Krigen i Ukraina

Reddet livet med norsk trening

Fremmedkrigeren fra Japan takker sine norske instruktører for at han i dag lever og at han har to ben å stå på.

Stephan Pettersen JOURNALIST

Krister Sørbø fotograf

Publisert søndag 15. september 2024 - 06:00

For den japanske fremmedkrigeren «Munin» er den norske sanitetsutdanningen han fikk, grunnen til at han i dag har to ben. Kallenavnet «Munin» har han i likhet med mange av sine ukrainske kolleger hentet fra norrøn mytologi. Munin er en av ravnene til guden Odin.

Han er tettbygd, blid og nettopp utskrevet fra sykehuset. Han bestiller et glass med tradisjonell japansk Matcha-te og begynner å fortelle om det han har opplevd.

Før krigen hadde han en ukrainsk venn. Under den russiske invasjonen forsøkte vennen å flykte sammen med familien sin. Han ble drept da bilen de satt i ble beskutt av russiske soldater i nærheten av byen Tsjernihiv, nord i Ukraina.

Drapet gjorde Munin sint.

– Da bestemte jeg meg for å verve meg, sier japaneren.

Forsvarets forum har sporet opp noen av soldatene som har fått krasjkurs i grunnleggende soldatferdigheter og andre fagfelt og tatt med seg de norske metodene til slagmarken i Ukraina. Dette er deres erfaringer. Av hensyn til deres egen sikkerhet og trusselen fra russisk etterretning er flere av soldatene anonymisert. Dette er en av flere artikler, der Forsvarets forum har intervjuet ukrainske soldater om forskjellige aspekter ved treningen de har fått av nordmenn.

Putins spesialoperasjon:

Da Russlands president, Vladimir Putin, ga ordre om det han kalte en spesialoperasjon 24. februar 2022 og sendte enorme russiske styrker, stridsvogner og fly inn i nabolandet Ukraina, startet kappløpet om soldatene. For til tross for omveltende teknologiske fremskritt som droner og kunstig intelligens er det til syvende og sist menneskene som utkjemper krigen.

Alt fra spesialsoldater, leiesoldater og vernepliktige til «mannen i gata» og kriminelle møtes og kjemper om livet på slagmarken. Land som mener krigen i Ukraina utgjør et vendepunkt i verdenshistorien og må vinnes for at det samfunnet vi kjenner i dag skal bestå, har valgt å trene ukrainere til å kjempe for landet sitt.

Norge er et av dem og har planlagt å trene 4000 ukrainere i år. De går gjennom et femukers kurs, der de lærer helt grunnleggende soldatferdigheter, hvordan overleve så lenge som mulig, og hvordan de skal vinne over sine russiske motstandere.

Fremmedkrigeren fra Japan

Siden mars 2022 har Munin kjempet i Ukraina. Først i en luftbåren infanterienhet. Det var der han fikk utdanning som sanitetssoldat. Fordi de ukrainske instruktørene ikke var gode nok i engelsk, ble språkbarrieren for stor og utdanning i Ukraina vanskelig for den japanske fremmedkrigeren. Derfor ble han sendt til Norge for å få videreutdanning som sanitetssoldat. I dag tjenestegjør han i en annen avdeling.

– Hva synes du om opplæringen du fikk i Norge?

– Det er en av de beste opplæringene jeg har fått i min militære karriere, sier han.

Han begrunner det med at de norske instruktørene stort sett er ambulansepersonell, paramedics eller sykepleiere. De kjenner kroppens funksjoner og mekanismer, og det lærer de bort.

– De driver ikke bare drill, drill, drill, men sørger for at vi faktisk forstår hvorfor vi lærer det vi lærer, og hvorfor vi gjør som vi gjør, forteller soldaten.

– Treningen jeg fikk i Norge, reddet livet mitt, sier han og forteller om eksplosjonen som gjorde at han har tilbragt den siste tiden på sykehus.

Stirret døden i hvitøyet

Munin skulle fjerne miner for en evakueringsrute for sanitetskjøretøy da kollegaen hans utløste det han antar var en mine, men det kan også ha vært en granat sluppet fra en drone. Kollegaen ble drept momentant av eksplosjonen. Fragmenter og splinter rev gjennom kroppen til Munin. Ved siden av sin døde kollega ble han liggende på bakken. Han blødde kraftig fra bena.

– Jeg hørte eksplosjonen, og i samme sekund følte jeg en sterk smerte i det ene kneet og bena, husker han. Munin fikk også en kraftig hjernerystelse og mistet trolig bevisstheten et lite øyeblikk. Da han kom til seg selv, så han at buksene var fulle av blod. Han satt på turniké, et belte som strammes hardt for å stanse blødninger, på begge bena.

– Da så jeg kameraten min ligge på bakken. Kroppen hans var helt ødelagt.

