Prisen for ytringsfrihet

​– Er du i tvil, er det ofte rett å trykke. Som forsvar mot selvsensuren. 

I Dagaliveien i Oslo forteller William Nygaard om Muhammed-karikaturer og «Sataniske vers». Forfatter Salman Rushdies bok (først utgitt i 1988) markerte startskuddet for konfliktene mellom de liberale demokratiene i vesten og deler av den islamske verden, forteller den tidligere forleggeren i Aschehoug. For rundt 25 år siden (1993) ble William Nygaard skutt tre ganger mens han var i hagen, få meter unna sofaen han nå sitter i.

William Nygaard er skeptisk til det han mener er norske politikeres knefall for autoritært lederskap. 
– Spørsmål om ytringsfrihet og menneskerettigheter er konsekvent viktige. Det må være mer enn klisjeer på politisk nivå, sier Nygaard i et intervju du kan lese her.

– Inkompetanse. At ikke det ble sett i lys av utgivelsen av boken er uforståelig. 

Han er strekt kritisk til at politiet ikke fulgte opp Iran-sporet i etterkant av drapsforsøket. 

– Rushdie-saken var et tydelig signal på at islamisme kunne få voldelige utslag, sier han om saken der flere utenlandske statsborgere nå er siktet i forbindelse med attentatforsøket.

Dødsstraff for bok

I kjølvannet av utgivelsen av boken «Sataniske vers», som ble ansett for å være blasfemisk overfor islam og spottende til profeten Muhammad, utstedte Irans åndelige leder ayatollah Ruhollah Khomeini, en «fatwa». Alle som bidro til at romanen ble spredt, hadde gjort seg skyldige i et overtramp som rettferdiggjorde drap, ifølge lederen av Iran.

– Det var viktig å komme det i forkjøpet. I stedet for å utsette, valgte vi å framskynde utgivelsen av boken i Norge, sier Nygaard.

I forbindelse med lanseringen av boken i Oslo april 1989, var det et stort politioppbud. Boken hadde allerede da skapt stor harme i deler av den muslimske verden og blant enkelte muslimer i vesten.

– Jeg angrer litt på at det var så mye politi tilstede under lanseringen. Jeg mener at ytringsfriheten er best tjent med å kjempes fram uten våpen i hånd, sier Nygaard.

Synlig bevis

Fredag 11. januar mottar William Nygaard det synlige beviset på at han er vinner av «Gunnar Sønstebys pris» 2019. Prisen er en statuett utført av Elena Engelsen Ung etter originalen «Mannen med sykkelen» av Per Ung. Originalen står i Karl Johans gate i Oslo, der Gunnar Sønsteby befant seg da tyske soldater marsjerte forbi 9. april 1940.

– Jeg mener at ytringsfriheten er best tjent med å kjempes fram uten våpen i hånd. 

Prisen skal synliggjøre «den person eller organisasjon som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de grunnleggende verdier i vårt demokrati, herunder holdt forsvarsviljen levende og bidratt til at vårt forsvar trygger landets frihet og uavhengighet» heter det i retningslinjene til minnefondet som deler ut prisen.

– Det er en pris for et kollektivt standpunkt, sier Nygaard.

– Å hoppe av etter at vi hadde utgitt Rushdies to tidligere bøker, ville være i strid med vår tradisjon.  Salman Rushdie var en høyst anerkjent internasjonal forfatter på Aschehoug, og «Sataniske vers» var en fornyelse av hans forfatterskap, sier Nygaard. 

I juryens begrunnelse for å gi prisen til William Nygaard heter det blant annet at:

«Gjennom de 25 årene som er gått siden attentatet har han utrettelig stått på barrikadene for ytringens kår. Ikke bare i kraft av å være en av landets viktigste forleggere, men som meget aktivt i nasjonalt og internasjonalt arbeid for ytringsfrihetsorganisasjonen PEN. Derfor er ikke årets Sønsteby-pris først og fremst en tildeling for å markere et attentat for 25 år siden. Den er like mye en hyllest til en aldri hvilende forkjemper for ytringsfriheten».  

Neste uke kan du lese et lengre intervju med William Nygaard.