Det eneste håpet en av soldatene uttrykker, er at samtalene i Genève nettopp ikke vil endre noe, verken i den ene eller den andre retningen.
– Jeg tror ikke disse samtalene vil gjøre det verre, sier den 29 år gamle soldaten Mykhajlo.
Ikledd skuddsikker vest og hjelm fra militæret går han gjennom grøftene som er gravd i byen Avdiika, like nord for storbyen Donetsk, som russiskvennlige separatister har kontrollert siden 2014.
Samme år annekterte Russland den ukrainske Krim-halvøya, og helt siden da har ukrainske soldater kjempet for å gjenerobre de østlige områdene av landet, Donetsk og Luhansk, uten at situasjonen har endret seg nevneverdig.
Over 13.000 mennesker er ifølge FN-anslag drept, mens 1,5 millioner mennesker er fordrevet, ifølge den amerikanske tenketanken Council on Foreign Relations.
Storpolitisk spill
Mens Mykhajlo og hans kolleger patruljerer frontlinjen, har det de siste ukene foregått et storpolitisk spill som har ført Ukraina til toppen av nyhetene. Diplomatiet har vært på høygir, og et vell av eksperter har analysert situasjonen og vurdert hvorvidt det er reell fare for en russisk invasjon i Ukraina eller ikke.
Russland avviser at dette er planen, men ved å mobilisere rundt 100.000 russiske soldater ved den ukrainske grensen, har landet likevel sendt et urovekkende budskap om hva landet er i stand til. Eksperter er ikke i tvil om at det er ment å fungere som et forhandlingskort – eller avskrekking.
Før jul la Russland fram en rekke krav og forslag om hvordan landet mener konflikten kan løses, deriblant det som framstår som et absolutt krav om at Ukraina aldri kan bli Nato-medlem. Kravet er bastant avvist både av Ukraina selv og vestlige land. Et ukrainsk Nato-medlemskap synes uansett å være i det blå.
Russisk initiativ
Samtidig ba russerne om forhandlinger innen kort tid, og mandag møttes amerikanske og russiske diplomater til samtaler i Genève.
Forventningene til hva møtet skal føre til, er i forkant skrudd kraftig ned både på russisk og amerikansk side, og ved frontlinjen er det ikke annerledes.
– Jeg tviler på at noe vil bli annerledes, sier Mykhajlo og viser til at tidligere forhandlinger ikke har fått slutt på krigen.
Soldatens håp er at det ikke vil bli verre, men samtidig frykter han hva president Vladimir Putin pønsker på – uansett hva som skjer i Genève.
– Når det gjelder Putins politikk, så er det en annen sak. Den vil ikke endre seg. Garantier om å ikke bli medlem av Nato vil aldri stanse ham ettersom han ønsker å vende tilbake til Sovjetunionen i versjon 2.0, mener Mykhajlo.
Mer spent enn på lenge
Europeiske politikere vurderer at forholdet til Russland nå er mer anspent enn det har vært på flere tiår. Kravet fra vestlig hold er at russerne trekker styrkene sine tilbake fra den ukrainske grensa. Svaret fra Moskva er at styrkeforflyttingen kun er en rutinemessig utplassering.
USAs president Joe Biden har advart om at en russisk invasjon i Ukraina vil få alvorlige følger. Blant tiltakene som vurderes, er å utestenge Russland fra det globale banksystemet, slik USA har sørget for at Iran er. Det vil ha store økonomiske konsekvenser for landet og ramme investeringer og handel med omverdenen.
Et annet tiltak er å stanse russisk gasseksport til Europa gjennom den nybygde rørledningen Nord Stream 2.
– Tenner på verden
USAs utenriksminister Antony Blinken har anklaget Russland for å fyre oppunder konflikten ved å fremme kravene som nå ligger på bordet i Genève. Han har også sagt at samtalene først og fremst kommer til å dreie seg som Russlands «aggresjon mot Ukraina».
Soldatene i Ukraina merker opptrappingen på sin måte.
Les også: Den militære oppbyggingen har skapt stor fallhøyde for Russlands president, skriver Oddmund Hammerstad.
– Fienden avfyrer hele tiden provoserende skudd, sier soldaten Dmytro (29) og legger til at separatistene bruker bombekastere og maskingevær.
Ifølge Mykhajlo har separatistene flyttet militært utstyr i langt større grad de siste månedene enn før.
– Vi er klare. Vi kan stanse fienden, fastslår han.
Anklages for løftebrudd
Blinken har spilt ballen over til russerne og sagt at det er de som avgjør om samtalene i Genève vil bli vellykket. De to delegasjonene ledes av henholdsvis USAs viseutenriksminister Wendy Sherman og Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov.
I tillegg til å kreve at Nato ikke lar flere tidligere Sovjetstater bli medlemmer, vil Moskva at USA lover å ikke etablere nye militærbaser i land som var en del av Sovjetunionen. Russland har i årevis anklaget Nato for å ha brutt et løfte om ikke å ekspandere østover, som ble gitt da den kalde krigen var over.
– Fordi vi kjenner fienden vår, er jeg 100 prosent sikker på at samtalene ikke vil være til vår fordel, sier Mykhajlo.
– Og selv om de blir enige om noe, så er avtalene med Russland aldri verdt papiret de ser skrevet på, mener soldaten.