Et lite øyeblikk sitter Munin taus på kafeen i Kyiv. Øynene blir blanke.

– Galskap, sier han for seg selv og rister på hodet.

Munin ropte på hjelp over sambandet, men ble ikke beroliget av svaret. Han forstod at hjelpen kunne være langt unna. En time etter at han ble såret, nærmet den hurtige reaksjonsstyrken seg ham.

– De var så nærme at vi kunne snakke sammen, men plutselig ble de tatt under tung beskytning av en russisk stridsvogn og utsatt for gassangrep. Jeg hørte at de ropte at de måtte trekke seg tilbake, sier han.

Etter hvert ble det også mørkt. Med mørket kommer de russiske dronene med termiske sensorer. De fanger opp varmesignaturer og eier natten på den ukrainske slagmarken. Det gjør det vanskelig å hente ut sårede.

– I verste fall kunne jeg bli liggende alene i ti timer før de kunne forsøke å få meg ut på nytt. Inni hodet mitt tenkte jeg bare «Faen! Jeg kommer til å miste benet.».

Munin samlet seg og hentet fram de mentale verktøyene han fikk fra nordmennene som trente ham. Det handlet om å holde hodet kaldt, tenke klart og ikke gi opp.

I stedet for å få panikk tok han kontroll over frykten.

Så kom han på den lille notatblokken, den han brukte under opplæringen i Norge. Han fant notater han kunne benytte i akkurat denne situasjonen. Noen enkle punkter som kunne redde benet hans.

– Det er ikke anbefalt, men kan gjøres om man vet hva man driver med og har kontroll på skaden, sier han.

Det Munin viser til, er å løsne turnikéen, så blodet strømmer til kroppsdelen under der den er festet. På den måten holder man «liv» i vevet under skadestedet. Dersom en turniké sitter på lenge, kan det gi permanente skader. Det er risikabelt. Dersom blødningen ikke er stanset skikkelig og man løsner turnikéen, risikerer man å blø i hjel.

Munin sto overfor et dilemma. Skulle han løsne turnikéen og risikere å blø i hjel, eller skulle han beholde den stramt på og risikere å miste benet?

Han bestemte seg for å stole på egne kunnskaper.

Sakte løsnet han turnikéen, klar til å stramme til dersom det begynte å blø på nytt. Han kjente en enorm lettelse da han så at blødningen var stanset, og at benet kunne reddes.

For Munin tok det rundt tre timer før den første hjelpen fra den hurtige reaksjonsstyrken kom til stedet. Ikke før neste morgen kunne de evakuere. Takket være behandlingen han lærte i Norge, og en god dose smertestillende kunne han ta seg ut av området for egen maskin.

– Ikke bare reddet jeg mitt eget liv med behandlingen jeg lærte i Norge, men det reddet også benet mitt, sier Munin.

Fakta om det norske bidraget:

Norge er et av landene som sender instruktører til Storbritannia. Våren 2024 har Norge så langt gjort dette i fem omganger, og den sjette startet i sommer. Hver kontingent har rundt 130 norske instruktører som utdanner omtrent 800 ukrainske soldater.

Parallelt med Interflex, der den gjengse ukrainer trenes opp til å bli soldat, driver Norge flere kurs der ukrainske soldater får dybdekunnskap på noen fagfelt. Norske instruktører lærer opp ukrainske eksplosivryddere i Litauen og holder kurs innen sanitet, skarpskyting og lagførerutdanning i Norge. Disse kalles operasjon Gungne, som i norrøn mytologi er spydet til Odin. Det treffer alt han sikter på, og vender alltid tilbake til hånden hans.

Det norsk-ukrainske samarbeidet har mange henvisninger til norrøn mytologi. Også blant de ukrainske soldatene er norrøn mytologi populært. Mange har tatovert norrøn skrift og symboler på kroppen og bærer patcher med vikinger og kamprop på uniformen Så langt har flere tusen ukrainske soldater fått opplæring av norske instruktører i England. Kombinert med utdanningen i Norge planlegger Forsvaret å utdanne 4000 ukrainske soldater i 2024.

– Ukraina har stort behov for soldater. Trening og opplæring er helt sentralt for den videre forsvarskampen, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet Anne Marie Aanerud (Sp).

– Vi er gode!

De gode tilbakemeldingene fra de ukrainske soldatene kommer ikke overraskende på hærsjef Lars Lervik.

– Dette sier jeg ikke for å være kjepphøy, men det korte svaret på det er at vi er gode!

Det samme hører de fra andre allierte som trener i Norge sammen med Forsvaret. Forsvaret trekker på lærdommer fra mange år i operasjoner som Afghanistan, Irak og Jordan.

– Vi begynner faktisk å få en del erfaring og kunnskap på dette området, sier han.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.