Folkerettforsker om våpen til Ukraina: – Norge driver et høyt spill

Det sier folkrettsforsker Cecilie Hellestveit til Forsvarets forum.

– Jeg må innrømme at Norge driver et høyt spill. De driver et høyere spill enn det jeg er komfortabel med. Ved at vi har besluttet å sende offensive våpen har vi brutt nøytralitetsprinsippet– i motsetning til om vi bare hadde sendt beskyttelses- og medisinsk utstyr, sier Hellestveit.

– Det er en stor forskjell på hva slags utsyr vi sender, fortsetter Hellestveit.

Hun er jurist og folkerettsekspert ved Folkerettsinstituttet.

Hellestveit mener at Norge dermed har gitt Russland økt handlingsrom for å utfordre norsk suverenitet på enkelte områder. Og det er ikke selvsagt at slik krenkelse vil nå terskelen for«angrep» i lys FN- eller Nato–pakten, mener Hellestveit.

Sender M72 til Ukraina

Det skjer som følge av at regjeringen i går besluttet at Norge skal sende 2000 panservernvåpen av typen M72 til Ukraina.

Les også:

Ikke ulovlig for nordmenn å kjempe for Ukraina

– Det er våpen som er enkle å ta i bruk og benyttes til å forsvare seg mot angripende pansrede kjøretøy. Forsvaret arbeider nå med å klargjøre og sende materiellet så raskt som mulig, sa forsvarsmininster Odd Roger Enoksen om beslutningen, ifølge NTB.

Ba om Nato-hjelp

Hellestveit mener norske myndigheter ved dette har tatt en beslutning som kan få følger for Norge.

Les også: Regjeringen om våpenstøtte til Ukraina: – Såpass begrenset at den ikke fører til at vi blir part til konflikten

Hun trekker en parallell til da et russisk bombefly krenket tyrkisk luftrom og Tyrkia skjøt ned et russisk fly under borgerkrigen i Syria.

– Da kalte Tyrkia på Nato og ba om militær bistand i lys av Natos paktens artikkel 5. Det ble avvist med grunnlag for at Tyrkia hadde blandet seg inn i en krig utenfor Natos område, og blant annet utstyrt en part med våpen.

– Så et eventuelt russisk angrep på norske mål utløser ikke automatisk støtte fra Nato?

– Nei, det gjør det nødvendigvis ikke, sier Hellestveit, som viser til at Norge ved våpenforsendelsen klart har brutt vilkårene for nøytralitet og blitt en medkriger på ukrainsk side.

–I noen grad svekker vi vår egen definisjonsmakt, og Russland får større definisjonsmakt på hvordan de vurderer vår status. Russland kan lettere trekke Norge inn mer direkte krigen. Den risikoen er prisen ved å sende våpen til Ukraina.

Ikke en part

Ikke alle er enig at den norske våpenforsendelsen til Ukraina legitimerer militære reaksjoner fra Russland. Førsteamanuensis i operasjonell rett ved Forsvarets høgskole, Camilla Guldahl Cooper, er ikke enig med Hellestveit at Norge er en «medkriger».

– Jeg mener at vi helt klart ikke er en part i en væpnet konflikt. Terskelen for å bli vurdert som det er langt høyere enn å sende disse våpnene til Ukraina, sier Cooper til Forsvarets forum.

Hun peker på at en eventuell russisk reaksjon må være forholdsmessig til handlingen de reagerer på. Det innebærer at Cooper sier at militære angrep mot Norge ikke vil være en proporsjonal handling fra Russland.

– I henhold til folkeretten skal man først forsøke mer fredelige løsninger slik som diplomatiske reaksjoner for å forhindre det man er kritisk til. Å sende russiske styrker til norsk territorium for å forhindre denne våpenforsendelsen ville for eksempel være et klart brudd på folkeretten, sier hun.

– Og alle handlinger må være for å stoppe en uønsket hendelse, og ikke for å ta igjen.