I sitt hjem forteller Nygaard om optimismen etter Berlin-murens fall. Kaffe og kaker er satt fram på bordet, og 75-åringen sitter fremoverlent i sofaen. Sovjetunionen hadde gått i oppløsning og fanen for menneskerettigheter som ytringsfrihet ble hevet høyt. Det var tro på en ny vår der verdier ble sett som felles, som universelle, forteller Nygaard. Så kom de illevarslende signalene én etter én. Fra nittitallets attentater i forbindelse med utgivelsen av «Sataniske vers», en større splittelse mellom øst og vest – og terroranslagene 11. september 2001.
William Nygaard er vinner av Gunnar Sønsteby prisen 2019 for å være en «modig forsvarer av de grunnleggende verdier i vårt demokrati». Les mer om tildelingen og begrunnelsen her.
Og krigene; i Irak, Afghanistan, Syria og bombene over Libya.
– Optimismen er nå snudd. Delvis på grunn av sviktende politisk lederskap.
– Jeg er likevel overbevist om at veien til fredelig sameksistens er kritisk dialog, og ikke ved ondsinnet konfrontasjon.
Støtte i Oslo
Den tidligere forlagssjefen i Aschehoug og nåværende styrelederen i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN, ble forsøkt drept ved sitt hjem, etter all sannsynlighet som følge av å ha utgitt Salman Rushdies «Sataniske vers». At det nå er tatt ut siktelse på utenlandske borgere, og politiet utelukker andre motiv enn utgivelsen av boken, ser Nygaard på som en anerkjennelse. Han så hvordan et fåtall politikere støttet opp om beslutningen om å utgi boken.
Da den indiske forfatteren som hadde en dødsdom hengende over seg kom til Oslo i all hemmelighet i 1992, var det viktig for Nygaard å vise at Rushdie hadde støtte fra det politiske Norge.
– Men det var også politikere som ikke ville ha noe med saken å gjøre. Det var svært viktig å få politikere til å stille. Åse Kleveland visste at han kom og stilte, og Gudmund Hernes lot seg fotografere sammen med Rushdie.
– Det betydde mye for ham.
Prisen for trykking
William Nygaard mener at forlag i Norge ville gitt ut en like kontroversiell bok som «Sataniske vers» i dag. Like trygg er han ikke på politikeres tilstrekkelige vilje til å stå opp for ytringsfriheten på prinsipielt grunnlag, også når det koster. William Nygaard mener ikke at alle ytringer er like verdifulle. Han er likevel tydelig på at det er en farlig utvikling hvis vi er villige til å gi avkall på hardt tilkjempede verdier og rettigheter, av økonomiske hensyn eller i frykt for å tråkke enkelte på tærne.
– Jeg har stor sympati og forståelse for avgjørelsen til Vebjørn Selbekk om å trykke Muhammed-karikaturene.
– Det var riktig og viktig og i pakt med våre verdier, sier Nygaard om Selbekks beslutning da han var redaktør for Magazinet.
– Selv om han ikke var alene om det, ble han stigmatisert og måtte leve med politibeskyttelse. Det var ikke alle norske politikere som sto opp for ytringsfriheten da, sier Nygaard.
– Du vet kanskje hvem jeg tenker på?
– Jonas Gahr Støre?
– Ja, selv om han formulerte et forsvar ut fra sitt livssyn. Og han vil være uenig i min vurdering.
I et intervju med VG i 2017 fastholdt Jonas Gahr Støre at han ikke hadde noe å beklage i forbindelse med sin håndtering av karikaturstriden da han var utenriksminister.
– Jeg mener jeg tok ansvarlige valg. Vi forsvarte ytringsfriheten, og vi forklarte situasjonen i Norge til andre land, sa Støre, ifølge VG.
Jeg har stor sympati og forståelse for avgjørelsen til Vebjørn Selbekk om å trykke Muhammed-karikaturene
Den tidligere forlagssjefen er imidlertid klar på at det er bedre å trykke noe som kan oppfattes som provoserende, enn å vike i frykt for konsekvensene.
– Er du i tvil, er det ofte rett å trykke. Som forsvar mot selvsensuren.
Penger, ikke verdier
William Nygaard er skeptisk til det han mener er norske politikeres knefall for autoritært lederskap. Norge burde holde menneskerettigheter høyere enn ønsket om å få gode handelsavtaler i havn, eller på bakgrunn av det han mener er en misforstått lojalitet overfor stormakter og allierte – i en rekke spørsmål.
