– Det er et mørke i ham

– Mannen jeg møtte i 2019 var en morsom, rolig fyr du gjerne kunne tatt en øl med. Nå er han beinhard. Det er et mørke i ham, sier Simon Shuster.

I sin nye bok «Spilleren – På innsiden av invasjonen som rystet verden og gjorde Volodomyr Zelenskyj til en leder» forteller Simon Shuster om hvordan Ukrainas president håndterte det å være landets leder under en krise.

Shuster har rapportert fra Russland og Ukraina i 15 år, mesteparten av den tiden som korrespondent for Time Magazine.

Shuster har fulgt Zelenskyj siden 2019. Han forteller at Ukrainas president har endret seg dramatisk de siste årene.

Ville vise seire

Da Russland invaderte Ukraina februar 2022, hadde Zelenskyj et godt forhold til sine militære ledere, forteller Shuster.

–  Han lot dem ta alle strategiske avgjørelser. Alt han spurte om var hva de trengte. Zelensky tok seg heller av diplomatiet, sier førstegangsforfatteren.

Forfatteren sier at Zelenskyj ble mer selvsikker i sine evner som en militær leder to-tre måneder ut i invasjonen og utviklet egne prioriteringer rundt hva som måtte skje på slagmarken.

Fremgangsmåten hans var annerledes enn generalenes. De hadde en analytisk og metodisk tankegang, mens den ukrainske presidenten var motivert av det å vise seiere, sier Shuster.

–  Han ville ha kart som raskt endret seg i Ukrainas favør. Dette var viktig for ham med tanke på diplomatoppdraget. Han trengte å vise de allierte at våpnene de ga Ukraina hadde en effekt, sier den tidigere korrespondenten.

25.000 våpen til sivile

Zelenskyj ble aldri paralysert av kaoset eller størrelsen på utfordringene, ifølge Shuster. Han sier Zelenskyj i begynnelsen av den russiske invasjonen klarte å ta avgjørelser raskt basert på intuisjon.

– Han hadde ingen erfaring eller data å lene seg på, men det stoppet ham ikke fra å ta avgjørelser raskt. En av Zelenskyjs medhjelpere kalte ham en «avgjørelsesgenerator», sier Shuster.

En av disse avgjørelsene var å åpne politiets våpenlagre for befolkningen.

25.000 våpen ble levert ut til sivile ukrainere, noe som skapte trøbbel i Kyiv fremover, sier Shuster.

–  Om folk ble skremt av noe, så skøyt de. Folk døde som et resultat av dette, sier han.

Hatet Ukrainas posisjon

Forfatteren beskriver Zelenskyj som en mann med sterk vilje som er impulsiv og emosjonell. Analyser, data og dype refleksjoner driver ikke Ukrainas president. Om Zelenskyj har bestemt seg for noe, holder han på det til det punktet at om man forsøker å endre meningen hans, blir man dyttet vekk.

Les også:

Jakten på de døde

–  Han er veldig sta, og hater å bli skøvet rundt. Om man vil ha han til å ikke gjøre noe, bør du presse ham til å gjøre det. For å ta igjen, vil han da ikke gjøre det, sier Shuster.

Zelenskyj hatet posisjonen og størrelsen Ukraina hadde på det geopolitiske kartet før krigen, sier forfatteren. Etter en samtale med daværende president i USA, Donald Trump, hadde Zelenskyj ifølge en av rådgiverne hans en følelse av at Trump ikke snakket til ham som en likeverdig.

Zelenskyj sa «Hva faen? Jeg er også en president», og rådgiveren hans svarte «Du er president i Ukraina, mens Trump er president i USA. Dere er ikke likeverdige».

– Det var vanskelig for Zelenskyj å akseptere. Han krever respekt. Selv om Ukraina er i en svak posisjon militært og økonomisk, hater han å bli behandlet som en brikke i stormaktenes spill. Dette har formet hans forhold med Russland, USA og andre land i Europa, sier Shuster.

Heller død enn feig

Shuster sier at Zelenskyj ble rådet til å forlate Ukraina og Kyiv da Russland invaderte, siden han sannsynligvis ville være et mål.

Dette rådet fulgte ikke Ukrainas president, ettersom skammen ved å rømme var større enn frykten for å dø. I tillegg hadde Zelenskyj sagt i ukesvis at han ikke ville flykte.

–  Om han da satte seg i et helikopter og fløy vekk, ville den skammen følge ham livet ut. For alle han har kjent, hele Ukraina og i den ukrainske historien ville han vært kjent som en feiging. Psykologisk var dette mer skremmende for ham enn døden, sier Shuster.

Det at Zelenskyj ble igjen i hovedstaden, mener forfatteren stemmer overens med personligheten hans og ønsket om å bli elsket.

Shuster tror dette har noe med hans tidligere liv som komiker å gjøre, og at Ukrainas president har fått en avhengighet til applausen og bekreftelsen fra publikum.

–  Om han får en negativ reaksjon, sårer det ham dypt, sier den tidligere korrespondenten.

På spørsmål om Zelenskyj har noen spesielle særpreg, forteller Shuster følgende:

– Hukommelsen hans er håpløs. Han er en person som virkelig lever i øyeblikket. Han tenker ikke veldig langt inn i fremtiden, og han reflekterer heller ikke særlig over fortiden.

Kommentar

Krigstrette demokratier?