Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim
har jobbet for Etterretningstjenesten
i Bosnia og Irak:
«Kan vi ikke forsvare oss,
er all annen politikk overflødig»
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bård Ludvig Thorheim husker veldig godt ei jente som bodde i nærheten av ham i Bosnia. Hun var kanskje ti–tolv år. Hun fortalte om hvordan motstanderen hadde drept det meste av familien hennes. De satte hodet til faren på en påle utenfor huset for å vise hva som skjedde med deres fiender.
– Bosnia lærte meg hvor mye fælt du kan oppleve i krigs- og konfliktområder, sier Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim.
– Folk hadde høy utdanning og grei økonomi. Likevel ble landet slitt i stykker. Det gjorde veldig inntrykk på meg. Dette sier jeg fordi jeg merker at når jeg snakker med unge folk i dag, så er dette med krig og konflikt veldig fjernt. Jeg er så heldig at jeg vokste opp i en generasjon hvor vi hadde tidsvitner som inviterte oss inn på rabarbragrøt og fortalte om hva de opplevde under krigen.
Forsvarets forum har kartlagt de 169 valgte stortingsrepresentantene. Hvem har gjennomført førstegangstjeneste? Hvem har vært i utenlandstjeneste? Hvem har jobbet i Forsvaret eller forsvarssektoren? Og hvem har vært i utenriks- og forsvarskomiteen?
Vi fant blant annet ut at minst 41 av 169 stortingspolitikere har gjennomført førstegangstjeneste.
En av dem er Bård Ludvig Thorheim.
Fra luft til hær
Faren til Thorheim var i Luftforsvaret. Selv ble han hærsoldat og tok grunnleggende befalsutdanning. Og mens han studerte, ble han med i HV016.
– Jeg var i spesialavdelingen i Heimevernet. Det var fordi jeg savnet det operative forsvaret, sier Thorheim.
Han skulle komme tilbake. I 1999 gikk han Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Der tok han serbokroatisk språk. Thorheim ble rekruttert til å drive med Human Intelligence. Det går ut på å skaffe seg kilder i et operasjons-område og så utvikle de kildene til å gi sensitiv og viktig informasjon. I 2000 hadde han sitt første oppdrag i Bosnia.
Etterretningstjenesten
Så fulgte mange år hvor han jobbet for Etterretningstjenesten, hovedsakelig i krise- og konfliktområder.
– Før jeg stilte til Stortinget, fortalte jeg ikke noen om bakgrunnen min, men den har formet meg som menneske og politiker. Derfor synes jeg det er viktig at offentligheten skal vite. Samtidig vil jeg ikke røpe operasjonelle detaljer. Jeg har nevnt Bosnia og Irak som eksempler på hvor jeg har vært. Jeg var i Irak rundt invasjonen i 2003, men jeg har jobbet andre steder også, sier Thorheim.
– I Forsvaret fikk jeg et veldig stort ansvar i ung alder, som jeg ikke ville fått noen andre steder. Etterretningstjenesten er sånn at man ikke er bundet av så mange regler. Man gjør det som fungerer, og de valgte å sende meg ut på tross av ung alder.
– Hva tenker du blir viktig for Forsvaret i Norge i årene som kommer?
– Vi må ta inn over oss hvor farlig utviklingen i verden er. Det er veldig ugunstig for Norge at maktforholdene endrer seg så raskt og drastisk. Mer autoritære land får mer makt, og de landene vi deler verdier med, får mindre makt. Det setter oss i en veldig skvis. Det er helt avgjørende at vi fortsetter med styrkingen av Forsvaret, sier han.
Offentlig debatt om hvilke ressurser og kapasiteter Forsvaret skal ha, er noe Thorheim ønsker velkommen. Han mener politikernes rolle er å lytte til og kritisk vurdere de fagmilitære rådene, og sette rammene.
– Forsvaret må selv ta ledelsen på hvilke kapasiteter vi skal ha. Vi kan ikke ha en folkeavstemning hver gang vi skal kjøpe noe. Og det leder meg over til noe jeg er opptatt av, og det er forsvarsvilje. Nå har vi veldig få som gjennomfører førstegangstjenesten. Det gjør at mange ikke har et forhold til dette med forsvarsvilje. Og vi ser mange eksempler på at små nasjoner klarer å stå imot den største militærmakt bare de har vilje til det. Så vi må ha en sterkere forsvarsvilje, og det er også et politisk ansvar at vi snakker opp Forsvaret og dem som er der. Og at vi alle har et forhold til at det er en viktigere jobb enn det meste andre her i landet. Kan vi ikke forsvare oss så er all mulig annen politikk overflødig.
