Forsvarets forums påskekrim er basert på løgn, overdrivelser, feltrykter, dårlig hukommelse og informasjon tatt ut av kontekst. Den er dessuten inspirert av Medier24s påskekrim om Gard Steiros forsvunne favorittkopp.
– Se her! utbryter en av Forums journalister entusiastisk.
– Se hva jeg fant!
Resten av redaksjonen kommer løpende og stiller seg rundt skjermen på skrivebordet. I nettleseren er en artikkel fra Barents Observer, en nettavis med hovedsete i Kirkenes som dekker nordområdene.
På et bilde i avisen står sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter Rune Andersen.
Det tar litt tid før vi skjønner hva vi ser på. Viseadmiralen går nesten i ett med snøen i bakgrunnen. Årsaken er åpenbar: Han har på seg en uniformsjakke med Forsvarets nye vinterkamuflasje.
Den hvite jakken med grå flekker er så godt som usynlig i norsk vinterlandskap.
Hvorfor har kontreadmiral Andersen på seg jakken fra NCU? Ifølge forsvarssjefen skal uniformen først deles ut i Finnmark. Deretter skal avdelingene sørover få nye uniformer etter tur.
Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø er lengre ned på listen, og skal ikke ha fått utdelt NCU ennå. Her er det ugler i mosen.
Vi ringer Andersen.
– Dette er vel ikke noe å skrive om i Forsvarets forum? spør Andersen når vi konfronterer ham med at han er fotografert med NCU.
– Det var bikkjekaldt da jeg besøkte Kirkenes, og jeg fikk låne jakken da jeg satt bakpå en snøscooter. Jeg hadde den på meg i maks 20 minutter.
Er Andersen til å stole på? Har ønske om å kunne bevege seg usynlig blant snøfonnene i Nord-Norge overvunnet det syvende bud? Dette må undersøkes.
En telefon til Barents Observer kan bidra til å komme til bunns i mysteriet.
– Husker dere intervjuet dere gjorde med Rune Andersen nylig?
– Ja, det husker vi godt. Det var spesielt kaldt den dagen, og Rune hadde glemt å pakke skikkelige vinterklær, svarer redaktør Thomas Nilsen.
– Husker du hva slags uniform han hadde på seg?
– Det jeg husker, er at han måtte låne en uniformsjakke av Audun Jørstad på Garnisonen i Sør-Varanger. Han ble tatt med på snøscooter i kulda, og trengte et ekstra plagg for ikke å fryse ihjel.
Vi legger på. Høres dette rimelig ut? Kunne en erfaren soldat som Rune Andersen glemme å ta med seg skikkelig yttertøy til Finnmark?
Vi slår oss ikke helt til ro med forklaringen. Kanskje er Thomas Nilsen med på forbrytelsen. Det kan være praktisk med god kamuflasje når man skal dekke mistenkelig russisk aktivitet ved grensen.
Men plutselig går noe opp for oss. Vi finner frem bildene fra kontoret til Wenneberg. Vi har fulgt et blindspor. Den hvite vinterkomuflasjen står igjen på kontoret. Kun den grønne sommeruniformen er stjålet.
Rune og Thomas snakker sant.
Etter det idiotiske blindsporet, er motivasjonen lav i redaksjonen. Hvordan skal vi noen gang finne ut av dette? Vi mangler et mulig motiv.
Journalistene legger hjernen i bløt og drodler opp noen nye mulige hypoteser, men det er ingen som virker plausible. Vi er avhengige av tips og et par dager etter blindsporet med Andersen, kommer nettopp dette.
Det ser ut til at det å bli mistenkt for tyveri, har satt tannhjulene i gang hos en viss operativ sjef. På en skurrete telefonlinje, drar Andersen på ordene. Det er tydelig at han har noe å si, men at han ikke vet hvordan han skal legge det frem.
– Jeg vil nødig anklage noen feilaktig, men for en tid tilbake overhørte jeg en viss sjøoffiser som snakket om nettopp de nye uniformene.
– Og det var mistenkelig, syntes du?
– Ikke i førstingen, men etter telefonen fra dere har jeg stusset litt. Både fordi Sjøforsvaret normalt bruker blå uniform, altså burde ikke de være så opptatt av NCU, og dessuten regner jeg med at Gore Tex-varianten inneholder mikroplast. Og vi vet vel alle hva sjef sjø tenker om plast, og særlig plast i havet. Nå vil jeg ikke si mer, men jeg vil anbefale dere å rette kikkerten mot Bergen.
