Putins nye våpen – Lugansk og Donetsk

Et flertall i den russiske nasjonalforsamlingen – Dumaen – ba denne uka president Vladimir Putin om å anerkjenne Lugansk og Donetsk som uavhengige stater.

De to regionene har i en årrekke vært kontrollert av russiskstøttede separatister, som mottar både økonomisk og militær støtte fra Russland. Det skal også være delt ut opptil 1 million russiske pass til innbyggerne der siden 2019.

— Befolkningen trues av folkemord, heter det i vedtaket fra de folkevalgte, som Putin ennå ikke har kommentert.

— Man hever temperaturen ytterligere, konstaterer analytikeren Jakob Hedenskog, som er tilknyttet Centrum för Östeuropastudier ved Utrikespolitiska institutet i Sverige.

Han tror forslaget fra de folkevalgte var et bestillingsverk fra Kreml, selv om det rent formelt ble fremmet av det russiske kommunistpartiet.

Nytt pressmiddel

Les også:

Blinken og Lavrov møtes neste uke – om ikke Ukraina blir invadert først

— For Putin er det alltid viktig at det framstår som om det har gått riktig for seg og at det kan vises til en formell prosess, men Dumaen er jo ikke noe selvstendig politisk organ, sier Hedenskog.

At kravet om anerkjennelse av Lugansk og Donetsk kommer fra de folkevalgte, innebærer imidlertid at Putin har fått et nytt pressmiddel til bruk mot Ukraina og Vesten, mener han.

Hedenskog tviler imidlertid på om Putin vil anerkjenne de to regionene som uavhengige, og viser til at Russland i så fall vender ryggen til Minsk-avtalene fra 2014 og 2015.

Den andre Minsk-avtalen slår fast at de to utbryterregionene skal få en spesiell status i en ukrainsk føderasjon, noe som er i tråd med Russlands interesser, sier han.

— Det betyr at områdene får beholde sine egne militser, at Russland får avgjørende innflytelse på hvordan de styres og i praksis dermed kan legge ned veto mot Ukrainas utenrikspolitikk, sier Hedenskog.

Aldri etterlevd

Les også:

Forsvarssjefen: Norge har en god dialog med Russland

Minsk-avtalene kom i stand under forhandlinger mellom Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike, og pålegger Ukraina å holde lokalvalg for deretter å utarbeide ny grunnlov som definerer hvilke områder som får selvstyre i Øst-Ukraina.

Ukraina har aldri etterlevd avtalene, noe Russlands viseutenriksminister Sergej Versjinin påpekte i Sikkerhetsrådet torsdag.

— Ukraina nekter hardnakket å implementere bestemmelsene i Minsk-avtalene. Ukrainas representanter kommer stadig opp med nye unnskyldninger for hvorfor de ikke vil etterleve avtalene, sa Versjinin.

Ukrainske myndigheter hevder på sin side at det er umulig å etterleve Minsk-avtalene på grunn av sikkerhetssituasjonen som har rådet siden 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya.

Med kravet fra Dumaen som nå ligger på Putins bord, øker imidlertid presset på den ukrainske regjeringen.

Kan gi fordeler

Les også:

Unge Venstre: HIV, ADHD og cannabisbruk må ikke diskvalifisere ungdom

Dersom Putin faktisk anerkjenner Lugansk og Donetsk som selvstendige stater, kan det også innebære visse fordeler for Russland. Landet vil da kunne inngå bilaterale avtaler med de to statene og etablere militært samarbeid og baser der, slik de har gjort i de to utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia.

Les også: Forsvarsministeren avlyser reise til sikkerhetskonferanse

— Man kan også oppfordre separatistlederne til å be om «fredsbevarende russiske styrker», noe som innebærer at Russland åpent kan sende inn samme type styrker som nå står ved grensen, sier Hedenskog.

Tjener uansett

Ifølge forskningsleder Carolina Vendil Pallin ved Totalförsvarets forskningsinstitut i Sverige, kan Putin tjene på Dumaens krav, uansett om han etterkommer det eller ikke.

Han kan anerkjenne Lugansk og Donetsk som selvstendige og si at det er et resultat av kravet fra demokratisk valgte representanter i Dumaen, konstaterer hun.

— Eller han sier at han vil føre prosessen med Minsk-avtalen videre, noe som får ham til å framstå som moderat og pragmatisk, sier Vendil Pallin.