– Regjeringens behandling av Dalai Lama da han kom på besøk var skammelig. Det viser en servilitet overfor Kina.
– Spørsmål om ytringsfrihet og menneskerettigheter er konsekvent viktige. Det må være mer enn klisjeer på politisk nivå.
Mer overvåkning
Nygaard ser også med bekymring på en økende grad av overvåkning; som ved ønsket om et digitalt grenseforsvar og lagring av data fra nett-trafikk. Det kan føre til selvpålagte restriksjoner som vil svekke ytringsfriheten, sier Nygaard.
– I lojalitetens navn så har vi sviktet varsleren Edward Snowden, sier Nygaard om den tidligere ansatte i den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA som avslørte om masseovervåkning.
– Han kan ikke komme til Norge uten å bli arrestert og utlevert til USA.
Det er eksempler på at politikere har sviktet i sitt forsvar av liberale demokratiske verdier, mener Nygaard
Libya var feil
I 2017 satt William Nygaard i juryen som tildelte oberstløytnant Tormod Heier Ossietzkyprisen.
Han mener oberstløytnanten er et godt eksempel på en i Forsvaret som tar ytringsfriheten på alvor. Han har vært kritisk til norsk politikk overfor Russland, militære bidrag i Midtøsten og bombetoktene over Libya – selv om det har vært upopulært i deler av Forsvaret.
– I kraft av å være offiser har Tormod Heier hatt en evne til å sette ord på hvilken rolle forsvaret vårt skal spille i totalforsvaret, sier Nygaard og viser til at Robert Mood vant Fritt Ord-prisen.
– Det handler om å stille spørsmålet: «Hva er det egentlig vi kjemper for», sier Nygaard.
I likhet med oberstløytnant Tormod Heier, er Nygaard kritisk til Natos bombetokt over Libya. Beslutningen om å involvere seg var forhastet, i et ønske om å bidra i front som Nato-land, mener Nygaard.
Spørsmål om ytringsfrihet og menneskerettigheter er konsekvent viktige. Det må være mer enn klisjeer på politisk nivå.
– Hovedfeilen kom fra Sikkerhetsrådet, men vi burde stått i mot. I dag er det sterke synspunkter i opinion som mener beslutningen var feil (Libya-operasjonen, journ. anm), sier Nygaard.
I fjor kom rapporten om operasjonen i Libya. Der framkom det at norske myndigheter i liten grad hadde en forståelse av situasjonen i Libya før den endelige beslutningen om å gå inn i konflikten ble truffet. Det ble også konkludert at vedtaket om å involvere seg i Libya var innenfor folkeretten. Rødt var eneste partiet som var i mot norsk deltakelse.
– I Libya ser vi i ettertid at det nok ble begått feil både i Sikkerhetsrådet og ved USAs form for innblanding. Det førte til Norges svært uheldige bombetokter og krigshandlinger som Nato-land.
Ifølge Nygaard førte krigen i Libya, og først og fremst borgerkrigen i Syria til en migrant- og flyktningstrøm til Europa som har bidratt til å styrke høyrekrefters retorikk.
Han mener avgjørelsene til det internasjonale politiske lederskapet har ført til sterkere motsetninger.
– De ulike krigene har vært medvirkende til at det har blitt større rekruttering til ekstreme miljøer.
Reiser ikke til Iran
Den tidligere forleggeren har vært aktiv internasjonalt og reist mye for å følge opp forfulgte forfattere. Det har han ingen umiddelbare planer om å gi seg med. Det er likevel et land Nygaard ikke kan dra til fordi faren er for stor.
– Iran med sin fatwa (dødsdom, journ. anm), konkluderer Nygaard og viser til dødsdommen som ble utstedt av Irans åndelige leder ayatollah Ruhollah Khomeini i 1989 i etterkant av publiseringen av «Sataniske vers».
Alle som bidro til at boken ble spredt, var det rettferdiggjort å drepe, ifølge prestestyret i Iran. Drapsordren står i dag fortsatt ved lag.
Når han nå mottar Gunnar Sønsteby prisen 11. januar, er det på Akershus festning. Det er samme sted der regimet som felte dødsdommen over ham og andre, og som fortsatt holder den i hevd, leide lokaler for å feire den islamske revolusjonen i Iran.
– Det var jeg ikke klar over. Markerte de virkelig revolusjonsdagen på Akershus festning?
– Det er jo eiendommelig.
– Jeg må sette meg mer inn i avgjørelsen før jeg skal mene noe om den.
