Nato-topp: – Et vendepunkt i historien

Den statlige russiske energigiganten Gazprom har også kuttet leveransene til andre europeiske land fordi de nekter å etterkomme et krav om å betale i russiske rubler.

Kampen om Donbas

3. juli hevdet Russland å kontrollere hele Luhansk-regionen i Øst-Ukraina, etter å ha erobret tvillingbyene Sievjerodonetsk og Lysytsjansk.

Russiske styrker har siden forsøkt å erobre den gjenværende delen av Donetsk.

Russland har innsatt sine egne ledere i landsbyene de okkuperer, innbyggerne får russisk pass, og russiske rubler benyttes som valuta.

Det planlegges også folkeavstemninger som skal bidra til å legalisere russisk annektering.

Motoffensiv i sør

Ukrainske styrker har de siste ukene gjennomført en motoffensiv sør i landet.

Ved hjelp av avanserte og langtrekkene våpen de har fått fra USA og Europa, er en rekke landsbyer ifølge regjeringen i Kyiv gjenerobret og strategiske bruer ødelagt i Kherson-regionen.

Det har også vært flere eksplosjoner på russiske baser på Krim-halvøya, trolig forårsaket av ukrainske angrep.

Atomtrussel

Europas største atomkraftverk i Zaporizjzja har vært okkupert av russiske soldater siden mars, men kom 5. august under angrep.

Russland anklager Ukraina for å stå bak, mens Ukraina anklager Russland bruke kraftverket som base for angrep.

Analyse: To måneder med krig i Ukraina

De skal siden ha vært en rekke angrep mot kraftverket, der den ene reaktoren nå er stengt ned.

FN frykter en atomkatastrofe og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) skal sende en delegasjon for å kartlegge sikkerheten ved anlegget.