Etterretningsekspert: – Propagandaen internt er massiv i Russlands kaserner

Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole sier til Forsvarets forum at Russland sender store mengder soldater i ilden på frontlinjene i Ukraina, og at et forholdsvis høyt antall har endt som «kanonføde».

– Ukraina hevder at rundt 17.000 russiske soldater er drept. Hvis man forsiktig skal anslå halvparten av dette, altså 8000-10.000 drepte russere, så er det likevel et høyt tall i løpet av fire uker, sier Røseth og legger til at kilder oppgir 25.000-30.000 sårede blant de russiske styrkene. Opptil 1000 russere kan være tatt som krigsfanger.

Russland har gitt begrenset informasjon om eget tap av personell i krigen i Ukraina. Ifølge en nylig artikkel i The Guardian, oppgir Russland at 1.351 av deres egne soldater har mistet livet i kampene.

– Soldatindividet synes ikke å være verdsatt på samme måte som i vestlige land. Dette gjenspeiler ikke minst sovjettidens holdninger, sier etterretningsekspert Tom Røseth.

Les også: Folkerettforsker om våpen til Ukraina: – Norge driver et høyt spill

Et begrep som har røtter tilbake til gulagene, tvangsarbeidsleire og straffekolonier i Sovjetunionen, er den brutale ukulturen dedovsjina, der unge soldater regelrett mishandles av medsoldater og offiserene stilltiende godtar at det skjer. Som Aftonbladet skriver, er dedovsjina fortsatt et problem i russiske styrker.

Minoriteter

Vladimir Putin beskyldes for å bruke soldater med etnisk minoritetsbakgrunn som «kanonføde» i krigen i Ukraina, skriver nettstedet iNews.

Dokumentasjon fra frontlinjen og lister over falne russiske soldater i Ukraina, skal ifølge iNews, vise at etniske minoriteter fra fjerne deler av Russland, det vil si tidligere sovjetstater, rager høyt på statistikken over drepte og sårede. Et av områdene skal være nordlige Kaukasus, der befolkningen overveiende er muslimsk.

Kronikk

Putin forsto ikke hva slags krig han utløste, og hvilke krefter han satte i sving

The Guardian viser til kilder som beskriver massebegravelser av falne soldater i regioner i utkantene av Russland. Idet krigen er gått inn i sin andre måned, rapporterer lokale medier at russiske republikker fjernt fra Kreml har lidd uforholdsvis store tap i konflikten gjennom at de får innbyggere hjem i kister.

– Det begynner å fremstå klart at mange av soldatene som dør, er fra fattige republikker med etniske minoriteter, som Burjatia, Kalmykia og Dagestan, sier Pavel Luzin, en russisk militærekspert, ifølge The Guardian.

Røseth kjenner ikke til at det skal være flest med etnisk minoritetsbakgrunn blant de falne russiske soldatene. Han sier tvert i mot at Russland rekrutterer til sine militære styrker fra de fleste etniske grupper i befolkningen, men gjerne fra lavere sosioøkonomiske samfunnslag.

– Kontraktsbefalet, som det er mest av, er rekruttert fra hele Russland. I tillegg har de vernepliktige og reservister.

Spisse ende

Røseth viser til at invasjonen av Ukraina som startet fra slutten av februar foregikk på en rekke ulike fronter og at de russiske styrkene er sendt fra ulike avdelinger i eget land.

– De ulike russiske militærdistriktene har fått tildelt hver sin teig. Mange av de drepte russiske soldatene frem til nå er fra «den spisse ende», altså topptrente soldater som ble satt inn i første del av invasjonen. Blant annet store deler av en marineinfanteribrigade.

En rekke medier har de siste ukene meldt om russiske soldater som er uvitende om at de faktisk skulle delta i en krig.

Nyheter

Støre snakket med Putin: – Klare meldinger begge veier

– Dette har jeg også fått bekreftet fra kilder, at ukrainere selv erkjenner at de skyter på en del soldater som er uerfarne og ikke vet hva de går til.

I henhold til lover skal ikke russiske vernepliktige sendes ut av landet, men det har likevel skjedd i Ukraina, sier Røseth.

– Propagandaen internt er massiv i Russlands kaserner. På lavt nivå får den enkelte soldat lite informasjon om operasjonen de skal delta i. Dette har sammenheng med at den militære ledelsen er veldig opptatt av operasjonell sikkerhet, så det overrasker meg ikke, sier Røseth og legger til at fryktkultur også gjennomsyrer Russlands forsvar.

Militær-patriotisk

Amerikanske Center for Strategic and International Studies (CSIS) skriver i en analyse fra september 2020 at programmer for å forme ungdom til idealborgere var vanlige både i sovjettiden og tsartiden. En moderne inkarnasjon ble pustet liv i på starten av 2000-tallet. Initiativet akselererte da Putin tiltrådte sin tredje periode som president og han erklærte i sitt mai 2012-dekret at militær-patriotisk utdanning har topp prioritet.

Det kanskje mest synlige eksempelet på Russlands fornyede innsats for å fremdyrke militær-patriotisk oppdragelse er forsvarsdepartementets «ungdomshær», kjent som Junarmija. Etablert i 2016 og beskrives gjerne som en hybrid versjon av speiderbevegelse og program for å trene reserveoffiserer.

En hvilken som helst ung russer i alderen 8-17 år kan innlemmes i Junarmija, som er representert i alle 85 territorier i den russiske føderasjonen, såvel som i Armenia, Kasakhstan, Hviterussland, Kirgisistan, Transnistria og Aserbajdsjan. Per august 2020 var medlemstallet på 718.000, opp tretti prosent fra året før.

Massemobilisere

Ifølge CSIS illustrerer den militær-patriotiske måten å utdanne befolkningen på, at Russlands toppledere prioriterer høyt dette som del av en større strategisk plan, ikke minst militært. Russlands militærdoktrine har helt spesifikt behovet for å styrke «den militær-patriotiske utdanningen av borgerne» som et middel for å bygge opp og utvikle landets militære styrker.

Nyheter

Forsvarets forum nominert til årets magasin

Videre har russiske militære ledere, ifølge CSIS, gjentatte ganger bekreftet Russlands behov for å opprettholde en styrke av tilstrekkelig størrelse for å avskrekke fiender og i tilfelle storskala krig, være i stand til å inngå i en konflikt med en likeverdig motstander.

Dette kravet har drevet Russlands fortsatte avhengighet av verneplikten for å fylle rekkene, i tillegg til kontraktsbefalet sitt. CSIS konkluderer, ifølge artikkelen fra september 2020, at målet er å gjøre militærtjeneste attraktivt for potensielle rekrutter på kontrakt.

Samtidig må Russland aktivt kultivere støtte i samfunnet for å sikre at de har mulighet til å opprettholde størrelsen på militærstyrken og massemobilisere sivilbefolkningen ved en storskala konflikt.

– Nå prøver russerne alt de kan å rekruttere til sine styrker for å erstatte de tapte soldatene i Ukraina, sier Tom Røseth ved Forsvarets høgskole.