Så legger han på.
Kan dette være stjernetipset vi har ventet på, motivet vi har lett etter? Kan sjef for Sjøforsvaret, selveste Oliver Berdal, ha stjålet uniformen som en slags protest mot miljøskadelige stoffer i tekstilindustrien?
Journalisten krysser fingrene for at han ikke kaster mobilen i dørken og skalker alle luker så fort han får høre hva samtalen gjelder.
– Berdal, jeg må bare spørre deg rett ut: Har du stjålet uniformen til Wenneberg?
– Splitte mine bramseil!
Det er ikke godt å si om kraftuttrykket kommer av at han er blitt oppdaget, eller om det kommer av ren overraskelse over en slik anklage.
– Du er på en fregatt, Berdal. Den har ikke bramseil. Kom igjen, ut med språket.
Den vanligvis så taleføre bergenseren er tilsynelatende månedbedotten, som de sier på hans kant av landet. Når han først finner igjen ordene kommer de som en foss.
– Himmel og de syv hav, hva skal jeg med uniformen til en landkrabbe? Jeg trodde det var opplest og vedtatt at jeg foretrekker den blå uniformen. Den er riktignok værbitt, men det skulle bare mangle etter årevis med tjeneste på MTB og i Kystvakten.
– Har ikke du hovedsakelig vært på ubåt da, Berdal? Det er vel ikke mye vær på innsiden av en Ula-klasse?
– Spiller ingen rolle det, vel! Den blå uniformen er jo flammehemmende, den matcher den vakre sjøen og alle vet at det hadde sett helt sløkket ut om jeg, sjef sjø, skulle gått rundt i uniformen til Wenneberg – eller en hvilken som helst hæruniform!
Han trekker pusten og sier det alle i Sjøforsvaret tenker, men få våger å si høyt utenfor orlogsstasjonens gjerder og utenfor fregattens skansekledning.
– Ingen i Sjøforsvaret vil bli forvekslet med grønne menn!
– Det er ikke derfor du er mistenkt, Berdal. Og den nye arbeidsuniformen er også flammehemmende, forresten. Uansett, du har kanskje hørt om Gore-Tex? Du vet kanskje at det inneholder polytetrafluoreten?
– Og hva så?
– Da vet du kanskje at dette stoffet brytes ned i svært liten grad? Se for deg mikroplast, bare enda verre. Vi vet alle at du har en miljøbevisst slagside. «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt» har du sagt. Er dette ditt lille, personlige bidrag? Var ikke havsøppel nok for deg, måtte du lade kanonene og erklære krig mot NCU?
PÅ RYDDER'N: Oliver Berdal rydder i fjæra.Foto: Joel Nziza, Forsvarets forum
Berdal blir stille et øyeblikk, før han puster hørbart lettet ut. Stemmen er blitt mild igjen når han svarer:
– Absolutt ikke. For det første ville jeg aldri erklært krig, jeg ville erklært sjøslag. For det andre vil uniformen til Wenneberg aldri komme i nærheten av sjøen, så det er ingen fare for at den kan forsøple det som gir selve livsgrunnlaget for mitt kjære sjøforsvar.
– Han er alltid velkommen om bord hos oss, men da ville vi ha sørget for at han ikke ville blitt mann over bord. Kanskje hadde han til og med tatt på seg en av våre blå uniformer. Såpass gem er sjefssersjanten, kjenner jeg han rett.
Journalisten må erkjenne at Berdals forklaring gir mening.
– Jeg beklager, Berdal. Vi stanger hodet i skotten her på kontoret. Vi skjønner ikke hvor den uniformen har blitt av. Jeg burde visst at du aldri ville tatt uniformen til en hærmann.
– Slapp av, en sjøoffiser kan ikke la seg affisere av sånt. Du kan ikke krysse havet ved å bare stå og stirre på vannet, som ordtaket sier. Klart du må ringe, når mistanken kommer rekende. Men for min del kan den uniformen bare bli hengende på kontoret i Oslo. Vi trenger ikke den slags her i den egentlige hovedstaden.
Journalisten beklager igjen og takker for samtalen. Gjerningsmannen har sklidd ut mellom fingrene våre igjen, sleip som en ål.
