Senterparti-politiker
Bengt Fasteraune
har vært nesten
et kvart århundre
i Forsvaret:
«Når det gjelder forsvar,
er «hands on»-kunnskap
svært viktig»
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hærmannen Bengt Fasteraune startet i Forsvaret i 1983. Der ble han helt til han var oberstløytnant og ble ordfører i Dovre kommune i 2007. Han var del av den siste sikringstroppen som var på Nato-basen i Bodø, og han var sjef for utdannings- og utviklingsavdelingen til Heimevernet på Dombås.
– Jeg har vært innom forskjellige typer tropper, alt fra 12-tropp til geværtropp til mekanisert tropp til støttekompani til geværkompani, sier han.
Forsvarets forum har kartlagt de 169 valgte stortingsrepresentantene. Hvem har gjennomført førstegangstjeneste? Hvem har vært i utenlandstjeneste? Hvem har jobbet i Forsvaret eller forsvarssektoren? Og hvem har vært i utenriks- og forsvarskomiteen?
Vi fant blant annet ut at minst 41 av 169 stortingspolitikere har gjennomført førstegangstjeneste.
En av dem er Bengt Fasteraune.
– Jeg mimrer litt når jeg ser på kompani Lauritzen, sier han.
– Det var jo mye sånn vi rekrutterte ledere og fikk fram det beste i folk. Å sørge for mestring, å sørge for at folk klarte nye oppgaver og kanskje beveger seg ut i et landskap de ikke har vært i nærheten av å være før. Det er kanskje det som jeg personlig sitter igjen med. Og ikke minst de folkene som kanskje ble sett på en annen måte da de kom til Forsvaret og fikk lov til å utfolde seg litt.
Britisk fartøy
Han trekker også frem tiden i Bodø.
– De beste minnene for meg er da jeg var på tropps- og kompaninivå. Det synes jeg var utrolig givende.
Han forteller om den gangen de skulle på vinterøvelse og skulle flytte hele kompaniet over på et britisk fartøy.
– De hadde underoffiserskorps. Jeg var løytnant og vant til å jobbe og bli møkkete på fingrene. Vi skulle laste opp på skipet, men da fikk jeg klar beskjed at som løytnant så hadde jeg ikke noe på det dekket å gjøre, det var det sersjanten som skulle gjøre. Så jeg måtte bevege meg opp i offisersmessa og vente til det var klart.
– Nå har jo vi fått et spesialist-korps i Norge også, men jeg tror ikke det er slik det var der. Vi var i alle fall med soldatene hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange døgn jeg har ligget ytterst i et telt og fryst. Og det er klart at når du kom ut av teltet og primusen var slukket og kamuflasjedrakten var helt stiv etter at du var gjennomsvett dagen før og du var langt ute på vidda og det var 25 kuldegrader: Da hendte det at du lurte på om du hadde valgt det rette.
Styrke Heimevernet
– Hva blir det viktigste forsvarspolitisk de neste årene?
– Å bygge opp et sterkt nasjonalt forsvar igjen, som kanskje også er tuftet på verneplikt. Da jeg startet, så var det et rent mobiliseringsforsvar. Og så ble det mer profesjonalisering og et mye større internasjonalt engasjement. Jeg tror vi må ha en kombinasjon. Vi må styrke Heimevernet som breddeorganisasjon, og så må vi bygge opp et sterkere vernepliktsforsvar som vi kan kombinere med dem som har lengre erfaring, sier Fasteraune.
Han kom inn på Stortinget i 2021 og er også medlem i utenriks- og forsvarskomiteen.
– Det er en utfordring for Stortinget i dag at færre har bakgrunn fra Forsvaret. Når det gjelder forsvar og beredskap, så er «hands on»-kunn-skap svært viktig. Her har vi ikke råd til å bomme.
